Hyppighet på treff

[AnonymBruker]

Vi er 40 år +/-, og har holdt på i et år. Bor 5 km unna hverandre. Begge ønsker noe seriøst.

Jeg begynner imidlertid å føle at dette ikke går noen vei. Vi treffes 1-2 ganger i uken, men plutselig så går det 2-3 uker uten at vi sees. Føler dette kunne vært ok helt i starten, men nå? Vi burde vært et annet sted. Stikke innom hverandre når vi har lyst, doce sammen i helgene, den type ting. Men nei. Det virker ikke som om han har et ønske om eller behov for noe mer, og jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er å mase. Så jeg spør her, er det jeg som stresser, eller er det unormalt stor avstand mellom oss ett år inn?

Anonymkode: e15bc...3be

[AnonymBruker]

Hva som er normalt er jo opp til hvert enkelt par. Men for meg hadde ikke dette føltes "nok". Og det høres jo ut som at du kanskje synes det samme. Har dere barn på hver deres kant? 

Jeg og min kjæreste har vært sammen i underkant av et år. Vi sees de ukene vi er barnefri. Lite når vi har barna, da ringes vi heller. Har det gått mer enn to uker er det pga ferie eller andre ting. Da har vi i det minste tatt en kopp kaffe eller noe.

Jeg tenker at du må prate med ham, det er jo absolutt ikke å mase, hvertfall nå som dere har kjent hverandre såpass lenge. Det er ikke vits i å bruke tiden sin på en som ikke gir deg det du trenger❤️

Anonymkode: 224a4...a70

[ALB]

Her må du ta en prat med hn. Når du sier "ønsker noe seriøst" - er det ensbetydende med å bo sammen for din del? Gifte seg? Jeg er 44, har barn i barneskolealder, og skal ikke bo med en mann igjen før jeg er pensjonist... For meg høres ditt forhold helt perfekt ut (etter skilsmissen hadde jeg et forhold hvor vi traff hverandre de helgene vi hadde barnefri - det holder lenge for meg, og det at vi traff hverandre "lite" var ikke årsaken til at det ble slutt). Jeg har fulltidsjobb, deltidsjobb, to verv, trener 4-5 ganger i uka, og ønsker ikke å ofre noe av dette for å bruke hver kveld de ukene jeg har barnefri på en kjæreste. Men jeg ønsker et forpliktende forhold hvor man har møtt hverandres venner og familie, er etablert som par offentlig, har hverandres rygg når det brenner på dass osv.... Så ja, som sagt - for meg høres ditt forhold rent praktisk sett perfekt ut. Kan hende han tenker det samme. Bare snakk med han  Jeg er veldig tydelig på at samboerskap er uaktuelt - nettopp for å ikke inngå et forhold på feil premisser. Snakk sammen  Håper dere finner en løsning! 

[AnonymBruker]

ALB skrev (På 1.2.2026 den 10.27):

Her må du ta en prat med hn. Når du sier "ønsker noe seriøst" - er det ensbetydende med å bo sammen for din del? Gifte seg? Jeg er 44, har barn i barneskolealder, og skal ikke bo med en mann igjen før jeg er pensjonist... For meg høres ditt forhold helt perfekt ut (etter skilsmissen hadde jeg et forhold hvor vi traff hverandre de helgene vi hadde barnefri - det holder lenge for meg, og det at vi traff hverandre "lite" var ikke årsaken til at det ble slutt). Jeg har fulltidsjobb, deltidsjobb, to verv, trener 4-5 ganger i uka, og ønsker ikke å ofre noe av dette for å bruke hver kveld de ukene jeg har barnefri på en kjæreste. Men jeg ønsker et forpliktende forhold hvor man har møtt hverandres venner og familie, er etablert som par offentlig, har hverandres rygg når det brenner på dass osv.... Så ja, som sagt - for meg høres ditt forhold rent praktisk sett perfekt ut. Kan hende han tenker det samme. Bare snakk med han  Jeg er veldig tydelig på at samboerskap er uaktuelt - nettopp for å ikke inngå et forhold på feil premisser. Snakk sammen  Håper dere finner en løsning! 

Du ønsker ikke å prioritere partneren din i et "forhold", da kan du heller ikke forvente at partneren din prioriterer et forhold med deg. Du er et enkelt ligg, en ventil, en ventepølse - akkurat som partneren din er for deg   Det funker ikke med "forpliktende forhold" om du ikke ønsker å forplikte deg. Du kan ikke få både i pose og i sekk.

Anonymkode: 8522b...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2026 den 23.59):

Vi er 40 år +/-, og har holdt på i et år. Bor 5 km unna hverandre. Begge ønsker noe seriøst.

Jeg begynner imidlertid å føle at dette ikke går noen vei. Vi treffes 1-2 ganger i uken, men plutselig så går det 2-3 uker uten at vi sees. Føler dette kunne vært ok helt i starten, men nå? Vi burde vært et annet sted. Stikke innom hverandre når vi har lyst, doce sammen i helgene, den type ting. Men nei. Det virker ikke som om han har et ønske om eller behov for noe mer, og jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er å mase. Så jeg spør her, er det jeg som stresser, eller er det unormalt stor avstand mellom oss ett år inn?

Anonymkode: e15bc...3be

Han er ikke interessert i noe forhold med deg. Ref. hu litt korttenkte dama over her. 

Anonymkode: 8522b...2f7

[AnonymBruker]

Ingen fasit, man må møtes på en måte som gjør at begge opplever seg ivaretatt. Du føler det du føler, og personlig hadde jeg nok vært enig. Etter et år, så er det på tide å være litt mer seriøse og kanskje overnatte hos hverandre oftere osv. Dersom den ene ikke vil det, så har dere ulike behov, eller så er han kanskje ikke interessert i å ta det videre til noe veldig seriøst. 

Har du snakket med han om dette? Skjønner at du ikke vil fremstå masete, men jeg syntes man skal kunne snakke om slike ting etter et år, eller i det minste lufte sine tanker om det og høre hva han sier til det. Hvis det ikke mottas godt, så ville jeg nok tenkt mitt med tanke på om han er seriøs eller ikke. 

Anonymkode: d6a0e...f05

[ALB]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du ønsker ikke å prioritere partneren din i et "forhold", da kan du heller ikke forvente at partneren din prioriterer et forhold med deg. Du er et enkelt ligg, en ventil, en ventepølse - akkurat som partneren din er for deg   Det funker ikke med "forpliktende forhold" om du ikke ønsker å forplikte deg. Du kan ikke få både i pose og i sekk.

Anonymkode: 8522b...2f7

For noe tull  Det finnes mange måte å innrede seg på i et forhold. Hvor ofte man treffer hverandre er en av tingene det er lurt å avklare tidlig, nettopp fordi folk er forskjellige, både pga personlige egenskaper og preferanser, og livssituasjon. Emosjonell tilgjengelighet og støtte kan vises på mange måter, og er ikke ensbetydende med et gitt antall timer samvær per uke. Jeg hadde fått flass av en mann som ikke taklet å gå en uke uten å treffe meg, og det er også praktisk svært vanskelig slik livet mitt er nå å tilbringe veldig mye tid sammen. 

Og for ordens skyld: Jeg er alt annet enn et enkelt ligg. Jeg ligger ikke med menn jeg dater - det er forbeholdt menn som er i et offentlig og etablert kjæresteforhold med meg - og de forholdene har det ikke vært mange av. Jeg er slik skrudd sammen at jeg vil treffe familie og venner før forholdet blir fysisk og føle meg helt trygg på vedkommende emosjonelt. Dating er noe man gjør for å finne ut av hvorvidt man ønsker å være kjærester. Sex er noe man venter med til datingen er unnagjort og man har bestemt seg for å bli kjærester - typisk etter 3-4 mnd.  

Endret 2. februar av ALB

[AnonymBruker]

Finn en mann som har like lyst til å treffe deg som du har til å treffe han, er mitt beste råd..

Anonymkode: a74f9...3df

[AnonymBruker]

ALB skrev (28 minutter siden):

For noe tull  Det finnes mange måte å innrede seg på i et forhold. Hvor ofte man treffer hverandre er en av tingene det er lurt å avklare tidlig, nettopp fordi folk er forskjellige, både pga personlige egenskaper og preferanser, og livssituasjon. Emosjonell tilgjengelighet og støtte kan vises på mange måter, og er ikke ensbetydende med et gitt antall timer samvær per uke. Jeg hadde fått flass av en mann som ikke taklet å gå en uke uten å treffe meg, og det er også praktisk svært vanskelig slik livet mitt er nå å tilbringe veldig mye tid sammen. 

Og for ordens skyld: Jeg er alt annet enn et enkelt ligg. Jeg ligger ikke med menn jeg dater - det er forbeholdt menn som er i et offentlig og etablert kjæresteforhold med meg - og de forholdene har det ikke vært mange av. Jeg er slik skrudd sammen at jeg vil treffe familie og venner før forholdet blir fysisk og føle meg helt trygg på vedkommende emosjonelt. Dating er noe man gjør for å finne ut av hvorvidt man ønsker å være kjærester. Sex er noe man venter med til datingen er unnagjort og man har bestemt seg for å bli kjærester - typisk etter 3-4 mnd.  

Høres veldig fint ut at du er så trygg og klar på hva som er riktig for deg. 😊

Jeg må faktisk ha sex med den jeg dater ganske tidlig for å se om det er bra/riktig. Jeg hadde blitt sååå skuffa om jeg hadde datet en fyr i 3-4 måneder og så svarte ikke sexen til forventningene. 

Anonymkode: df327...097

[ALB]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres veldig fint ut at du er så trygg og klar på hva som er riktig for deg. 😊

Jeg må faktisk ha sex med den jeg dater ganske tidlig for å se om det er bra/riktig. Jeg hadde blitt sååå skuffa om jeg hadde datet en fyr i 3-4 måneder og så svarte ikke sexen til forventningene. 

Anonymkode: df327...097

Og da gjør du selvfølgelig det! ❤️ Det er litt det som er hovedpoenget mitt - mennesker er så forskjellige. For min del klarer jeg bare ikke å ha sex uten en robust emosjonell grunnmur - og den bygges ikke på tre uker og 5-6 dater. Jeg hadde blitt såå skuffa om jeg hadde hatt sex med en fyr i 3-4 måneder, og så svarte ikke hans emosjonelle tilgjengelighet og kommunikasjonsevner - for ikke å nevne dette med forventninger til hyppighet på treff - til forventningene... 

Hvis det funker for folk - så gjør man som man vil  Jeg tenker at lettbent sex og det å involvere seg med mennesker emosjonelt uten å ha avklart det viktigste mtp praktiske forhold først blir rein emosjonell selvskading. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres veldig fint ut at du er så trygg og klar på hva som er riktig for deg. 😊

Jeg må faktisk ha sex med den jeg dater ganske tidlig for å se om det er bra/riktig. Jeg hadde blitt sååå skuffa om jeg hadde datet en fyr i 3-4 måneder og så svarte ikke sexen til forventningene. 

Anonymkode: df327...097

Nåja, du finner jo ikke ut hvordan "sexen blir" før etter ganske lang tid. I starten er alle nyforelsket og det er full porno på soverommet - så kommer perioden da forelskelsen dabber litt av og det er annerledes  Dessuten utvilker folk "sin sex" med hverandre. Full porno med en gang er jo egentlig et tegn på at de ikke er forholdsmateriale - eller svært erfaren med nye og random partnere om du vil.

Det du gjør er jo bare å ligge rundt uten å egentlig lære noe av det. 

Anonymkode: 8522b...2f7

[exictence]

For meg høres det midt i blinket å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Hver mann som har vært ordentlig interessert, vil være med meg hver dag…  og de klarer 2-3 ganger i uken minst også.

Anonymkode: fd659...40d

[AnonymBruker]

Du får si til han, hva dere er og hvorfor det er sånn, fordi da planlegger du møte noen andre.

Anonymkode: 26a9e...21c

[AnonymBruker]

Du må nesten si til han at slik det er nå så blir det litt for lite for dine behov og ønsker. 

Anonymkode: 07900...b94

[AnonymBruker]

Det var 1 times kjøring mellom oss da vi møttes. Han var veldig på at skulle dette forholdet fungere, burde vi flytte sammen. Han var ikke interessert i noe avstandsforhold. Han ville ha en kjæreste i hverdagen, på godt og vondt. Jeg var enig og glad for at han hadde det standpunktet. For helgekjæreste, kun kjærester ved behov eller på finværsdager, er ikke et skikkelig kjæresteforhold. Mener jeg og vi da. Så får de som mener noen annet gjøre ting på sin måte. Men hadde jeg truffet en som ikke ville være rundt meg på både gode og onde dager, det hadde ikke vært like dypt og solid. Ikke at man må henge sammen 24/7, egentid er viktig. Men det kan man lage rom for selv om man bor sammen. 

Anonymkode: 80539...086