Sykemeldt pga svangerskapsdepresjon?

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig svangerskapsdepresjon. Er i første trimester. Jeg er deltidssykemeldt fra før, men jeg tror jeg ønsker å sykemelde meg 100%. Jeg er butikkansatt, og møter mye folk - og folk er min største trigger. Jeg gråter helt enormt mye hele døgnet, sover dårlig når jeg først sover, våkner på nettene og ligger med angst i noen timer.. ting er altså helt på bærtur og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve dag til dag nesten. Det eneste som holder meg gående er 3’åringen, heldigvis! Det er kun derfor jeg står opp om morgenen, for at han skal få det han trenger… er det innafor å be om sykemelding? Jeg vil ikke stå på jobb og være på gråten så fort folk sier hei til meg… smile er et ORK. Jeg får ikke til. Jeg orker ikke.

Anonymkode: 88f98...c76

[AnonymBruker]

Du bør først og fremst få hjelp, men det regner jeg jo med at du har, siden du får fått en diagnose.  Men må du snakke med psykologen og legen din angående sykemelding. Det er ikke noe vi på KG kan vurdere.

Anonymkode: 4abe6...168

[AnonymBruker]

Det er ikke noe lurt å være sykmeldt ved depresjon. Selv om kroppen veldig gjerne vil slippe, er det best å holde i gang med vanlig aktivitet.

Anonymkode: bb181...a2d

[nordlending]

Få deg en akuttime hos legen, og fortell hvordan du har det. Når man er veldig dårlig kan en pause være det beste, og det skader ikke å lufte tankene sine med legen. Håper du får det bedre snart! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ikke noe lurt å være sykmeldt ved depresjon. Selv om kroppen veldig gjerne vil slippe, er det best å holde i gang med vanlig aktivitet.

Anonymkode: bb181...a2d

Det er ikke nødvendigvis riktig ved alvorlig depresjon. Da kan sykemelding være nødvendig for å få overskudd til behandling og fremgang. 

Anonymkode: 05106...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har alvorlig svangerskapsdepresjon. Er i første trimester. Jeg er deltidssykemeldt fra før, men jeg tror jeg ønsker å sykemelde meg 100%. Jeg er butikkansatt, og møter mye folk - og folk er min største trigger. Jeg gråter helt enormt mye hele døgnet, sover dårlig når jeg først sover, våkner på nettene og ligger med angst i noen timer.. ting er altså helt på bærtur og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve dag til dag nesten. Det eneste som holder meg gående er 3’åringen, heldigvis! Det er kun derfor jeg står opp om morgenen, for at han skal få det han trenger… er det innafor å be om sykemelding? Jeg vil ikke stå på jobb og være på gråten så fort folk sier hei til meg… smile er et ORK. Jeg får ikke til. Jeg orker ikke.

Anonymkode: 88f98...c76

Du må jo kontakte både lege og jordmor og få hjelp? 

Anonymkode: 9c243...36c

[AnonymBruker]

Få en akuttime hos fastlegen, og snakk om å få henvisning til psykolog/DPS. Snakk også med jordmoren din, kanskje de har psykologtjeneste til gravide på helsestasjonen din? Og du, snakk med dine kjære, det letter sinnet å sette ord på tanker og følelser. Du er en god mor! ❤️

Anonymkode: 30f61...b7b

[Gjest Wilma89]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er ikke noe lurt å være sykmeldt ved depresjon. Selv om kroppen veldig gjerne vil slippe, er det best å holde i gang med vanlig aktivitet.

Anonymkode: bb181...a2d

Det kommer helt an på grad av depresjonen. Riktig at man skal holde kroppen i gang, men ved f.eks. alvorlig depresjon kan jobb i mange tilfeller gjøre det verre. Har periodevis over mange år slitt med moderat til alvorlig depresjon. Min erfaring er at å presse seg til å fortsette å stå i jobb når man begynner å bli deprimert er oppskriften på en billett på første klasse til alvorlig depresjon. Majoriteten forstår nok ikke omfanget av en alvorlig depresjon. 
 

De gangene jeg har vært moderat til alvorlig deprimert har det vært 100 prosent sykemelding som har vært steg 1. Dog med tett oppfølging av fastlege som er beinhard på at jeg ikke får lov til å legge meg ned og bli liggende. Må ha fokus og en plan for å gjøre de tingene som ga meg energi og jeg hadde glede av før jeg ble deprimert. Når man sakte, men sikkert begynner å få noen spor av livsgnist tilbake, kan man begynne å snakke om å komme delvis tilbake i jobb.