Unge lesere på sosiale medier.

[AnonymBruker]

Jeg var så heldig å vokse opp med leseglade foreldre, og begynte å lese "voksenbøker" i 10-årsalderen, og har siden da vært en jevn leser. I tillegg liker jeg å se hva andre mener om bøkene jeg leser/har lest. Mest på GoodReads og Reddit, men det er noen trekk blant unge lesere som jeg irriterer meg over.

1. Tanderhet: Min generasjon fikk forfattere som Dickens, og bøker som Sans Familie (Frendeløs), Pelle Erobreren, Brødrene Løvehjerte osv. inn med morsmelka, og gjennom disse også innsikt i at livet kan være tøft og urettferdig. I voksnere bøker også tilfeller av overgrep/SA, som i mitt hode vi jevnlig får bekreftet at hyppig forekommer i det virkelig liv, også i Norge. At unge lesere legger fra seg boka fordi at den blir for "virkelig" er etter min mening ikke gunstig, da empati gjennom fiksjon fremmer empati for de som blir utsatt for slikt i det virkelige liv. I tillegg vil fiksjonsopplevelser skape engasjement og vilje til å kjempe mot/ta avstand fra slike handlinger.

2. Kansellering: Brigadeering og down-voting av forfattere som har et konservativt syn. Et eksempel her er Orson Scott Card. I stedet for å faktisk lese bøkene hans for å bli kjent med forfatterskapet, gjør folk seg opp en mening basert på et knippe uttalelser han har gjort hvor det kommer fram at han er konservativ. På den annen side er noen av bøkene hans, Speaker of the Dead spesielt, kanskje den mest medmenneskelige boka jeg noen gang har lest, full av empati og toleranse for annerledeshet. I et rent kildekritisk perspektiv er også det å sette seg inn i hva, og hvorfor, folk har sine meninger fordelaktig for å faktisk forstå problemet. Dette gjelder også forfattere som blir avskrevet grunnet deres samtids syn med et kritisk raseperspektiv, som f.eks. Kipling. Kipling er da en forfatter en bør lese, men da med filteret om at han var blitt oppdratt i et samfunn hvor sosialdarwinisme forsvarte Englands, og Europas, kolonier. 

3. Brigadeering og Queer-shipping: Dette fenomenet forekommer i økende grad, og i enkelte tilfeller med et så vanvittig press at forfattere opplever det som belastende. Hvorfor kan ikke disse leserne være fornøyde med sin egen tolking/ønskedrøm? Hvorfor er det et press på å gjøre karakter hvor forfatterne eksplisitt har beskrevet som heterofile til bi-/homofile som "kanon"? Som nevnt over kan disse lese bøkene som de vil, men når sub-redditen om bøkene nesten bare består av Queership- tråder blir sidene ubrukelige for oss som har lyst til å dele tankene våre om den faktiske historien.

Bare et hjertesukk.

Anonymkode: 3b532...a24

[Daria]

Som mangeårig skolebibliotekar var min hovedpppfatning at ungdomsbøkene jevnt over inneholdt mer vonde og vanskelige problemstillinger og temaer enn da jeg var ung leser på 80- og 90-tallet - og at det er det mange av dem ønsker å lese. Kipling ville det aldri falt meg inn å anbefale en tenåring som lystlesing, med mindre hen var uttalt opptatt av klassikere og historisk litteratur...

At ungdom i en tid hvor lesing har vært i tilbakegang diskuterer bøker på sosiale medier er noe jeg udelt applauderer. At de har andre meninger enn voksne lesere er bare sånn det skal være - men jeg legger også fra meg bøker fordi de blir for mye og har forfattere jeg ikke leser på grunn av ting de sier og gjør, iten at det nødvendigvis har relevans for forfatterskapet. 

[AnonymBruker]

Enig med deg, TS. I tillegg føler jeg at de som er yngre enn meg (jeg er i tredveårene) ofte får en trang til å kjøpe annenrangs og tredjerangs bøker, fordi disse har blitt anbefalt av en eller annen intetsigende influenser de følger på TikTok (!).

Nei, ærlig talt... Jeg vet ikke hvor mye man egentlig skal applaudere de unge når litteraturen de velger, er annenrangs og anbefalt av oppmerksomhetskåte, grådige og irrelevante personer.

Anonymkode: f822e...4b2