Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi er 40 år +/-, og har holdt på i et år. Bor 5 km unna hverandre. Begge ønsker noe seriøst.

Jeg begynner imidlertid å føle at dette ikke går noen vei. Vi treffes 1-2 ganger i uken, men plutselig så går det 2-3 uker uten at vi sees. Føler dette kunne vært ok helt i starten, men nå? Vi burde vært et annet sted. Stikke innom hverandre når vi har lyst, doce sammen i helgene, den type ting. Men nei. Det virker ikke som om han har et ønske om eller behov for noe mer, og jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er å mase. Så jeg spør her, er det jeg som stresser, eller er det unormalt stor avstand mellom oss ett år inn?

Anonymkode: e15bc...3be

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva som er normalt er jo opp til hvert enkelt par. Men for meg hadde ikke dette føltes "nok". Og det høres jo ut som at du kanskje synes det samme. Har dere barn på hver deres kant? 

Jeg og min kjæreste har vært sammen i underkant av et år. Vi sees de ukene vi er barnefri. Lite når vi har barna, da ringes vi heller. Har det gått mer enn to uker er det pga ferie eller andre ting. Da har vi i det minste tatt en kopp kaffe eller noe.

Jeg tenker at du må prate med ham, det er jo absolutt ikke å mase, hvertfall nå som dere har kjent hverandre såpass lenge. Det er ikke vits i å bruke tiden sin på en som ikke gir deg det du trenger❤️

Anonymkode: 224a4...a70

Skrevet

Her må du ta en prat med hn. Når du sier "ønsker noe seriøst" - er det ensbetydende med å bo sammen for din del? Gifte seg? Jeg er 44, har barn i barneskolealder, og skal ikke bo med en mann igjen før jeg er pensjonist... For meg høres ditt forhold helt perfekt ut (etter skilsmissen hadde jeg et forhold hvor vi traff hverandre de helgene vi hadde barnefri - det holder lenge for meg, og det at vi traff hverandre "lite" var ikke årsaken til at det ble slutt). Jeg har fulltidsjobb, deltidsjobb, to verv, trener 4-5 ganger i uka, og ønsker ikke å ofre noe av dette for å bruke hver kveld de ukene jeg har barnefri på en kjæreste. Men jeg ønsker et forpliktende forhold hvor man har møtt hverandres venner og familie, er etablert som par offentlig, har hverandres rygg når det brenner på dass osv.... Så ja, som sagt - for meg høres ditt forhold rent praktisk sett perfekt ut. Kan hende han tenker det samme. Bare snakk med han :) Jeg er veldig tydelig på at samboerskap er uaktuelt - nettopp for å ikke inngå et forhold på feil premisser. Snakk sammen :) Håper dere finner en løsning! 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...