Hvordan vite hva som er lurt neste steg ift eksponering?

[AnonymBruker]

Jeg har fått avslag på DPS og prøver derfor å sette opp min egen eksponeringsstige, men sliter veldig med hvordan jeg skal gå frem. Hvor trygg skal jeg føle meg på nåværende eksponering og hvor store hopp kan jeg ta? Jeg føler at punktet jeg er på nå ikke har noen naturlig trapp videre, det blir heller et hopp. Jeg har gått på en smell tidligere hvor jeg tok for store skritt og ble retraumatisert og til slutt ikke klarte å gå ut døren på nesten et år så er redd for å bite over for mye. Noen som har tips?

Anonymkode: 95a99...9ff

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gi noen råd eller svar, med så lite informasjon. 

Må nesten vite hva du selv har tenkt ifht eksponeringen din og hva tidligere skritt har vært. Og om dette gjelder f.eks eksponering iht sosial angst etc. 

Anonymkode: 4ebae...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har fått avslag på DPS og prøver derfor å sette opp min egen eksponeringsstige, men sliter veldig med hvordan jeg skal gå frem. Hvor trygg skal jeg føle meg på nåværende eksponering og hvor store hopp kan jeg ta? Jeg føler at punktet jeg er på nå ikke har noen naturlig trapp videre, det blir heller et hopp. Jeg har gått på en smell tidligere hvor jeg tok for store skritt og ble retraumatisert og til slutt ikke klarte å gå ut døren på nesten et år så er redd for å bite over for mye. Noen som har tips?

Anonymkode: 95a99...9ff

Eksponering ift hva? Har du sosialangst?

Anonymkode: 72270...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eksponering ift hva? Har du sosialangst?

Anonymkode: 72270...c46

Beklager at det ikke kom tydelig frem, men ja agoraforbi, sosial angst og unnvikende pf. Har også mange andre angstdiagnoser, men tenker det er mest hensiktsmessig å starte med disse to.

Anonymkode: 95a99...9ff

[AnonymBruker]

Kanskje jobbe litt mer med selve stigen for å se om du kan finne noen mellomtrinn, så hoppet ikke blir for stort? Evt om det er noen måte du kan gjøre det hoppet mindre (redusere tiden du eksponeres, avstand osv).

Anonymkode: 40e28...142

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er det at du beskriver det som at tidligere eksponeringer har vært retraumatiserende.

Jeg har sterke følelsesmessige reaksjoner som ligner angst på et område som tilsynelatende har sitt opphav i traumer, men eksponering fungerer bare om jeg føler meg trygg og er smertefri. Og får jeg nye smerter, kommer angsten tilbake.

Jeg har akseptert at følelseslivet mitt flukterer med kapasiteten jeg har for påkjenninger, sansesensitivitet og smerter.  På angst - området mitt, er min toleranse for den sansemessige biten ikke-eksisterende. Enhver opplevelse som nærmer seg medfører derfor en reell mulighet for at kapasiteten min blir sprengt. Jeg får skikkelige langvarige stressreaksjoner i etterkant.

Jeg er for lett plaget til å få hjelp hos dps, men har av året fått stilt meg på kommunens venteliste. Kunne dette være noe for deg og?

Jeg er litt i tvil om de har nødvendig kompetanse på plass i kommunen, så for min del kommer jeg til å være veldig nøye på en del prinsipper: for hvem er det jeg forteller om utfordringene mine? For min egen del er det kun mulig å få lettet symptomene om jeg er stresset før jeg forteller. Det kjennes som at jeg har en indre motstand mot å sette ord på ting. Motsatt: Om jeg kjenner meg “grå”, ikke aktivisert og det er helt beint fram å fortelle, får jeg aktivisert traumene AV å fortelle- og dette er noe jeg ikke liker, for stresset øker etterpå og kan fortsette å øke i lang tid.

Å skille mellom traumer og at ting er sansemessig tortur: noe er for meg ubehagelig uavhengig av om jeg har traumer - høyt stressnivå FØR jeg skal gjøre slike ting er en god ting. Det kan være vanskelig for meg å vite om det er stressutløst angst eller traumer, men stress før noe, har to parallelle effekter: 1. stresset beskytter meg mot nye traumer og 2. jeg er mottagelig for å justere følelsene i meg ved at jeg er aktivisert først, selv om aktiviseringa oppleves som sterk angst.

Godt trente terapeuter skal kunne både lese kroppslige cues på passe aktivisering, kunne ha kontakt med deg og være med på å grounde deg om ting holder på å bli for mye. De bør vite samspillet mellom persepsjon, kroppslighet og innlæring av nye ferdigheter i en kontekst hvor følelseslivet har tatt og slått på stortromma med angst og traumer.

Fokuset behøver ikke være eksponeringsstigen din, se vel så gjerne på det som ferdigheter. Hvilke ferdigheter føler du at du mangler, og hva er mulige ting å gjøre for å trene på disse? Hva trenger du for få trent nok til å ha en mulighet til å ha godt nok ferdighetsnivå?

For min egen del, er dette med på at jeg aksepterer at jeg nå og da må ha det ubehagelig og blir stresset, om det er viktig nok for meg å gjøre de tingene som er triggende. Jeg kan komme tilbake til tråden om noen måneder når jeg har fått erfaring med kommunens lavterskeltilbud.

Anonymkode: 99d3f...4e8