BareMay Skrevet 17 timer siden #1 Skrevet 17 timer siden Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet? Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine? 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #2 Skrevet 12 timer siden Det vil jeg tro de aller fleste foreldre vil svare ja på. MEN- som barnehageansatt vil jeg si at mange misforstår følelsene til barna sine og tolker dem dit de selv vil. Jeg har tre barn og mener selv at jeg leser dem ganske godt. Nå er alle skolebarn, så da kan de lettere forklare hva som foregår. Det er veldig greit. Anonymkode: f7331...c74 1 2
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #3 Skrevet 11 timer siden BareMay skrev (5 timer siden): Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet? Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine? Hvem faen ville ha svart nei? Eller sagt at de alltid setter seg selv og sine egne behov foran barnets? Anonymkode: 371f7...564 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #4 Skrevet 7 timer siden Som mamma til en tenåring vil jeg si at jeg ikke leser barnet mitt. Har vært god på det før, men har møtt døra med et brak. Anonymkode: 038e0...9e0 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #5 Skrevet 6 timer siden Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske... Altså? Anonymkode: 18fbe...425
Anonysoum Skrevet 6 timer siden #6 Skrevet 6 timer siden Jobber for å holde meg nøytral, men det blir ikke alltid objektivitet. Jeg prøver å forstå gjennom at barnet trener på å sette ord på det dem føler. Om jeg tråkker feil eller lignende, er jeg på andre siden opptatt av å også å si unnskyld - og si at her tok jeg som forelder feil til barnet, slik de også forstår det er mulig å gjøre feil.
BareMay Skrevet 6 timer siden Forfatter #7 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske... Altså? Anonymkode: 18fbe...425 Spørsmålet provoserte deg åpenbart.. 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #8 Skrevet 5 timer siden BareMay skrev (1 time siden): Spørsmålet provoserte deg åpenbart.. Spørsmålet gjorde meg nysgjerrig på hva slags svar du egentlig tenker du kan få. Anonymkode: 18fbe...425
BareMay Skrevet 4 timer siden Forfatter #9 Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Spørsmålet gjorde meg nysgjerrig på hva slags svar du egentlig tenker du kan få. Anonymkode: 18fbe...425 Jeg ventet egentlig ikke noe svar, men ditt svar var interessant 🔻 Det er mye mer enn ordene en kan lese i en tekst (svar): * Åpen kommunikasjon, som gir rom for refleksjon.. * Lukket kommunikasjon, som ikke gir dette rommet.. * Nedlatende, passivt aggressivt, åpent aggressivt, ironisk osv.. AnonymBruker skrev (2 timer siden): Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske... Altså? Anonymkode: 18fbe...425 Dette svaret oppfattet jeg som passivt aggressivt, ironisk og nedlatende og lukket.
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #10 Skrevet 4 timer siden Jeg vil si midt på treet. Mitt barn har svært høytfungerende autisme, og maskerer mye mer enn man skulle tro er min mistanke. Feks kan han si at alt var fint på skolen, og fortelle positivt om en aktivitet. Så viser det seg via andre at han ble utestengt. Han lyver ikke, men er god på å skjule ting som er sårt for ham. Jeg gjorde/gjør det samme, men ikke av samme årsaker alltid. Men fellesnevneren er skamfølelse. Anonymkode: e9585...8d8 1
jaromei Skrevet 3 timer siden #11 Skrevet 3 timer siden Jeg prøver så godt jeg kan å lese barna mine, men jeg synes helt ærlig at det kan være vanskelig til tider.. Er veldig fort å legge mine egne følelser og erfaringer inn i mixen, men prøver å være flink på å skille. Jeg har et barn som er veldig god språklig, men som skjuler og er lukket mye av tiden, så jobber veldig aktivt med å ha en god relasjon og kutte ned på (velment, men ofte unødvendig) kritikk og rettelse. Er så vanskelig å slutte med det når jeg selv har vokst opp med det.. Jeg har også et barn til, som er veldig umoden for alderen, som er hos BUP og utredes, som jeg må jobbe veldig hardt med å lese på en god måte. Pga lite språk og mye fraværenhet så er det til tider vanskelig, men jeg må ofte være hans stemme, og da er det viktig at jeg forstår ham uten at han trenger å forklare meg det. En vanskelig situasjon, men føler at jeg kan lese ham ganske godt, selv om jeg garantert bommer mye. Jeg tror nesten alle foreldre gjør så godt de kan med de ressursene de har. Å være forelder idag er vanskelig, for det er så utrolig mange ting man burde og skal og forskning som viser dét og dét, og så endres råd og ja.. det er kaotisk. Å prøve å henge med i svingene kan være tøft, men jeg synes mange foreldre idag er superforeldre 1
BareMay Skrevet 3 timer siden Forfatter #12 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg vil si midt på treet. Mitt barn har svært høytfungerende autisme, og maskerer mye mer enn man skulle tro er min mistanke. Feks kan han si at alt var fint på skolen, og fortelle positivt om en aktivitet. Så viser det seg via andre at han ble utestengt. Han lyver ikke, men er god på å skjule ting som er sårt for ham. Jeg gjorde/gjør det samme, men ikke av samme årsaker alltid. Men fellesnevneren er skamfølelse. Anonymkode: e9585...8d8 Du har noen ekstra utfordringer der. Fikk lyst til å spørre litt mer om dette, men vil ikke gjøre det her..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå