Dagens slag i trynet - 40 årsfeiring

[AnonymBruker]

Fyller 40 år i år. Har lenge hatt i bakhodet at det må jo feires, men ikke visst hvordan. Her en dag laget jeg meg et notat for å skrive ned potensielle gjester (damer). Det ble ikke rare listen! 

Har ikke kommet meg helt over det der, at jeg har så få bekjente som jeg føler står meg nær. Det var liksom 4 klubbdamer, 2 venninner der 1 potensielt kommer og ellers søstre/svigerinne.  

For 10 år siden ville dette vært helt annerledes. Rart hva småbarnslivet har gjort med det sosiale livet 🤐

Nå vil jeg ikke feire i det hele tatt. Smådeppa over at jeg ikke har noen å henge med, noen å chatte med i det daglige (få av disse er særlig online, så det å ha en "dyp" samtale er liksom ikke et tema). Og dialogen er liksom ikke tett i det heletatt. Ofte jeg som tar insj til å treffes med venninnen, og klubben hver 3. mnd kanskje 😳

Vet at det ikke er antall personer det står på, men ingen av disse er særlig "på". Rett og slett få som viser oppriktig interesse for meg som person. Jeg mener at jeg gjør det for andre, ved å svare på snaper og spørre litt, men det går laang tid mellom svar - ingen dialog 🙈 ja, det meste er digitalt. 

Møter jo andre foreldre på møter og aktiviteter, men der dannes visst ikke vennskap 😂 

Jaja, nå fikk jeg sagt det, kjekt for meg om noen kjenner seg igjen 🥺🩷

 

Anonymkode: 402d6...a79

[AnonymBruker]

Hei, ei til i lignende situasjon her! 🙋‍♀️

Har flyttet til mannens hjemsted og ikke vært flink å bygge eget nettverk, så jeg er stort sett kjent her som dama til/mamman til/svigerdatteren til etc. Det er nå riktig nok delvis min egen feil, men som tilflytter i ei bygd der alle kjenner alle og alle går ut fra at alle har oversikt over alle andres slektstre, er det desto hardere å lage en egen identitet utover dama til han som er herfra. Hadde ikke så mange nære venner på hjemstedet mitt heller, og søsknene mine bor også spredt nå.

 

Såå jeg droppet hele feiringa. Har også litt trøbbel med noen i svigerfamilien, så jeg har fått helt avsmak på bursdagsfeiringer. (Mannen også pga samme familiemedlem ...) På sett og vis litt sårt, men jeg angrer ikke. Alle feiringer har fort blitt mer styr enn det er verdt med tiden.

Anonymkode: a6264...5e1

[AnonymBruker]

Jeg er som deg,men jeg kjenner jeg orker ikke bry meg heller. En jeg har hatt en del kontakt med men innser at det barr er falskt hele vennskapet så orker ikke henne heller. Ellers har jeg mange bekjente.

Anonymkode: 21daa...ef2

[AnonymBruker]

Hva med å invitere dem ut og spise?
Eller dekke et hyggelig middagsbord hjemme og ønske deg matretter/drikke/kaker istedet for bursdagsgaver? Da kan du stille med noen enkle retter og ekstra drikke, og så ordner de andre resten. Dersom du og venner/bekjente er litt uhøytidelige av dere, kan du jo også lage temafest der alle må kle seg på en spesiell måte. Et eksempel er "kom kledd for feil type fest" - da kan alle tolke det som de vil og kle seg i akkurat hva de vil, enten de vil overpynte seg, kle seg ut eller komme i pysjamasen/kosebuksa. Jeg tror det hadde blitt herlig uhøytidelig og veldig koselig.

Anonymkode: e73a3...3cb

[AnonymBruker]

Har det likt.. Er gravid og vil gifte meg og har egentlig ingen venninner jeg opplever som nære nok til verken fadder eller forlover. Og kommer aldri til å bli overrasket med en babyshower.. Gjør vondt. 

Anonymkode: 0b2ff...433

[CrazyCatLady2500]

Synes det var mange, jeg? Viktigere med kvalitet enn kvantitet. Hvis dette er bra venner for deg alle sammen så er du heldig ❤️

[AnonymBruker]

Synes det hørtes veldig deilig ut jeg😄

Anonymkode: d088e...b74

[AnonymBruker]

Helt likt her. Fylte 40 for 1,5 år siden, var separert og har ingen nære venninner. Ble så jeg inviterte mest kollegaer, da de er yngre og glad i å feste, samt familie. Følte meg egentlig litt taper, men syntes det var litt trist å ikke feire heller, siden jeg ikke liker å feire bursdag til vanlig. Ting var veldig tungt på den tiden, men skal sies at jeg hadde det moro. Har ikke orket å feste siden den festen🤪 

Anonymkode: 18eab...dad

[AnonymBruker]

Er da mange nok det, må ikke ha 50 stk på fest, vel?

Jeg har ikke så mange som deg (men jeg reiste bort med mannen så jeg slapp hele greia )

Anonymkode: 9ed0e...6f4

[AnonymBruker]

Feir med kun familien. Det gjorde jeg. Aldri tenkt at det var trist.

Anonymkode: fae47...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fyller 40 år i år. Har lenge hatt i bakhodet at det må jo feires, men ikke visst hvordan. Her en dag laget jeg meg et notat for å skrive ned potensielle gjester (damer). Det ble ikke rare listen! 

Har ikke kommet meg helt over det der, at jeg har så få bekjente som jeg føler står meg nær. Det var liksom 4 klubbdamer, 2 venninner der 1 potensielt kommer og ellers søstre/svigerinne.  

For 10 år siden ville dette vært helt annerledes. Rart hva småbarnslivet har gjort med det sosiale livet 🤐

Nå vil jeg ikke feire i det hele tatt. Smådeppa over at jeg ikke har noen å henge med, noen å chatte med i det daglige (få av disse er særlig online, så det å ha en "dyp" samtale er liksom ikke et tema). Og dialogen er liksom ikke tett i det heletatt. Ofte jeg som tar insj til å treffes med venninnen, og klubben hver 3. mnd kanskje 😳

Vet at det ikke er antall personer det står på, men ingen av disse er særlig "på". Rett og slett få som viser oppriktig interesse for meg som person. Jeg mener at jeg gjør det for andre, ved å svare på snaper og spørre litt, men det går laang tid mellom svar - ingen dialog 🙈 ja, det meste er digitalt. 

Møter jo andre foreldre på møter og aktiviteter, men der dannes visst ikke vennskap 😂 

Jaja, nå fikk jeg sagt det, kjekt for meg om noen kjenner seg igjen 🥺🩷

 

Anonymkode: 402d6...a79

Jeg har enda mindre bekjente. Men feiret ikke.

Anonymkode: 1a7c8...ce8

[Seff]

CrazyCatLady2500 skrev (7 minutter siden):

Synes det var mange, jeg? Viktigere med kvalitet enn kvantitet. Hvis dette er bra venner for deg alle sammen så er du heldig ❤️

Men hun gir vel uttrykk for at de ikke er så veldig nære og "på".

[AnonymBruker]

Jeg har gått og bært på den 50 årsdagen i ett par år og tenkt at jeg endelig hadde nok damer jeg kunne i invitere på lunsj hjemme hos meg med snitter og kaker. 3 naboer jeg har møtt jevnlig falt bort da den ene begynte å rette sinne mot ei og en annen reiste på lang ferie. Hun siste er syk så orker ofte ikke gå ut døra. Men så hadde jeg svigerinne og to andre venninder. Den ene hadde ett dødsfall og måtte reise bort og den andre fikk en dyp depresjon og har stengt seg inne, nekter å snakke med noen. Så det ble ikke selskap allikevel. Har selv ikke blitt invitert i noen selskap, det er og ganske sårt. Å fylle 50 ble mere en bekreftelse på at jeg ikke har en eneste genuin venn i livet enn noe annet. Og ja, jeg er sosialt anlagt og har virkelig jobbet for å få venner.

Anonymkode: b95b7...75f

[AnonymBruker]

Ble ikke feiret hverken 40 eller 50 års dag pga dette. Mange bekjente/ kolleger,  lite nære venner. Føler at jeg alltid stiller opp når andre trenger det.. men ingen har tid når jeg ber om noe. Har akseptert at det er sånn, men gjør fortsatt vondt. Prøver å ikke vise det.

 

Anonymkode: 82e63...669

[AnonymBruker]

Jeg fylte 40 for litt siden. Null fest. Har faktisk aldri feiret verken 20,30 eller 40, så taper er jeg😅 Jeg har jo litt venner rundt omkring jeg aldri har tid til å treffe pga småbarnslivet, men føler ingen kunne kommet for å feire meg liksom. Synes sånne feiringer  er litt kleine,liker ikke oppmerksomhet🤭

 

Anonymkode: 6dadc...fb5

[AnonymBruker]

Jeg ble førr' for omlag ett år siden. Hadde nylig meldt meg på et kurs, endte med å gå ut og bowle med hun ene på kurset. Herregud, så mye vi lo den kvelden, skikkelig gøy. Nå skal det sies at jeg har flere nære venner, men jeg er ikke så opptatt av feiring. Her er vi nok forskjellige. Kunne du gjort noe sånt som meg og blitt glad av det, eller ville det bare ha vært en påminnelse på at du føler deg litt alene eller at du mangler de nære vennene? Jeg synes jo det viktigste er at du får en fin dag og at du blir glad av det du gjør. For meg kunne det ha vært veldig mange ting: gått tur i skogen med en kompis, tatt en ridetur, bowlet, åpenbart... Hva med deg? Må den store festen med de mange vennene du føler du mangler til? 

Anonymkode: 5c118...c56

[AnonymBruker]

Hei, TS her! 

Så gøy (og ikke minst dumt) med så mye respons. For å ta det siste først - jeg trenger ikke å ha en stor fest, men det er det inntrykket jeg har - det som andre gjør. Iallefall det som smøres ut over sosiale medier 😂 eller om det bare er en langhelg i syden med de rette utvalgte med klirrende glass osv. 

Hadde mye omgang med folk før, og 30-årsdagen ble feiret med fest 🎉 

Kanskje jeg bare har blitt flinkere til å plukke bort dårlig frukt fra kurven 😅

Det blir i utgangspunktet ikke feiring med meg 😁 enig i at det kan være kleint med egen feiring, men jeg trenger menneskelig kontakt og input. Det gjør vel alle 🩷 

 

Anonymkode: 402d6...a79

[AnonymBruker]

Min 40 års-feiring forbigikk i stillhet av samme grunn. Jeg hadde faktisk INGEN venninner å invitere. De rundt meg har også feiret med fest i et lokale, der mannen og/eller venner ordnet festen og maten.

Anonymkode: c018a...8e1

[AnonymBruker]

Har det som deg, noen få venner. Så da jeg ble 40 år, så reiste min søster og min voksne niese på jentetur en langhelg. Og det var veldig koselig.

Nå er det ikke mange år til jeg blir 50 år, og da planlegger jeg jentetur med datteren min.

Anonymkode: ee564...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2026 den 23.46):

Fyller 40 år i år. Har lenge hatt i bakhodet at det må jo feires, men ikke visst hvordan. Her en dag laget jeg meg et notat for å skrive ned potensielle gjester (damer). Det ble ikke rare listen! 

Har ikke kommet meg helt over det der, at jeg har så få bekjente som jeg føler står meg nær. Det var liksom 4 klubbdamer, 2 venninner der 1 potensielt kommer og ellers søstre/svigerinne.  

For 10 år siden ville dette vært helt annerledes. Rart hva småbarnslivet har gjort med det sosiale livet 🤐

Nå vil jeg ikke feire i det hele tatt. Smådeppa over at jeg ikke har noen å henge med, noen å chatte med i det daglige (få av disse er særlig online, så det å ha en "dyp" samtale er liksom ikke et tema). Og dialogen er liksom ikke tett i det heletatt. Ofte jeg som tar insj til å treffes med venninnen, og klubben hver 3. mnd kanskje 😳

Vet at det ikke er antall personer det står på, men ingen av disse er særlig "på". Rett og slett få som viser oppriktig interesse for meg som person. Jeg mener at jeg gjør det for andre, ved å svare på snaper og spørre litt, men det går laang tid mellom svar - ingen dialog 🙈 ja, det meste er digitalt. 

Møter jo andre foreldre på møter og aktiviteter, men der dannes visst ikke vennskap 😂 

Jaja, nå fikk jeg sagt det, kjekt for meg om noen kjenner seg igjen 🥺🩷

 

Anonymkode: 402d6...a79

I samme situasjon som deg, til min 40 års skal jeg på en fin tur til varmere strøk, resten blir bedt på middag på restaurant og det blir veldig koselig. 

Anonymkode: ceba9...790