Mann som vil samle på ALT!

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli gal! Føler vi gror over av drit, men mannen skal samle på absolutt ALT!

Har levd i kaos noen år pga små barn, men de begynner nå å vokse til (yngste er 3 år). Har nå tenkt å legge ut ting for salg eller gi bort alt fra barnevogn, bilstoler, vognposer osv. mannen er sterkt uenig og mener vi må ta vare på dette, og heller legge det på loftet. Vi er 110% enige om at vi er ferdig med barn, så dette kommer ikke til å bli brukt mer.

Men det gjelder ikke bare barneutstyr. Det gjelder ALT! For små ski, ledninger, maling, klær som faktisk er ødelagt og hullete, sko, støvsuger som ikke funker etc. Ting foreldrene ønsker kaste tar han imot, for «det er jo kjekt å ha» (ekstra skiboks- har allerede en, godstol som er ødelagt, kommode med ødelagte skinner som de har bytta ut osv).

Jeg kveles av rot og tror vi lett kunn kvitta oss med en container med søppel på et blunk, men «vi har jo plass». 

NEI! Vi har ikke plass! Jeg er nok mer minimalistisk av meg og er ekstrem flink til å kvitte meg med egne ting som ikke blir brukt lengre (dette legger han seg ikke borti).

Har faktisk vurdert å forlate han pga dette! Men er jo helt dust, for vi har det ellers veldig fint sammen og alt annet i hverdagen funker så bra mellom oss.

Men hva gjør man???? Jeg klarer snart ikke dette mer!

Anonymkode: fa3f9...407

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er i samme situasjon. Ble litt bedre en stund etter at han mista faren sin (som var likedan) og han fikk jobben å rydde opp…

Du må hvertfall gi beskjed til nettverket deres og andre som kan tenkes å gi ham ting. Det gjorde jeg. 
Skjønner hvordan du har det, min gikk ut i søpla for å hente utslitte dongeribukser 3-åringen brukte i barnehagen. De skulle han «reparere». 
Skikkelig handyman der altså.. problemet var bare at buksa ble hengende over en stol i en måned… det var jo flere prosjekt på gang 😝

Jeg har innfunnet meg med at skal jeg ha det minimalistisk, er fyren det første jeg må hive ut. Siden han ellers er en fin kar jeg er glad i, får jeg bare leve med det. Takler ikke rot i oppholdsrom da. 
Og nå har han oppdaget Temu… say no more. 

Anonymkode: 749a5...c2a

[AnonymBruker]

Du må fortelle han det du skriver her. Enten må han tillate at dere kvitter dere med ting, eller du forlater han.

Det blir ikke bedre, men verre.

Anonymkode: 120fa...462

[AnonymBruker]

Han er samler. Få han med i terapi. Dette kan du ikke fikse selv. 

Anonymkode: 58243...c0a

[AnonymBruker]

Du må være klar og tydelig. 
Enten ryddes det ellers blir det slutt enkelt og greit. 
Bli enige om avtaler, feks at alt han skal fikse får en konkret frist, er det ikke ordna innen da så er det rett ut. 
Ting dere er uenige om å bli kvitt må også vedlikeholdes og taes vare på, feks kan ikke barneting bare ligge på loftet og automatisk brukes i fremtiden, bilstol, vogn og vognpose for eksempel er ting som ikke nødvendigvis tåler lagring fordi materialene forringes på sikt så de er det logisk nok bedre at blir brukt av noen nå heller enn lagra til de blir søppel.

Av ting som er kjekt å ha må det også stilles krav til funksjon, ofte er det mer praktisk å anskaffe ny ved behov enn å ha en mental liste på at dere har tingen i kanskje flere år før den trengs. 

Anonymkode: d04c0...07b

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som mannen din. Det kommer av at jeg var fattig i flere år. Skikkelig fattig, ikke råd til mat-fattig. (Bakgrunnen var sykdom og skam så jeg turte ikke gå på NAV eller matutdeling.)

Jeg er livredd for å bli like fattig igjen. Hver gang noen rundt meg vil kaste en brukbar gjenstand skriker den angsten at jeg må ta vare på den tingen sånn at jeg har noe å selge den dagen jeg blir like fattig igjen.  
 Det gjør vondt i fattigdom-angsten å kaste noe som enkelt kan repareres eller som er fullt brukbart men synlig slitt. For hva gjør jeg hvis igjen blir like fattig og vaskemaskinen/vinterjakken/kjøleskapet (sett inn hva som helst) slutter å virke og jeg ikke har råd til ny? Jeg blir stressa bare av å skrive dette innlegget, så sterk er den frykten, på tross av at jeg nå har minstesats uføretrygd og kan overleve på det.

Anonymkode: 9b520...b47

[NatNat]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg holder på å bli gal! Føler vi gror over av drit, men mannen skal samle på absolutt ALT!

Har levd i kaos noen år pga små barn, men de begynner nå å vokse til (yngste er 3 år). Har nå tenkt å legge ut ting for salg eller gi bort alt fra barnevogn, bilstoler, vognposer osv. mannen er sterkt uenig og mener vi må ta vare på dette, og heller legge det på loftet. Vi er 110% enige om at vi er ferdig med barn, så dette kommer ikke til å bli brukt mer.

Men det gjelder ikke bare barneutstyr. Det gjelder ALT! For små ski, ledninger, maling, klær som faktisk er ødelagt og hullete, sko, støvsuger som ikke funker etc. Ting foreldrene ønsker kaste tar han imot, for «det er jo kjekt å ha» (ekstra skiboks- har allerede en, godstol som er ødelagt, kommode med ødelagte skinner som de har bytta ut osv).

Jeg kveles av rot og tror vi lett kunn kvitta oss med en container med søppel på et blunk, men «vi har jo plass». 

NEI! Vi har ikke plass! Jeg er nok mer minimalistisk av meg og er ekstrem flink til å kvitte meg med egne ting som ikke blir brukt lengre (dette legger han seg ikke borti).

Har faktisk vurdert å forlate han pga dette! Men er jo helt dust, for vi har det ellers veldig fint sammen og alt annet i hverdagen funker så bra mellom oss.

Men hva gjør man???? Jeg klarer snart ikke dette mer!

Anonymkode: fa3f9...407

du har en "hoarder".. Det blir not ikke bedre hvis det blir ikke behandlet. Føler med deg ! 

mitt råd : kast uansett når han ikke er rundt..

Endret 8 timer siden av NatNat