Kronisk syk forelder, flere barn enn ett?

[AnonymBruker]

Vi er i dag en familie på 3, der vårt eneste barn er 4 år. Vi ønsker på sikt å utvide familien, men utfordringen vår er at mannen har kroniske smerter i rygg etter tidligere skade. Det kan ikke opereres og vil aldri bli bra, men holdes vedlike med trening. Han er mye sliten pga smertene, og må hvile mer enn det jeg må. Jobber litt, men ikke fullt. Mye av husarbeid faller på meg, som ikke er syk. Har full jobb og fullt opp hjemme, men trives også med dette. Han hjelper til med det han kan. Vi er flinke til å delligere oppfølging av barnet vårt, og bytter på når vi har mulighet. Men mye faller selvsagt på meg hvis han har dager med sterke smerter. Vi har lyst på ett barn til, men det holder oss litt igjen at han ikke er "frisk" nok. En ny baby kan by på store og små utfordringer, og jeg vil fortsatt være en tilstedeværende forelder til det barnet vi allerede har. Hvis jeg blir skikkelig dårlig under ett svangerskap eller etter fødsel, må vi nok få hjelp av familie. Er det noen andre mødre som har erfaring med å ha 2 eller flere barn, med en partner som ikke er frisk og kan bidra like mye? 

Anonymkode: 9c4d1...696

[AnonymBruker]

Synes det virker som en dårlig ide å få barn nr 2 når du allerede har størsteparten av byrden med jobb, det 3. skiftet, omsorgen, bære barnet, føde barnet, og det er virkelig ingenting ekstra mannen din kan gjøre for å avlaste - for da hadde han vel gjort det allerede. 

Din tallerken blir bare fullere. Hans er tydeligvis så full som den kan bli. Har du kapasitet til det? 

Anonymkode: 700e1...686

[AnonymBruker]

Du skal aldri belage deg på å være avhengig av hjelp utenfra når du planlegger barn. 

Da er det ikke riktig. Mannen sliter allerde og da er svaret nei.

Anonymkode: 4e178...9f4

[AnonymBruker]

Hva tenker du å gjøre om dere får et alvorlig sykt barn? Hva er planen om du selv blir syk, mye skjer med kvinnekroppen både i og etter et svangerskap? Hva tenker du om økonomi når dere begge sliter og kanskje ender opp som ufør? 

Ser mange snakker om hva kapasitet du har men du vet jo bare hvordan det er her og nå, du vet ikke hva som skjer videre. Hva om noe skjer deg, vil denne mannen med sine helseproblemer håndtere to små barn?

 

Anonymkode: 5b05b...4c9

[AnonymBruker]

Ikke få flere barn. Du har egentlig allerede 2 barn.

Anonymkode: e1a24...9da

[AnonymBruker]

Om du tenker du har et realistisk bilde av din egen kapasitet, og både du og mannen virkelig vil ha et barn til, så ville jeg gått for det. Men kanskje vente noen år om du har mulighet, så eldste barnet blir mer selvstendig. 

Anonymkode: fe69c...a28

[AnonymBruker]

Som skilsmissebarn og enebarn av en kronisk syk pappa, så er jeg glad for at jeg ikke hadde søsken. Pappa klarte ikke å ta vare på meg da det ble slutt mellom han og mamma, og jeg overtok omsorgsansvaret for han, da det burde vært omvendt. Hadde jeg hatt småsøsken, ville jeg følt på enda større ansvar ovenfor et lillesøsken.. 

Anonymkode: 6252d...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis jeg blir skikkelig dårlig under ett svangerskap eller etter fødsel, må vi nok få hjelp av familie.

Er nevnte familie innforstått med og villig til å være en nødvendig del av deres familieforøkelse? Stiller de opp nå - gjerne og frivillig?

Man kan aldri ta høyde for alt som kan skje, men man bør ha et realistisk forhold til det utgangspunktet man har. Når mannen allerde er mye sliten med økt hvilebehov er det neppe en veldig god idé å planlegge for en mer krevende og slitsom hverdag. 

Anonymkode: 7316b...b12

[AnonymBruker]

Tipper det vil bli mange konflikter mellom dere. Allerede i babytiden vil du mest sannsynlig forvente mer hjelp av han enn du får nå.

En er som en, men to er som ti. Litt overdrevet, men det er en viss sannhet i det 

Anonymkode: 777c5...817

[AnonymBruker]

Har dere rett på noe hjelp fra kommunen? Kan være en ide å søke, kanskje dere har rett på noe avlastning til husarbeid/barnepass eller andre ting

Anonymkode: 38695...2e5

[AnonymBruker]

Man må dessverre ta utfordringene som kommer i løpet av livet, vi har 3 barn hvor det ene fikk en alvorlig autisme diagnose i småbarnsalderen, samt den ene av oss har fått en kronisk sykdom som kan gjøre livet vanskeligere på kort tid (MS), hadde vi visst alt dette hadde kommet hadde vi stoppet med det ene barnet da vi har ikke noe liv vi bare eksisterer 

Anonymkode: b4d08...63d

[AnonymBruker]

Jeg ser mange er negative her, men jeg tenker dette er noe du selv må reflektere over.

Hvor syk er mannen? Er han stabil, eller vil det forverre seg? Hvordan er inntekten deres? Dette ville betydd MER for meg enn mannens tilstedeværelse og fysiske evne til å bidra. Er mannen i jobb? Har han hobbyer? Er deres samliv trygt, godt og stabilt? Er han lykkelig, eller er han så påvirket av smerter at psyken hans påvirkes? Voksne som er uføre, lite sosialt liv, ingen hobbyer etc., blir ofte deprimerte og tåler mindre fysisk og mental belastning

selv tenker jeg at jeg planlegger barn utifra hva JEG kan tilby de og har kapasitet til. Jeg har vært alene med to barn, og det gikk helt fint, det. Prinsippet vil være det samme for deg, men du vil i ha en mann likevel. Da kammen velge å se på det på to måter:

1. du er i prinsippet alene med to barn, men du har en mann som bidrar med det han kan når han kan. Dere er lykkelige sammen, han er mentalt tilstede for deg, han er en god samtalepartner og samarbeider godt rundt og med alt som har med barna å gjøre, og avgjørelser knyttet til de (hvilket er det jeg savner mest da jeg var alene)

 

eller 

2. du er i prinsippet alene med to barn, og I TILLEGG har du en syk mann du alltid må ta hensyn til, rydde opp etter, tilpasse for osv. du må også hjelpe ham med praktiske ting, og han legger vekt til «byrden» ved å være alene med to barn. 

Anonymkode: e2e0c...76b

[AnonymBruker]

Hvor bra er det realistisk at han blir, gitt opptrapping av treningen? Jeg tenker dere må starte der. Mannen setter av 2026 og 2027 til å legge fullt fokus på å styrke musklene slik at skaden stabiliseres. Oppnår han ingen bedring med trening så har dere ett barn. Det holder, også fordi traumene knyttet til å vokse opp uten illusjonen om at ting går bra er rimelig formidable. Der jevnaldrende kan tro på at alt går bra og at foreldre lever evig vet 4-åringen deres allerede at foreldre i høyeste grad er dødelige. Og at ting så absolutt kan gå til helsikke. Og det unner man ikke å med viten og vilje påføre barn.

Klarer han å trene seg gjennom det til en rygg som funker? Da kan dere få flere barn. Og jeg tror dette er mulig. Han må bare være skikkelig motivert, og så må han akseptere at det vil føle som å dra seg selv opp etter håret, over måneder og år. For vi snakker iherdig styrketrening, livet ut.

Anonymkode: a25a1...9ae

[AnonymBruker]

Ja, det er opp til deg. Du må jo belage deg på å delvis være aleneforelder, men det er det jo mange som er.

Anonymkode: f7976...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har dere rett på noe hjelp fra kommunen? Kan være en ide å søke, kanskje dere har rett på noe avlastning til husarbeid/barnepass eller andre ting

Anonymkode: 38695...2e5

Jeg syns det er rimelig katastrofalt å planlegge å få flere barn enn man har kapasitet til, fordi man tross alt kan lene seg tungt på å få hjelp fra en underbemannet kommune. Små barn er lett, de hentes i bhg kl 15:30 og leker i dtua før de slokner for kvelden kl 19. Hva med når barna blir større og skal kjøres hit og dit på fritidsaktiviteter, lekser, kanskje får dere et barn med adhd eller en annen diagnose, opplever mobbing i klassen, osv. Dugnader, fotballcuper, svømmestevner, foreldremøter osv. 

Anonymkode: e1a24...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vi er i dag en familie på 3, der vårt eneste barn er 4 år. Vi ønsker på sikt å utvide familien, men utfordringen vår er at mannen har kroniske smerter i rygg etter tidligere skade. Det kan ikke opereres og vil aldri bli bra, men holdes vedlike med trening. Han er mye sliten pga smertene, og må hvile mer enn det jeg må. Jobber litt, men ikke fullt. Mye av husarbeid faller på meg, som ikke er syk. Har full jobb og fullt opp hjemme, men trives også med dette. Han hjelper til med det han kan. Vi er flinke til å delligere oppfølging av barnet vårt, og bytter på når vi har mulighet. Men mye faller selvsagt på meg hvis han har dager med sterke smerter. Vi har lyst på ett barn til, men det holder oss litt igjen at han ikke er "frisk" nok. En ny baby kan by på store og små utfordringer, og jeg vil fortsatt være en tilstedeværende forelder til det barnet vi allerede har. Hvis jeg blir skikkelig dårlig under ett svangerskap eller etter fødsel, må vi nok få hjelp av familie. Er det noen andre mødre som har erfaring med å ha 2 eller flere barn, med en partner som ikke er frisk og kan bidra like mye? 

Anonymkode: 9c4d1...696

Husk at med en ny baby så må han trå til enda mer enn noengang. Han må da trolig ha det eldste barnet mens du er gravid, mens du føder, mens du er med nyfødt, mens du er i barsel, og i årene etter det så må han trå til med dem begge. 

I tillegg må han og du gjøre mer husarbeidet. Det krever å ha baby og samtidig ha et eldre søsken. Aldersforskjellen er da såpass stor at det blir vanskelig å samkjøre alt. 

Eldstemann vil etterhvert få flere aktiviteter, starter på skole, osv osv. 

 

Anonymkode: 0839a...e89

[AnonymBruker]

Går mot strømmen og sier GO for it 😃 

et barn til er kanskje litt tyngre i en kort periode, men husk at det ellers er en velsignelse for resten av livet. ❤️
Jeg var 100% alenemor for 1 da jeg ble uplanlagt gravid. 
far til nr 2 stakk av så dermed sto jeg med 2 mutters alene. 
Det gikk helt strålende. Nr 2 er langt fra så stor omveltning som den første, så det var egentlig ikke den helt store forskjellen på 1 og 2. 

Vil våge å påstå at fordelene langt overstiger ulempene. 
Jeg har nå to unge nesten voksne barn og kunne aldri sett for meg et liv uten. ❤️

Anonymkode: 45b1b...35d

[AnonymBruker]

Vil også legge til følgende spørsmål: 

Se for deg livet om 20 år. 
Vil du da angre på at dere ikke fikk et barn til? 
Eller vil du angre på det ekstra barnet dere fikk? 
Svaret er vel ganske innlysende…

Anonymkode: 45b1b...35d

[AnonymBruker]

Man spør kun kg om sånt når man egentlig tenker "nei" og vil ha noen til å bekrefte det 😅 Her skal man ha angst for alt mellom himmel og jord og tar du ikke høyde for at både du og barna blir kronisk syke, at mannen dør, huset brenner ned og aliens invaderer oss så er du uansvarlig.

Spør heller de rundt deg, de kjenner dere. Jeg sier ja! 

Anonymkode: c890c...fb4

[mommyaka]

Så når du går tilbake til jobb...kan din mann ta permisjon  sin?

Hvordan er han med barna nå? Du skriver jo at du allerede gjør mye...en baby og du vil gjøre alt