Gå til innhold

Min mor er så skeptisk til alt og alle


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hun var sånn før også.  Men syns det har blitt verre nå. Er eksempel. Jeg hadde vært på sykehuset på en undersøkelse. Tok drosje hjem da jeg ikke hadde bilen da. Fortalte henne dette. Og hun ville vite hvem andre som satt på i drosjen og hvor de gikk av. Jeg prøvde å si at jeg ikke kjente dem og at jeg var trøtt og ikke fikk med meg hvor de hadde gått av. Da svarte hun at sånn måtte jeg faktisk ha oversikt over. Jeg skjønner ikke hva som er så viktig med det. Hun lurte også på hvem legen var og ble litt opprørt da jeg sa det var en mann.  Det burde vært en dame sa hun for menn kan du ikke stole på. Jeg sa en mannlig lege på sykehuset kan du nok stole like mye på som de kvinnelige, men hun var ikke enig. Hun krevde også å få vite navnet hans som jeg så klart hadde glemt så da må jeg finne brevet jeg fikk så hun kan få vite navnet. Ikke skjønner jeg hva som var så viktig med det, undersøkelsen er ferdig nå uansett og det gikk bra. Hvorfor er hun så skeptisk og mistenksom? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 97b37...94d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Alder og erfaring., 

Anonymkode: 94141...fcb

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun var sånn før også.  Men syns det har blitt verre nå. Er eksempel. Jeg hadde vært på sykehuset på en undersøkelse. Tok drosje hjem da jeg ikke hadde bilen da. Fortalte henne dette. Og hun ville vite hvem andre som satt på i drosjen og hvor de gikk av. Jeg prøvde å si at jeg ikke kjente dem og at jeg var trøtt og ikke fikk med meg hvor de hadde gått av. Da svarte hun at sånn måtte jeg faktisk ha oversikt over. Jeg skjønner ikke hva som er så viktig med det. Hun lurte også på hvem legen var og ble litt opprørt da jeg sa det var en mann.  Det burde vært en dame sa hun for menn kan du ikke stole på. Jeg sa en mannlig lege på sykehuset kan du nok stole like mye på som de kvinnelige, men hun var ikke enig. Hun krevde også å få vite navnet hans som jeg så klart hadde glemt så da må jeg finne brevet jeg fikk så hun kan få vite navnet. Ikke skjønner jeg hva som var så viktig med det, undersøkelsen er ferdig nå uansett og det gikk bra. Hvorfor er hun så skeptisk og mistenksom? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 97b37...94d

Hun er 67 år. Hun er oppegående og kjører bil og har ikke blitt ekstra glemsom og sånt så er nok ikke dement

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alder og erfaring., 

Anonymkode: 94141...fcb

Hun er 67 år.

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som hun kontrollerer deg? 

Anonymkode: 25274...d57

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Og jeg er over 40

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som hun kontrollerer deg? 

Anonymkode: 25274...d57

Ja, det føles sånn. Ikke noe nytt det heller.

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner heller ikke hva hun tror legen skulle gjort meg.

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet

Er moren din vokst opp i en annen kultur? 

Anonymkode: 25274...d57

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er moren din vokst opp i en annen kultur? 

Anonymkode: 25274...d57

Nei.

Anonymkode: 97b37...94d

Skrevet

Veldig ofte har slike "negative" tankemønstre en tendens til å bare bli forsterket gjennom livet hvis man ikke tar tak i seg selv. Det gjelder også for de som bare blir mer bitre/sure/sinte jo eldre de blir. Jo mer vi følger den samme tankerekken jo mer forsterket blir den. Hun har sikkert en skeptisk personlighet i bunn og har latt tankene løpe løpsk i alle sine voksne år. Dessverre så blir det nok bare verre og verre siden hun bare fortsetter å "lete" etter grunner til å være skeptisk mot alt og alle. Hjernen vår er rar sånn, hvis vi tenker at alle er slemme og farlige så ser hjernen kun etter ting/mennesker som er slemme og farlige. De ser rett og slett ikke det som ikke passer inn i tankemønsteret deres. 

Dette er særdeles vanskelig å bryte ut av, men er absolutt mulig. Veldig lite du får gjort med det annet enn å sette grenser for hva du mener er akseptabelt å bli fortalt/forhørt om. Det er umulig å hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. 

Du kan prøve å ta en avslappet og rolig samtale og snakke om at du har merket at holdningene/reaksjonene hennes blir verre og spørre om hun trenger hjelp til å komme seg ut av fastgrodde mønstre. Men umulig å si for meg hvordan hun vil reagere på en sånn samtale. 

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Skrevet

Dette er jo psykisk betinget.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det handler ikke om t moren din er skeptisk til alle, men at hun ikke stoler på deg… 

Anonymkode: 25274...d57

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det handler ikke om t moren din er skeptisk til alle, men at hun ikke stoler på deg… 

Anonymkode: 25274...d57

Ja, hun har aldri stolt på meg som jeg kan huske. Hun har tilogmed spurt meg nylig om jeg klarer å skjære brød selv, og hun sier jeg ikke må koke for mange poteter når jeg lager middag for da klarer jeg ikke å spise opp alle 😆

Anonymkode: 97b37...94d

  • Hjerte 1
Skrevet (endret)

Skjønner ikke problemstillingen?

Du er voken (over 40 år), hva din mor, (være seg gal eller dement måtte mene) er jo fullstendig irrelevant.

:snapoutofit:

 

 

 

Endret av Perle
  • Liker 2
Skrevet

Hvorfor finner du fram brevet? Det husker jeg kkke holder lenge. Og så finner du ikke fram noe brev. 

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er hun så skeptisk og mistenksom? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 97b37...94d

Det må du jo nesten spørre henne om?

Anonymkode: 86e9e...8ab

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun var sånn før også.  Men syns det har blitt verre nå. Er eksempel. Jeg hadde vært på sykehuset på en undersøkelse. Tok drosje hjem da jeg ikke hadde bilen da. Fortalte henne dette. Og hun ville vite hvem andre som satt på i drosjen og hvor de gikk av. Jeg prøvde å si at jeg ikke kjente dem og at jeg var trøtt og ikke fikk med meg hvor de hadde gått av. Da svarte hun at sånn måtte jeg faktisk ha oversikt over. Jeg skjønner ikke hva som er så viktig med det. Hun lurte også på hvem legen var og ble litt opprørt da jeg sa det var en mann.  Det burde vært en dame sa hun for menn kan du ikke stole på. Jeg sa en mannlig lege på sykehuset kan du nok stole like mye på som de kvinnelige, men hun var ikke enig. Hun krevde også å få vite navnet hans som jeg så klart hadde glemt så da må jeg finne brevet jeg fikk så hun kan få vite navnet. Ikke skjønner jeg hva som var så viktig med det, undersøkelsen er ferdig nå uansett og det gikk bra. Hvorfor er hun så skeptisk og mistenksom? 

Anonymkode: 97b37...94d

Du må slutte med å «berolige» henne, ts.

Å regulere seg selv er en oppgave voksne klarer helt selv. Så når din mor sier ting som «hvem satt i drosjen» så kan du bare svare «vet ikke og bryr meg ikke». Spør hun igjen? La spørsmålet være ubesvart. La stillheten henge. Hun har rett til å stille spørsmål. Men aldri rett på svar.

sier hun legen bør være en mann så kan du svare «fy, det er kjønnsdiskriminerende, sånt sier man da ikke!» 

Krever hun å få vite navn så svarer du bare «det har du ikke noe med». Og så endrer du tema. Begynner hun å gnage mer enn 2 ganger på samme greia? Si at nå velger hun å gjøre seg til bry, så nå legger du på så hun får justert inn adferden. Og så - legger du på.

Avvis, la stå ubesvart og irettesett. Når du svarer så bekrefter og belønner du. Da vil hun bare velge å fortsette. 

Anonymkode: 37133...d80

  • Liker 6
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du må slutte med å «berolige» henne, ts.

Å regulere seg selv er en oppgave voksne klarer helt selv. Så når din mor sier ting som «hvem satt i drosjen» så kan du bare svare «vet ikke og bryr meg ikke». Spør hun igjen? La spørsmålet være ubesvart. La stillheten henge. Hun har rett til å stille spørsmål. Men aldri rett på svar.

sier hun legen bør være en mann så kan du svare «fy, det er kjønnsdiskriminerende, sånt sier man da ikke!» 

Krever hun å få vite navn så svarer du bare «det har du ikke noe med». Og så endrer du tema. Begynner hun å gnage mer enn 2 ganger på samme greia? Si at nå velger hun å gjøre seg til bry, så nå legger du på så hun får justert inn adferden. Og så - legger du på.

Avvis, la stå ubesvart og irettesett. Når du svarer så bekrefter og belønner du. Da vil hun bare velge å fortsette. 

Anonymkode: 37133...d80

Takk for tips 👍

Hun mente legen burde vært en kvinne fordi man kan vist ikke stole på menn 😆

Anonymkode: 97b37...94d

AnonymBruker
Skrevet

Helt OT men hvor tar man taxi sammen med andre fremmede personer? 

 

Virker som at hun har en form for angst. Du bør nok forsøke å finne en balanse mellom å berolige men også ikke "mate" angsten. Du må bare på en hyggelig og avsluttende måte bekrefte at du hører at hun er engstelig men at du opplevde det som trygt. Og du skal ikke drive å finne frem navn og slikt for å nære opp at hun tenker mer på dette eller at du opprettholder en forventing om at du skal finne frem og gi info hun ikke har noe med. 

Som med potetene også bare si "takk for at du bryr deg men jeg har kontroll på dette selv, så dette må du ikke tenke på". 

 

Anonymkode: 7a15e...06d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...