Å holde kontakten med demente foreldre

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner har ei mor som har alzheimer og bor på sykehjem, og hun har ikke besøkt sin mor på over 3 år og sier det ikke er vits å gjøre det, fordi moren ikke husker henne.

Moren kjenner ikke igjen noen som kommer på besøk, ikke engang sine egne barn eller gamle venner.

Moren er høflig og hyggelig når man besøker henne, men det er mye "god dag mann- økseskaft" dialog.

Jeg synes det er forferdelig at hun ikke engang har behov for å besøke sin mor til jul, men datteren sier at det er ett fett om det er hun som besøker moren eller om det er et tilfeldig fremmed menneske.

Jeg forstår at det må være trist og kanskje føles meningsløst å ikke bli gjenkjent av sin egen mor, men synes det er rart at hun ikke har behov for å se hvordan moren har det på sykehjemmet, og om hun har det hun trenger av klær/sko, medisiner og andre ting.

Barndomshjemmet solgte hun for 3 år siden da moren kom på hjem, og siden har hun faktisk ikke besøkt moren, fortalte hun meg i dag.

Hva tenker dere som er i lignende situasjoner med demente foreldre/besteforeldre?

 

 

Anonymkode: c5df8...b6d

[AnonymBruker]

Jeg besøkte min demente bestefar, han husket ikke oss, men jeg gikk for det. Kan være grunner til hun ikke gjør det.

Anonymkode: 049d0...045

[AnonymBruker]

Du aner ikke noe om familieforholdene - dette trenger ikke andre å dømme rundt. Det sagt - gitt nivået på enkelte områder av eldreomsorgen ville jeg ha vært innom for å sjekket tilstandene fra tid til annen. Men dømmer ikke om andre ikke gjør det.

Anonymkode: e5d2d...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg besøkte min demente bestefar, han husket ikke oss, men jeg gikk for det. Kan være grunner til hun ikke gjør det.

Anonymkode: 049d0...045

De hadde regelmessig kontakt når moren var frisk og bodde hjemme, men etter at moren flyttet på hjem og ble helt "bortreist", ser hun ikke poenget med å kjøre 3 t for å besøke noen som ikke husker henne.

Hun sier hun vil huske moren slik hun var før hun ble syk.

Ts

Anonymkode: c5df8...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg forstår at det må være trist og kanskje føles meningsløst å ikke bli gjenkjent av sin egen mor, men synes det er rart at hun ikke har behov for å se hvordan moren har det på sykehjemmet, og om hun har det hun trenger av klær/sko, medisiner og andre ting.

 

 

 

Anonymkode: c5df8...b6d

For en del kan det være ekstremt belastende med besøk og veldig ubehagelig etterpå.

Ikke alle endringer av den daglige rutinen på hjemmet er til glede for den enkelte.

Anonymkode: 36c74...ce6

[AnonymBruker]

Noen demente har det bedre og roligere uten besøk, som noen ganger kan utløse store uro.

Anonymkode: 71dc5...75e

[AnonymBruker]

Jeg besøker mamma mindre enn jeg føler jeg burde. Hun bor på sykehjem og har langtkommen Alzheimer. Hun kjenner meg ikke igjen, men vi har det hyggelig nok når jeg er innom. Mellom jobb og småbarnsliv er det ikke alltid overskuddet strekker til, rett og slett. 

Min bror har ikke besøkt henne på sykehjemmet i det hele tatt, i løpet av de to årene hun har bodd der. Jeg er skuffet, men jeg får ikke gjort noe med det. Det er hans valg. Om han sitter igjen med dårlig samvittighet den dagen hun dør er det ikke mitt problem.

Hvis jeg vil endre på noe må jeg endre på min egen besøksfrekvens. Jeg kan ikke bruke tid og krefter på å sørge for at andre besøker henne.  

Anonymkode: 6c513...255

[Brukerano]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De hadde regelmessig kontakt når moren var frisk og bodde hjemme, men etter at moren flyttet på hjem og ble helt "bortreist", ser hun ikke poenget med å kjøre 3 t for å besøke noen som ikke husker henne.

Hun sier hun vil huske moren slik hun var før hun ble syk.

Ts

Anonymkode: c5df8...b6d

jeg hadde heller ikke reist 3 timer for noen som ikke ville husket meg. Og nei, jeg besøker ikke mamma på sykehjem kommer hun dit. Besøker henne minst mulig nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De hadde regelmessig kontakt når moren var frisk og bodde hjemme, men etter at moren flyttet på hjem og ble helt "bortreist", ser hun ikke poenget med å kjøre 3 t for å besøke noen som ikke husker henne.

Hun sier hun vil huske moren slik hun var før hun ble syk.

Ts

Anonymkode: c5df8...b6d

Ab rett over her. Jeg kan forstå hva hun mener. Det er langt å reise for en liten kaffekopp. Personer med demens har ofte begrenset kapasitet, og det er grenser for hvor lenge man kan sitte der og prøve å henge med på samtaler som hopper i øst og vest (forutsatt at den syke fremdeles kan snakke). Har man ingen andre ærender i området er det en dagstur for en halvtimes besøk. 

Anonymkode: 6c513...255

[AnonymBruker]

Jeg ble med iblandt å besøkte mi  demente farfar. Min far gikk fast en gang i uken for å ta han med på luftetur så han ikke skulle være innesperret på den avdelingen hele tiden. 

Nei han husket ikke oss men han fikk økt livskvalitet av å få denne oppmerksomheten og spesielt det å få gått på en liten tur utendørs. Sitte litt på en benk ute og se på livet. 

Anonymkode: 7a31f...2db

[AnonymBruker]

Det er jo bare trist. 

Anonymkode: 8b93f...922

[Ulrikke]

Jeg er veldig ambivalent her.... Jeg besøkte nemlig ikke min mormor noe særlig da hun ble så syk at hun ikke var "med". Jeg har hatt dårlig samvittighet for det i alle år etterpå, selv om ingen har sagt til meg at jeg burde ha det.... Da min far fikk Alzheimer tenkte jeg mye på dette og lovet meg selv at jeg bare skulle ta meg sammen og besøke ham når det kom så langt som til sykehjem, uansett hvordan det føltes. Han bodde lenge sammen med min mor og var kun på sykehjem i 6 mnd før han døde, men i disse månedene var jeg der i snitt hver 14. dag (en knapp time unna). Var der nesten alltid sammen med min mor, sånn for å kombinere å se dem liksom. Han hadde ikke språk på slutten, men han kjente oss igjen virket det som (men jeg vet ikke om han vet at jeg var hans datter, han klarte jo ikke å si noe om det). Jeg tenkte som så at han var glad når vi kom, etter fem minutter begynte han å vandre, så besøkene trengte ikke være særlig lange.

Hva jeg hadde gjort om han var tre timer unna, min mor ikke var der og han på ingen måte kjente meg igjen? Før min mormor hadde jeg sannsynligvis vært der sjelden (men jeg hadde ikke latt det gå tre år altså!) Etter min mormor hadde jeg nok tatt turen med jevne mellomrom, gjerne i kombinasjon med noe annet kanskje. 

Jeg hadde ikke klart å ikke ha omsorg for min forelder selv om h*n ikke kjente meg igjen. Alt fra annen helse, oppfølging, klær osv. Greit at pappa muligens ikke visste hvem jeg var, men jeg visste jo godt hvem han var, og det var det som var viktig for meg.

[monican94]

Tenker at alle må få gjøre det som er rett for dem uten at såkalte "venner" blander seg !

[AnonymBruker]

Må tenke på hvem besøket er for og hvor stor avstand fet er. Er det for syns skyld, for å unngå dårlig samvittighet, for at man tror det gjør en forskjell, ikke besøk av sentimentale grunner eller man har fått beskjed om at besøk skaper utfordringer for familiemedlemmet og stor frustrasjon og blir utagerende osv- besøk da blir ikke for familiemedlemmet, men for egen samvittighet.  Så ikke besøk kan bety mer hensyn selv om det for noen ser stygt ut. 

Synes ikke man skal dømme noen uten å vite alt.

Anonymkode: bca1f...909

[AnonymBruker]

monican94 skrev (3 minutter siden):

Tenker at alle må få gjøre det som er rett for dem uten at såkalte "venner" blander seg !

Jeg blander meg ikke og sier ikke noe til henne når hun prater om moren, men må da få lov å lufte det her inne for å høre andres erfaringer?

Jeg har gamle foreldre som ikke er demente og bor på andre kanten av landet, så hvis de blir demente blir det tungvint, men hadde besøkt de oftere enn hvert 3 år likevel.

Ts

Anonymkode: c5df8...b6d

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehjem og synes det er veldig stusselig å ikke dra på besøk en gang i året eller så. Selv om den demente ikke husker det. Det handler om å vise respekt og at personen har vært viktig i livet. 
Synes i alle fall pårørende (spesielt de som bor nær) kan handle klær og utstyr og følge opp sånne ting. 
Bestefaren min merker jo ikke om jeg besøker graven hans heller, men jeg gjør det iblandt likevel! 

MEN etter å ha jobbet mange år med demente så vet jeg at mange pårørende har sine grunner til å ikke besøke også. Det må være opp til den enkelte
 

Anonymkode: c465e...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ei jeg kjenner har ei mor som har alzheimer og bor på sykehjem, og hun har ikke besøkt sin mor på over 3 år og sier det ikke er vits å gjøre det, fordi moren ikke husker henne.

Moren kjenner ikke igjen noen som kommer på besøk, ikke engang sine egne barn eller gamle venner.

Moren er høflig og hyggelig når man besøker henne, men det er mye "god dag mann- økseskaft" dialog.

Jeg synes det er forferdelig at hun ikke engang har behov for å besøke sin mor til jul, men datteren sier at det er ett fett om det er hun som besøker moren eller om det er et tilfeldig fremmed menneske.

Jeg forstår at det må være trist og kanskje føles meningsløst å ikke bli gjenkjent av sin egen mor, men synes det er rart at hun ikke har behov for å se hvordan moren har det på sykehjemmet, og om hun har det hun trenger av klær/sko, medisiner og andre ting.

Barndomshjemmet solgte hun for 3 år siden da moren kom på hjem, og siden har hun faktisk ikke besøkt moren, fortalte hun meg i dag.

Hva tenker dere som er i lignende situasjoner med demente foreldre/besteforeldre?

 

 

Anonymkode: c5df8...b6d

Jeg tenker man skal være veldig forsiktig å dømme det. De som har demens mister man 2 ganger  første gangen når de glemmer deg, andre gang når de dør. For noen blir det nesten verre for den med demens med besøk, sier ikke at det er sånn for mange ,men for noen.  Det er veldig lett å dømme det, men tenker man må være forsiktig med det.

Anonymkode: f40d9...1e0

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre fikk demens diagnose. 

Jeg bor nesten 5 timer unna der de bodde/ bor

Min far har nå gått bort. I begynnelsen var jeg innom ca hver andre uke, hadde ikke mulighet til oftere pga avstand, økonomi og pga barn. Men ringte hver dag. Etter en stund måtte vi fjerne tlf fordi han bare ringte vilkårlig rundt døgnet rundt. Så og hvis ene bror min var der så ble ham sint, frustrert, ødela ting og til slutt voldelig,  så ene bror min fikk til slutt beskjed å ikke komme mer pga situasjonen  som oppstod etterpå.

Min mor bor på hjemmet nå. Der har det vært at ho er hos ene søsteren min en lang helg i mnd, nå etter nyttår så hjemmet at det måtte bli slutt på disse besøkene hjemme hos søster. Årsak at mor mi bruker lang tid på å roe seg igjen. Jeg er der hver 2 mnd, mine søsken bytter på og er der 2 til 3 dager i uka, jeg ringer hver dag. Merker ho blir dårligere å dårligere. Og til tider kjenner jeg at jeg egentlig ikke har lyst å ringe for samtalen er kansje på 1 til 2 min, så legger ho på. Når jeg er på besøk er det eneste som ho sier: har du det bra, hva driver xx med om dagen, dette gjentar ho hele tiden, eller ho bare sitter å stirrer ut i lufta og ikke kommuniserer. 

Het så sa de nå når jeg var der i helgen: mor de kjenner dere ikke igjen og dere må nok bare vurdere om dere kjører den lange turen for å bare se ho sitte der å stirre.

Anonymkode: b79b5...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ei jeg kjenner har ei mor som har alzheimer og bor på sykehjem, og hun har ikke besøkt sin mor på over 3 år og sier det ikke er vits å gjøre det, fordi moren ikke husker henne.

Moren kjenner ikke igjen noen som kommer på besøk, ikke engang sine egne barn eller gamle venner.

Moren er høflig og hyggelig når man besøker henne, men det er mye "god dag mann- økseskaft" dialog.

Jeg synes det er forferdelig at hun ikke engang har behov for å besøke sin mor til jul, men datteren sier at det er ett fett om det er hun som besøker moren eller om det er et tilfeldig fremmed menneske.

Jeg forstår at det må være trist og kanskje føles meningsløst å ikke bli gjenkjent av sin egen mor, men synes det er rart at hun ikke har behov for å se hvordan moren har det på sykehjemmet, og om hun har det hun trenger av klær/sko, medisiner og andre ting.

Barndomshjemmet solgte hun for 3 år siden da moren kom på hjem, og siden har hun faktisk ikke besøkt moren, fortalte hun meg i dag.

Hva tenker dere som er i lignende situasjoner med demente foreldre/besteforeldre?

 

 

Anonymkode: c5df8...b6d

Syns ikke du verken skal dømme eller stille spørsmål ved situasjonen. Min mor er også dement. Og jeg har ikke besøkt henne på snart to år og det er fordi geriatrikeren og avdelingslederen ba meg om å holde avstand, for å skåne min mor. Hun ble ekstremt urolig ved besøk. Skadet seg, ble fysisk mot personalet og hadde det ikke bra. Så selv om jeg skulle ønske å besøke henne, så har hun det best om jeg ikke gjør det. Men jeg får oppdateringer hver uke.

Anonymkode: d54eb...d3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å la være å besøke min mor regelmessig, uansett om hun husket meg eller ei ❤️ 

Anonymkode: 1824c...974