Kunne du blitt venn med foreldrene til de som mobbet ditt barn?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om man kunne blitt venner med tidligere mobbere. Kunne du blitt venn med foreldrene til mobberne? Ville du tatt avstand fra de hvis dere var venner før mobbingen startet?

Anonymkode: 24434...227

[AnonymBruker]

Nei kunne ikke blitt venn med foreldre til mobbere, og ville og kuttet de ut. 
Jeg sliter med folk som ikke prioriterer oppdragelse av barna sine. 

Anonymkode: c1307...4bb

[AnonymBruker]

Nei 

Anonymkode: 89148...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Inspirert av tråden om man kunne blitt venner med tidligere mobbere. Kunne du blitt venn med foreldrene til mobberne? Ville du tatt avstand fra de hvis dere var venner før mobbingen startet?

Anonymkode: 24434...227

Vi var venner før mobbingen startet, og en liten stund inn i det (man tror jo gjerne at det kan hjelpe å snakke med foreldrene), men etter hvert klarte jeg ikke engang å se på det mennesket som har oppdratt den jævelungen og som ikke evner å sette grenser og ta tak i det, så vi har ikke noe vennskap lenger, det er så vidt jeg klarer å være høflig når jeg møter på vedkommende.

Anonymkode: 604ab...e27

[AnonymBruker]

Tror ikke det. For mye følelser.

Anonymkode: 1a07b...69a

[AnonymBruker]

Min mor endte faktisk opp med å jobbe med en av de verste mobberne i klassen min. De var ikke venner, men hadde et helt greit og vennlig profesjonelt forhold på jobb. Jeg hadde ingen problemer med det.

Anonymkode: d3e82...8b3

[AnonymBruker]

Kunne aldri blitt venner.

Jeg oppfører meg høflig i samme rom som dem, slipper noen pliktsvar, men slipper de ikke innpå.

Anonymkode: 3b414...3c0

[AnonymBruker]

Nei, vi har gode naboer før mobbingen, men da vi prøvde snakke med mor om hvordan datteren hennes behandlet vår datter ble vi så avvist at nå er jeg høflig, men kunne aldri vært venn med de. 

Anonymkode: 5c9be...e5a

[AnonymBruker]

Hvis de hadde gjort alt man kan forvente og mer til for å stanse mobbingen, og mitt barn ikke oppfattet det som ugreit, kan det vel hende jeg kunne det når mobbingen var forbi. Men tenker det er veldig lite sannsynlig. 

Hvis de hadde latt mobbingen skje uten mer enn halvhjertet forsøk på å stoppe det, eller mitt barn følte det minste ubehag ved at jeg hadde omgang med dem, hadde jeg selvfølgelig aldri hatt noe med dem å gjøre. Forstår også at det kunne vært vanskelig for mitt barn å si fra om. Så i praksis det er neppe noe som kunne skjedd. 

Anonymkode: ce0f9...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi var venner før mobbingen startet, og en liten stund inn i det (man tror jo gjerne at det kan hjelpe å snakke med foreldrene), men etter hvert klarte jeg ikke engang å se på det mennesket som har oppdratt den jævelungen og som ikke evner å sette grenser og ta tak i det, så vi har ikke noe vennskap lenger, det er så vidt jeg klarer å være høflig når jeg møter på vedkommende.

Anonymkode: 604ab...e27

 Samme her. Her ser de ikke at barnet gjør noe galt. Mener at vårt barn må tåle og godta mobbing og utestengelse om barnet sier ifra om ugrei oppførsel og ikke gjør som mobberen ønsker. 

Anonymkode: 0dfcb...b8f

[AnonymBruker]

Det kommer an på så mye. Hadde det vært folk som lyttet og ønsket å samarbeide så ja. Det er ikke alltid oppdragelsen som er feil hos barn som mobber. Det er en dynamikk i en gruppe barn, for det er sjelden det er et barn som mobber. Det er en gjeng rundt som støtter opp om den destruktive adferden. Mobbing overlever fordi andre ler, ser bort eller blir med. Stilltiende aksept er også støtte. Mobbing stopper sjelden ved å fokusere bare på individet. Det er gruppen, normene og reaksjonene rundt som avgjør om mobbingen får fortsette eller dør ut. I miljøer der krenkelser ikke stoppes, kan helt vanlige barn og voksne bli mobbere. Så det å tro at alt handler om oppdragelse er vel i beste fall naivt. 

 

Anonymkode: f3b34...b77

[AnonymBruker]

Hadde mamma blitt venn med noen av foreldrene til de som sørget for at min oppvekst var et helvete hadde jeg nektet å ha kontakt med henne mer!

Anonymkode: 4ce2f...c2d

[AnonymBruker]

Kunne ikke vært venn med slike foreldre, min erfaring som barn som ble mobbet og som mor til barn som aldri har opplevd mobbing så ser jeg tydelig at det er "noe" med de fleste foreldre som har barn som mobber. Fikk mye innsikt i dette når jeg var FAU og klassekontakt, fikk vite mer enn jeg ville. 

Min erfaring er at ingenting kommer av seg selv. Har aldri opplevd at gode foreldre som stiller opp og er det for barna sine har barn som oppfører seg slik, vi som er "på" har ikke barn som mobber. Så kommer det sikkert en smarting inn her og skryter av hvor fantastisk forelder hen er og har dessverre et barn som mobber, ok ingen regel er uten unntak men som oftest så er det noe "off" i hjemmet til en mobber.

Anonymkode: ecdf8...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

. 

Min erfaring er at ingenting kommer av seg selv. Har aldri opplevd at gode foreldre som stiller opp og er det for barna sine har barn som oppfører seg slik, vi som er "på" har ikke barn som mobber. Så kommer det sikkert en smarting inn her og skryter av hvor fantastisk forelder hen er og har dessverre et barn som mobber, ok ingen regel er uten unntak men som oftest så er det noe "off" i hjemmet til en mobber.

Anonymkode: ecdf8...d7e

Men jeg mener å ha lest at teoriene om at alle som mobber selv har hatt det fælt ikke alltid stemmer. At forskning viser at det ikke alltid er underdogen fra et vanskelig hjem som mobber.

 

Anonymkode: e3c11...d54

[AnonymBruker]

Jeg har verken barn som mobber eller er blitt mobbet, så vidt jeg vet, men tror dere det er min udelte fortjeneste?

Er det virkelig sånn at foreldre har all makt til å stoppe mobbeatferd hos barna sine? Husk at foreldrene ser gjerne ikke dette noen gang, det skjer når barna er på skolen eller i alle fall utenfor voksnes syns- og hørevidde. 

Hvordan kan foreldre vite om, for ikke å si stanse, at gutten deres sier «jævla homo» til klassekameraten og ler rått i flokken når noen plager ham i gymgarderoben? Eller når jenta deres blikker eller ignorerer den utsatte jenta i klassen mens hun går videre med resten av flokken?

Disse barna kan holde foredrag mot mobbing til en blank femmer, de kan all teorien. Alle barnebøker og barnetv-serier de så da de var små hadde god moral og historier om inkludering. 

Du er ikke et øyevitne.

Anonymkode: e3c11...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi var venner før mobbingen startet, og en liten stund inn i det (man tror jo gjerne at det kan hjelpe å snakke med foreldrene), men etter hvert klarte jeg ikke engang å se på det mennesket som har oppdratt den jævelungen og som ikke evner å sette grenser og ta tak i det, så vi har ikke noe vennskap lenger, det er så vidt jeg klarer å være høflig når jeg møter på vedkommende.

Anonymkode: 604ab...e27

Fullt forståelig. Jeg hadde nok kuttet kontakten jeg og.

Anonymkode: 3b77c...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men jeg mener å ha lest at teoriene om at alle som mobber selv har hatt det fælt ikke alltid stemmer. At forskning viser at det ikke alltid er underdogen fra et vanskelig hjem som mobber.

 

Anonymkode: e3c11...d54

Nå tenker ikke på barn med omsorgssvikt og forferdelige tilstander hjemme. Tenker på de som ikke har foreldre som er der og de er det mange av, er og mange foreldre som lar barna kjøre sitt eget løp. Har selv fått barn i hus som jeg ikke kjenner og påfølgende telefon fra foreldre om ikke barna kan sove over, dette er barn som blir fulgt opp skikkelig og som har foreldre som er opptatt av å leve sitt eget liv. Det er ikke slik at enten så kommer barn fra fantastiske hjem eller forferdelige hjem, mange som bare ikke fåt behov dekket og at foreldre ikke se barna sine. Vi har for eksempel et par tilfeller der barna dere åpenbart har slitt fra dag 1 på skolen med utagering og banning som er verre enn en sjømann og foreldrene vil vente og se. Åra gikk og barna fikk ikke diagnose før det var for seint. På ungdomsskolen kom de ingen vei og nå suser de rundt for seg selv uten noe vettugt å gjøre.

Anonymkode: ecdf8...d7e

[AnonymBruker]

Kun hvis de aktivt hadde gått inn for å stanse mobbingen.

Anonymkode: 4952e...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå tenker ikke på barn med omsorgssvikt og forferdelige tilstander hjemme. Tenker på de som ikke har foreldre som er der og de er det mange av, er og mange foreldre som lar barna kjøre sitt eget løp. Har selv fått barn i hus som jeg ikke kjenner og påfølgende telefon fra foreldre om ikke barna kan sove over, dette er barn som blir fulgt opp skikkelig og som har foreldre som er opptatt av å leve sitt eget liv. Det er ikke slik at enten så kommer barn fra fantastiske hjem eller forferdelige hjem, mange som bare ikke fåt behov dekket og at foreldre ikke se barna sine. Vi har for eksempel et par tilfeller der barna dere åpenbart har slitt fra dag 1 på skolen med utagering og banning som er verre enn en sjømann og foreldrene vil vente og se. Åra gikk og barna fikk ikke diagnose før det var for seint. På ungdomsskolen kom de ingen vei og nå suser de rundt for seg selv uten noe vettugt å gjøre.

Anonymkode: ecdf8...d7e

Poenget var at også vellykkede barn fra gode, kjærlige hjem kan være mobbere.

Anonymkode: e3c11...d54

[AnonymBruker]

Jeg tror mobbere og ufin oppførsel i mange tilfeller går i arv. 
Sjelden snille gode mennesker har barn som mobber. 

Anonymkode: 710b7...41e