AnonymBruker Skrevet 30. januar #1 Skrevet 30. januar Jeg bor ikke i en kjeller, ikke er jeg singel heller, men allikevel er jeg altså i et ufrivillig sølibat. Dette har sikkert vært diskutert hundre ganger før, men jeg tenkte kanskje det kunne være godt å få luftet frustrasjonen min. De siste 2-3 årene har jeg og samboeren hatt et veldig dødt sexliv, da snakker vi 2-3 ganger spredt jevnt utover året. I min villeste fantasi hadde jeg aldri trodd at jeg skulle havne i en slik situasjon, men sånn er det nå blitt. Gjennom hele forholdet på 6 år har det 99 av 100 ganger vært meg som har initiert, sikkert fordi det er meg som har størst sexlyst. De første årene var det ikke noen problemer i sikte. Det var en gjensidig lyst, god kommunikasjon rundt nytelse og en enighet om at vi koste oss godt i lag. Derimot har sexlivet dabbet helt ut, jeg er redd det kanskje er i ferd med å dø helt. Derfor lufter jeg tankene her for kanskje å få noen råd til hva jeg kan gjøre for å gjennopplive noe jeg mener er en stor del av det å være i et forhold. Grunnen til at jeg har holdt ut såpass lenge i en ukomfortabel situasjon er at i resten av livet har vi det veldig bra sammen slik jeg ser det. Situasjonen kan være en helt annen, men det er det jeg blir fortalt og jeg kan ikke lese tanker. Jeg har en tro på at vi er bra for hverandre og det å avslutte et for det meste veldig bra forhold for "bare" sexlivet sin skyld føles litt umodent, men jeg tenker tanken ganske ofte. Jeg har aldri tenkt at noen har krav på, fortjener, eller må få viljen sin seksuelt. Man skal selvfølgelig ikke tvinges til å ha seg med hverandre, alt annet enn gjensidig lyst er for meg totalt uinteressant. Det har medført at jeg har sluttet å initiere helt, da det føles som ren pliktsex hvis jeg initierer og det faktisk blir noe ut av det. Opplevelsen blir helt ødelagt og sannsynligheten for at det blir noe er svimlende lav i utgangspunktet. Dette går innpå meg psykisk også, det å bli avvist hele tiden over lange perioder av personen jeg elsker gjør utrolig vondt. Jeg har prøvd å snakke med partner om sexlivet vårt flere ganger, opplever å bli forstått og hørt, men det har ikke fikset noe. Hva kan jeg gjøre? Er det håp? Anonymkode: c02f6...79f 2
AnonymBruker Skrevet 30. januar #2 Skrevet 30. januar Antagelig kommer hun ikke og har faket i alle år, som mange kvinner… Hadde du giddet å ha sex uten orgasme? Eller går hun på hormonell prevensjon, som dreper all lyst for mange? Anonymkode: f5c7d...b09 1 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar #3 Skrevet 30. januar Det er trist, men da kjenner du jo at det ikke er noe for deg? Jeg og exn slo opp fordi jeg ikke villa ha sex med han og det har aldri ville endret seg. Kroppen min er nei for evig, vet ikke hvorfor. Nå er jeg bastant nei da, men jeg klarte ikke ha pliktsex om det er det din gjør? Men så har vi også responsetiv lyst, hvor noen kanskje ikke er kåte om det ikke er noe som gjør dem det?? Rart å høre dette er en vill fantasi å havne slik, når det er kjempe vanlig og mange kommer dit. Har aldri opplevd et vanlig sex liv over tid, fordi jeg var i det forholdet lenge uten lyst og ikke tenkte han er feil mann, for vi har det jo som du nevner, godt sammen ellers. Kanskje kunne det vært unngått med endring, men vi er som vi er og kanskje andre passer bedre? Ikke bli incel på måten hvor du begynner å delta i incel grupper, da kan du bli uattraktiv for ny partner og skjebnen som incel kan bli enda mer varig. Anonymkode: 73cd7...e29
AnonymBruker Skrevet 30. januar #4 Skrevet 30. januar Det er hormonell prevansjon inne i bildet men det har det alltid vært. Om det er faking på gang så er det veldig godt skuespill og muskelkontroll i underlivet. Det er ikke utenkelig, men etter så lang tid ville jeg følt meg regelrett bedratt. Ts Anonymkode: c02f6...79f 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar #6 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det er trist, men da kjenner du jo at det ikke er noe for deg? Jeg og exn slo opp fordi jeg ikke villa ha sex med han og det har aldri ville endret seg. Kroppen min er nei for evig, vet ikke hvorfor. Nå er jeg bastant nei da, men jeg klarte ikke ha pliktsex om det er det din gjør? Men så har vi også responsetiv lyst, hvor noen kanskje ikke er kåte om det ikke er noe som gjør dem det?? Rart å høre dette er en vill fantasi å havne slik, når det er kjempe vanlig og mange kommer dit. Har aldri opplevd et vanlig sex liv over tid, fordi jeg var i det forholdet lenge uten lyst og ikke tenkte han er feil mann, for vi har det jo som du nevner, godt sammen ellers. Kanskje kunne det vært unngått med endring, men vi er som vi er og kanskje andre passer bedre? Ikke bli incel på måten hvor du begynner å delta i incel grupper, da kan du bli uattraktiv for ny partner og skjebnen som incel kan bli enda mer varig. Anonymkode: 73cd7...e29 Bruken av incelbegrepet var mest for å prøve å være morsom. Jeg er på ingen måte en del av det miljøet 😄 Det er tydelig at det er vanlig å havne i et forhold med dødt sexliv, men i mitt eget hode har jeg alltid tenkt at det skal jo ikke bli meg, jeg er jo glad i sex. Til han over, ja jeg orker å ha sex uten orgasme. Det er helt vanlig for meg. Det kan være det har noe med det å gjøre? Jeg storkoser meg i akten uansett. Ts Anonymkode: c02f6...79f 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar #7 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Har dere barn da? Anonymkode: db7ff...7c2 Det er ingen barn i bildet nei. Anonymkode: c02f6...79f
AnonymBruker Skrevet 30. januar #8 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det er hormonell prevansjon inne i bildet men det har det alltid vært. Om det er faking på gang så er det veldig godt skuespill og muskelkontroll i underlivet. Det er ikke utenkelig, men etter så lang tid ville jeg følt meg regelrett bedratt. Ts Anonymkode: c02f6...79f Du kan da fake lyst selv om du kommer? kroppen kan respondere uten at hjernen vil den skal gjøre. Derfor er noen som er utsatt for overgrep skamfulle. men sier ikke din partner ikke likte det, bare så det er en nevnt mulighet. Forstår du ville følt deg bedratt. Hormonell prevensjon er mistenkt for å endre på hvem man velger som partner. Men om det er tilfellet er jo ikke sikkert. Anonymkode: 73cd7...e29
AnonymBruker Skrevet 30. januar #9 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Bruken av incelbegrepet var mest for å prøve å være morsom. Jeg er på ingen måte en del av det miljøet 😄 Det er tydelig at det er vanlig å havne i et forhold med dødt sexliv, men i mitt eget hode har jeg alltid tenkt at det skal jo ikke bli meg, jeg er jo glad i sex. Til han over, ja jeg orker å ha sex uten orgasme. Det er helt vanlig for meg. Det kan være det har noe med det å gjøre? Jeg storkoser meg i akten uansett. Ts Anonymkode: c02f6...79f Skjønner du hadde positiv innstilling til livet, jeg mistet tenning før fylte 20. Så unnskyld, glemmer det sikkert er jeg som har et urealistisk negativt et. Anonymkode: 73cd7...e29
AnonymBruker Skrevet 30. januar #10 Skrevet 30. januar Men vil ikke dama di ha barn? Etter så mange år i forhold? Anonymkode: db7ff...7c2
AnonymBruker Skrevet 30. januar #11 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Men vil ikke dama di ha barn? Etter så mange år i forhold? Anonymkode: db7ff...7c2 Nei, det ble diskutert tidlig og det var noe ingen av oss hadde særlig lyst til. Vi har pratet om det flere ganger i ettertid og er fremdeles på bølgelengde. Anonymkode: c02f6...79f
AnonymBruker Skrevet 30. januar #12 Skrevet 30. januar Det riktige her er å gå ut av komfortsonen og begynne å ha selvrespekt. Du har større sjanser å ha det bedre som singel enn i dette samboerskapet. Jeg vet det er mye arbeid med samlivsbrudd, men heller det enn dette. Livet er altfor kort til at du stadig skal lete etter løsninger og svar.... Anonymkode: 11fd4...51c
AnonymBruker Skrevet 30. januar #13 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det riktige her er å gå ut av komfortsonen og begynne å ha selvrespekt. Du har større sjanser å ha det bedre som singel enn i dette samboerskapet. Jeg vet det er mye arbeid med samlivsbrudd, men heller det enn dette. Livet er altfor kort til at du stadig skal lete etter løsninger og svar.... Anonymkode: 11fd4...51c Det jeg glemte å skrive her er at den dagen du ønsker deg barn så blir det litt vanskelig, når dere ikke har sex.. Anonymkode: 11fd4...51c
Erfarenmann Skrevet 30. januar #14 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (26 minutter siden): i resten av livet har vi det veldig bra sammen For meg ville dette vært umulig. Man kan ikke ha det så dårlig på et helt sentralt område i et forhold uten at det går utover "resten av livet" også. Ellers har jeg dessverre ikke noe råd, annet enn å finne ut årsaken til at partner ikke har lyst. Det kan være mange ting. Det kan ha noe med deg å gjøre, eller noe med partner å gjøre, eller begge deler. Det at du til og med har tatt det opp og opplever å bli både hørt og forstått, men ingentig skjer, synes jeg virker svært ubehagelig. Antakelig en strategi fra partner for å bli kvit maset på en "fin" måte. Partner forstår sikkert veldig godt at du har det som du har det, men prøver av en eller annen grunn å "snakke seg ut av det" og være kvitt problemet noen måneder til. Siden det går så bra i "resten av livet" så virker det antakelig ufarlig å unnvike problemet på denne måten. I tillegg virker det kanskje som det ikke er så viktig for deg heller siden det - igjen - går bra ellers i hverdagen.
AnonymBruker Skrevet 30. januar #15 Skrevet 30. januar Erfarenmann skrev (1 minutt siden): For meg ville dette vært umulig. Man kan ikke ha det så dårlig på et helt sentralt område i et forhold uten at det går utover "resten av livet" også. Ellers har jeg dessverre ikke noe råd, annet enn å finne ut årsaken til at partner ikke har lyst. Det kan være mange ting. Det kan ha noe med deg å gjøre, eller noe med partner å gjøre, eller begge deler. Det at du til og med har tatt det opp og opplever å bli både hørt og forstått, men ingentig skjer, synes jeg virker svært ubehagelig. Antakelig en strategi fra partner for å bli kvit maset på en "fin" måte. Partner forstår sikkert veldig godt at du har det som du har det, men prøver av en eller annen grunn å "snakke seg ut av det" og være kvitt problemet noen måneder til. Siden det går så bra i "resten av livet" så virker det antakelig ufarlig å unnvike problemet på denne måten. I tillegg virker det kanskje som det ikke er så viktig for deg heller siden det - igjen - går bra ellers i hverdagen. Jeg forstår hva du mener, jeg burde ordlagt meg litt bedre. Hvis jeg ser bort fra sexlivet og den påvirkningen det har på meg og det jeg tenker så ser det tilsynelatende ut som det ellers er greit i livet. Det er absolutt en påkjenning for meg, jeg tenker mye på dette og det går selvfølgelig ut over selvtilliten. Anonymkode: c02f6...79f 2 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar #16 Skrevet 30. januar Har hun endret seg markant utseendemessig? Jeg har det i løpet av forholdet, på grunn av barn da. Ikke vektøkning utenom det. Men mens jeg er gravid er huden gusten, magen stor, puppene lange og slappe osv. Etterpå er huden på magen skrukkete. Dette er perioder vi har mindre sex, for jeg føler meg ikke som en sensuelt og seksuelt vesen. Når kroppen har stablet seg mer på plass, puppene trekker seg mer sammen etter amming og rynkene på magen minsker litt så har lysten min også gått opp. Føler meg deiligere igjen, kan bruke fint undertøy, får tid og ork til å stelle meg mer osv. Mannen min har ikke endret tenning i disse fasene, og hadde et ønske om sex og kos selv om jeg var veldig endret. Problemet var MEG og synet mitt på kroppen min. Har kjæresten din opplevd vektøkning/nedgang, kroppslige plager, endringer i huden, blitt tydelig eldre eller noe lignende? Trenger ikke å ha født barn for å få et negativt forhold til kroppen og seksualiteten sin Anonymkode: e9167...1e2
AnonymBruker Skrevet 30. januar #17 Skrevet 30. januar Altså - har dere snakket om det? Og i fall dere har snakket om det: hva mener hun er årsaken til denne endringen? Trives hun med den, eller tenker hun det er noe hun har interesse av å endre? I fall hun har interesse av å endre det: hvilke planer rent konkret har hun lagt, og hvordan er de tidfestet? Dersom hun ikke har interesse av å endre det: hvordan reflekterer hun rundt deres feller, sexløse fremtid? Og i fall dere ikke har snakket om det: det er nok på tide? Anonymkode: bbe2e...210 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar #18 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Har hun endret seg markant utseendemessig? Jeg har det i løpet av forholdet, på grunn av barn da. Ikke vektøkning utenom det. Men mens jeg er gravid er huden gusten, magen stor, puppene lange og slappe osv. Etterpå er huden på magen skrukkete. Dette er perioder vi har mindre sex, for jeg føler meg ikke som en sensuelt og seksuelt vesen. Når kroppen har stablet seg mer på plass, puppene trekker seg mer sammen etter amming og rynkene på magen minsker litt så har lysten min også gått opp. Føler meg deiligere igjen, kan bruke fint undertøy, får tid og ork til å stelle meg mer osv. Mannen min har ikke endret tenning i disse fasene, og hadde et ønske om sex og kos selv om jeg var veldig endret. Problemet var MEG og synet mitt på kroppen min. Har kjæresten din opplevd vektøkning/nedgang, kroppslige plager, endringer i huden, blitt tydelig eldre eller noe lignende? Trenger ikke å ha født barn for å få et negativt forhold til kroppen og seksualiteten sin Anonymkode: e9167...1e2 Nei, hun er like fin som dagen vi møttes 😄 Mulig hun har gått ned en kilo eller to. Anonymkode: c02f6...79f
AnonymBruker Skrevet 30. januar #19 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Altså - har dere snakket om det? Og i fall dere har snakket om det: hva mener hun er årsaken til denne endringen? Trives hun med den, eller tenker hun det er noe hun har interesse av å endre? I fall hun har interesse av å endre det: hvilke planer rent konkret har hun lagt, og hvordan er de tidfestet? Dersom hun ikke har interesse av å endre det: hvordan reflekterer hun rundt deres feller, sexløse fremtid? Og i fall dere ikke har snakket om det: det er nok på tide? Anonymkode: bbe2e...210 Jeg har tatt det opp flere ganger de siste årene. Mest for å lufte min frustrasjon og for å få henne til å forstå hvordan det føles for meg. Som jeg nevnte tidligere i tråden opplever jeg å bli "hørt og sett" uten videre resultat. Gode spørsmål fra deg, jeg burde nok legge meg en slagplan for å få mer konkrete svar og eventuelle planer hun har for å løse dette. Tidligere har det bare vært "vi kan ha mer sex" som har vært løsningen fra hennes side. Anonymkode: c02f6...79f
Erfarenmann Skrevet 30. januar #20 Skrevet 30. januar AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Det er absolutt en påkjenning for meg, jeg tenker mye på dette og det går selvfølgelig ut over selvtilliten Det kan jo da faktisk tenkes at det virker som en turnoff for partner at du er så forsiktig. At du ikke står opp for deg selv. En viss fare for at hun ser på deg som en "tøffel" for å bruke et utslitt uttrykk. Helt greit at du ikke vil presse partner til sex. Det er helt riktig også. Men det er nyanser her, for å si det sånn. Det handler ikke om å presse noen til noe, men å være sterkt og klar på sin egen vilje og karakter.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå