Gruppeterapi. Usikker på om det er noe vits for meg

[AnonymBruker]

Har gått i gruppeterapi en periode. Og er usikker på om det er noe for meg. Når jeg deler noe i gruppa, føler jeg ikke at måten det reflekteres om det jeg snakker om, gjenspeiler noe jeg kan kjenne meg igjen i. Det kan gjerne være påstander om hva som lå bak det jeg sa eller måten jeg sa det på. For meg hadde det vært mer riktig med åpne spørsmål om hva som lå bak, fremfor påstander om hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde for eksempel. Føler jeg ofte må forsvare hvorfor jeg sier og tenker som jeg gjør?

Noen som kan kjenne seg igjen, eller har lignende, eller andre erfaringer med gruppeterapi? 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har gått i gruppeterapi en periode. Og er usikker på om det er noe for meg. Når jeg deler noe i gruppa, føler jeg ikke at måten det reflekteres om det jeg snakker om, gjenspeiler noe jeg kan kjenne meg igjen i. Det kan gjerne være påstander om hva som lå bak det jeg sa eller måten jeg sa det på. For meg hadde det vært mer riktig med åpne spørsmål om hva som lå bak, fremfor påstander om hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde for eksempel. Føler jeg ofte må forsvare hvorfor jeg sier og tenker som jeg gjør?

Noen som kan kjenne seg igjen, eller har lignende, eller andre erfaringer med gruppeterapi? 

Anonymkode: 68855...f48

Si dette i gruppa. Jeg opplevde lignende og tok opp at jeg savnet mer utbytte fra gruppebehandlingen, det bidro til en endring i vår dynamikk og i etterkant har jeg absolutt fått mer ut av å gå dit. 

Anonymkode: b0b17...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Si dette i gruppa. Jeg opplevde lignende og tok opp at jeg savnet mer utbytte fra gruppebehandlingen, det bidro til en endring i vår dynamikk og i etterkant har jeg absolutt fått mer ut av å gå dit. 

Anonymkode: b0b17...068

Men jeg føler at det er en etablert sannhet i gruppa om hvordan dynamikken skal være. Jeg har nemlig prøvd å ta opp dette før, men ble da bare forklart litt sånn «sånn er det vi gjør det her». Skal jeg da bare slutte i gruppa hvis jeg ikke kan få være med og forme gruppedynamikken? 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

Hva slags gruppeterapi er det? Føler det har litt å si. 

I gruppeterapi for ustabil personlighetsforstyrrelse er tilbakemeldinger fra andre en viktig del. Ikke en behagelig del..

Anonymkode: 6987f...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg føler at det er en etablert sannhet i gruppa om hvordan dynamikken skal være. Jeg har nemlig prøvd å ta opp dette før, men ble da bare forklart litt sånn «sånn er det vi gjør det her». Skal jeg da bare slutte i gruppa hvis jeg ikke kan få være med og forme gruppedynamikken? 

Anonymkode: 68855...f48

Ja, da ville jeg vært ærlig og sagt at gruppens satte dynamikk og manglende vilje til å endre på denne, gjør at du vurderer å slutte da du ikke får det du trenger fra å gå der. 

Anonymkode: b0b17...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, da ville jeg vært ærlig og sagt at gruppens satte dynamikk og manglende vilje til å endre på denne, gjør at du vurderer å slutte da du ikke får det du trenger fra å gå der. 

Anonymkode: b0b17...068

Det er ikke alltid sånn at folk som går i terapi skjønner selv akkurat hva de trenger for å bli frisk. Det er jo litt derfor man får hjelp av profesjonelle. Man kjenner at "jeg liker ikke dette", men må det bety at det ikke er til noen nytte? Min erfaring er at det ikke er sjeldent man opplever ubehag, utfordringer, kanskje til og med fortvilelse på veien til å bli friskere.

Anonymkode: a625a...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke alltid sånn at folk som går i terapi skjønner selv akkurat hva de trenger for å bli frisk. Det er jo litt derfor man får hjelp av profesjonelle. Man kjenner at "jeg liker ikke dette", men må det bety at det ikke er til noen nytte? Min erfaring er at det ikke er sjeldent man opplever ubehag, utfordringer, kanskje til og med fortvilelse på veien til å bli friskere.

Anonymkode: a625a...4eb

Settingen i gruppeterapi er at man skal lære av hverandre, det er ikke terapeutene som styrer skuta. Om man går i gruppeterapi for f.eks. unnvikende eller emosjonelt ustabil PF, så er MYE av poenget at man skal lære seg å ta opp problemstillinger som TS nevner, for å ufarliggjøre potensielle konflikter, samtidig som man lærer seg å mentalisere. Og selv om man ikke nødvendigvis vet nøyaktig hva man trenger for å bli frisk, så kan man vite nok til å merke at den dynamikken ikke bidrar. Om det ikke er rom for å ta opp temaet som TS nevner, så virker det som en gruppe som er veldig begrensende. En stor del av mentalisering, er å lære seg å stille åpne spørsmål, man skal «kvitte» seg med første instinktet som er å anta, slik som TS beskriver det, så har gruppen fremdeles en jobb å gjøre rundt akkurat dette. 

Anonymkode: b0b17...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva slags gruppeterapi er det? Føler det har litt å si. 

I gruppeterapi for ustabil personlighetsforstyrrelse er tilbakemeldinger fra andre en viktig del. Ikke en behagelig del..

Anonymkode: 6987f...64c

Det er ikke for noe spesifikt egentlig, de som er med i gruppa har ulike diagnoser / problematikk. Jeg har ingen diagnose, men strever med relasjoner. 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, da ville jeg vært ærlig og sagt at gruppens satte dynamikk og manglende vilje til å endre på denne, gjør at du vurderer å slutte da du ikke får det du trenger fra å gå der. 

Anonymkode: b0b17...068

Takk for svar, tenker jeg skal ta det opp ja. 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke alltid sånn at folk som går i terapi skjønner selv akkurat hva de trenger for å bli frisk. Det er jo litt derfor man får hjelp av profesjonelle. Man kjenner at "jeg liker ikke dette", men må det bety at det ikke er til noen nytte? Min erfaring er at det ikke er sjeldent man opplever ubehag, utfordringer, kanskje til og med fortvilelse på veien til å bli friskere.

Anonymkode: a625a...4eb

Jeg ser helt ærlig ikke hva det skal gjøre for meg at, når jeg forteller for eksempel om en hendelse som har skjedd så sier noen «jeg tenker at du sa det fordi *en eller annen intensjon/ tanke bak*», og så kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i at det var det som lå bak. Jeg har sagt ifra om dette før, og da var noen av svarene til det ala «man er ikke alltid så bevisst på hva som ligger bak det man sier eller hvordan man reagerer». Altså når jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i påstanden om hva som lå bak? Det opplever jeg jo bare som en gaslighting av hva jeg selv har følt på i mitt indre, er hensikten at jeg skal begynne å tvile på meg selv? 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser helt ærlig ikke hva det skal gjøre for meg at, når jeg forteller for eksempel om en hendelse som har skjedd så sier noen «jeg tenker at du sa det fordi *en eller annen intensjon/ tanke bak*», og så kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i at det var det som lå bak. Jeg har sagt ifra om dette før, og da var noen av svarene til det ala «man er ikke alltid så bevisst på hva som ligger bak det man sier eller hvordan man reagerer». Altså når jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i påstanden om hva som lå bak? Det opplever jeg jo bare som en gaslighting av hva jeg selv har følt på i mitt indre, er hensikten at jeg skal begynne å tvile på meg selv? 

Anonymkode: 68855...f48

Kanskje læringen for deg er å håndtere at folk ikke alltid forstår deg 100%, og det er helt greit. Konfliktløsning nærmest

"Det var ikke akkurat slik jeg opplevde det, men takk for innspillet".

Å bli mer fleksibel og mindre opptatt av hva som er rett og galt øker dib sosiale kompetanse.  Det er ikke så farlig at folk misforstår eller tolker deg feil. Øv deg på måter å komme ut av slike diskusjoner uten å bli krenket, argumenterende eller ønske at noen griper inn 

Anonymkode: 6987f...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje læringen for deg er å håndtere at folk ikke alltid forstår deg 100%, og det er helt greit. Konfliktløsning nærmest

"Det var ikke akkurat slik jeg opplevde det, men takk for innspillet".

Å bli mer fleksibel og mindre opptatt av hva som er rett og galt øker dib sosiale kompetanse.  Det er ikke så farlig at folk misforstår eller tolker deg feil. Øv deg på måter å komme ut av slike diskusjoner uten å bli krenket, argumenterende eller ønske at noen griper inn 

Anonymkode: 6987f...64c

Det er ikke poenget med terapien. Å lære seg normal høflighet (som jeg for øvrig tipper TS kan fra før), er ikke terapi. 

Anonymkode: a4099...af3

[AnonymBruker]

Jeg er i gruppeterapi med helt samme opplevelse som deg og vurderer nå å slutte i gruppa. Er heller ikke for en spesifikk diagnose/lidelse, men for folk som strever med relasjoner.

Jeg opplever at de tingene jeg har opplevd blir veldig hverdagslige og små sammenlignet med alltid mer dramatiske følelser eller opplevelser fra noen av de andre, og kjenner at «kanskje er jeg ikke så psykisk syk likevel». Jeg er mer funksjonell mtp venner og jobb osv. enn resten av gruppa, og føler jeg nesten blir mer negativ av å gå dit, da flere av de andre er deprimerte og selvsentrerte. Helt ærlig får jeg langt mer ut av å prate med venninner og familie, og jeg føler meg helt feilplassert i gruppa. Så nei, du er ikke alene iallfall. 
 

Jeg tenker det er min tid og mine penger, så da må jeg få noe ut av det selv. Blir nok å slutte etter et par ganger til nå. Har allerede lufta til gruppa at jeg ikke får så mye ut av det/problemstillingene ikke er så relaterbare for meg.

Anonymkode: 4665c...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje læringen for deg er å håndtere at folk ikke alltid forstår deg 100%, og det er helt greit. Konfliktløsning nærmest

"Det var ikke akkurat slik jeg opplevde det, men takk for innspillet".

Å bli mer fleksibel og mindre opptatt av hva som er rett og galt øker dib sosiale kompetanse.  Det er ikke så farlig at folk misforstår eller tolker deg feil. Øv deg på måter å komme ut av slike diskusjoner uten å bli krenket, argumenterende eller ønske at noen griper inn 

Anonymkode: 6987f...64c

Det kan nok hende kan være bra å jobbe med ja. Men når det blir slik at flere i gruppa insisterer på at jeg reagerte slik og slik pga sånn og sånn, til tross for at jeg prøver å forklare flere ganger at det ikke var tilfelle, så føler jeg meg jo litt trengt opp i et hjørne og at det ikke blir akseptert at jeg sier at de tar feil. Jeg synes det er vanskelig å ikke føle på en krenkelse da. 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke poenget med terapien. Å lære seg normal høflighet (som jeg for øvrig tipper TS kan fra før), er ikke terapi. 

Anonymkode: a4099...af3

Tja..hun sier hun strever med relasjoner. Og hun opplever nettopp strev i relasjonene i gruppa. Fin øvingsarena.

Anonymkode: 6987f...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i gruppeterapi med helt samme opplevelse som deg og vurderer nå å slutte i gruppa. Er heller ikke for en spesifikk diagnose/lidelse, men for folk som strever med relasjoner.

Jeg opplever at de tingene jeg har opplevd blir veldig hverdagslige og små sammenlignet med alltid mer dramatiske følelser eller opplevelser fra noen av de andre, og kjenner at «kanskje er jeg ikke så psykisk syk likevel». Jeg er mer funksjonell mtp venner og jobb osv. enn resten av gruppa, og føler jeg nesten blir mer negativ av å gå dit, da flere av de andre er deprimerte og selvsentrerte. Helt ærlig får jeg langt mer ut av å prate med venninner og familie, og jeg føler meg helt feilplassert i gruppa. Så nei, du er ikke alene iallfall. 
 

Jeg tenker det er min tid og mine penger, så da må jeg få noe ut av det selv. Blir nok å slutte etter et par ganger til nå. Har allerede lufta til gruppa at jeg ikke får så mye ut av det/problemstillingene ikke er så relaterbare for meg.

Anonymkode: 4665c...c7a

Interessant. Jeg har følt på dette selv. Det har kanskje gått litt mer opp og ned for meg enn for deg, hvor jeg noen ganger føler at det har vært fint å sette ord på ting og få reflektert rundt det sammen med de andre, mens jeg noen ganger kjenner det akkurat slik. At man liksom må problematisere ting som ikke er et problem for meg hvis det gir mening. Jeg har strevd med relasjon opp i gjennom, og kunne trengt å forstå akkurat hvorfor, men vet ikke helt om dette er riktig vei å gå for å få den forståelsen for min del. 

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Interessant. Jeg har følt på dette selv. Det har kanskje gått litt mer opp og ned for meg enn for deg, hvor jeg noen ganger føler at det har vært fint å sette ord på ting og få reflektert rundt det sammen med de andre, mens jeg noen ganger kjenner det akkurat slik. At man liksom må problematisere ting som ikke er et problem for meg hvis det gir mening. Jeg har strevd med relasjon opp i gjennom, og kunne trengt å forstå akkurat hvorfor, men vet ikke helt om dette er riktig vei å gå for å få den forståelsen for min del. 

Anonymkode: 68855...f48

relasjoner*

Anonymkode: 68855...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg ser helt ærlig ikke hva det skal gjøre for meg at, når jeg forteller for eksempel om en hendelse som har skjedd så sier noen «jeg tenker at du sa det fordi *en eller annen intensjon/ tanke bak*», og så kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i at det var det som lå bak. Jeg har sagt ifra om dette før, og da var noen av svarene til det ala «man er ikke alltid så bevisst på hva som ligger bak det man sier eller hvordan man reagerer». Altså når jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i påstanden om hva som lå bak? Det opplever jeg jo bare som en gaslighting av hva jeg selv har følt på i mitt indre, er hensikten at jeg skal begynne å tvile på meg selv? 

Anonymkode: 68855...f48

Nei, det er jo det jeg sier. At du ikke ser hva det skal gjøre for deg betyr ikke at det ikke vil gjøre noe for deg. Dette er det samme for deg og omtrent alle andre som går i alle slags typer terapi. Det finner du bare ut hvis du fortsetter og står løpet ut.

Hva er alternativet hvis du slutter?

Anonymkode: a625a...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men jeg føler at det er en etablert sannhet i gruppa om hvordan dynamikken skal være. Jeg har nemlig prøvd å ta opp dette før, men ble da bare forklart litt sånn «sånn er det vi gjør det her». Skal jeg da bare slutte i gruppa hvis jeg ikke kan få være med og forme gruppedynamikken? 

Anonymkode: 68855...f48

Ja. Men litt overrasket over at du ikke får gehør. Er det ikke en gruppeleder der? Det er jo sett på som positivt at man får reflektere over ting selv også. Når det er sagt vil jeg ha begge deler. Andre kan se ting vi ikke ser selv også. Og noen ganger forfiner vi mennesker oss. Da kan det være fint med mild konfrontasjon, men kansje sjeldnere i gruppe.

Anonymkode: d4452...03f

[Tradegy]

Jeg tror ikke du er alene om å oppleve det slik. Gruppetearpi kan oppleves ganske annerledes enn man kanskje ser for seg, nettopp fordi andre ofte kommer med tolkninger fremfor åpne spørsmål. Det kan fort kjennes som om man må forsvare seg, i stedet for å få utforske det man faktisk prøver å sette ord på.

Samtidig er noe av poenget i gruppeterapi at man får speilet hvordan man blir oppfattet av andre. Og hvis man over tid gjentar de samme mønstrene eller reaksjonene, vil også tilbakemeldingene fra gruppa ofte ligne hverandre. Det betyr ikke nødvendigvis at de har "rett", men det kan være et signal om at det er noe der som kan være verdt å se nærmere på, selv om det ikke alltid treffer slik det blir sagt.

Med dét sagt, så passer ikke gruppeterapi for alle. Man må både være motivert for arbeidsformen, og litt villig til å tenke utenfor boksen rundt hvordan man forstår seg selv og det som skjer i gruppa. (Og det er helt lov å kjenne at denne formen ikke er riktig for seg.)

Kanskje det også kan være nyttig å si fra i gruppa eller til terapeuten om at du heller ønsker åpne spørsmål enn tolkninger. Det er faktisk en viktig del av prosessen det også.