AnonymBruker Skrevet 24. januar #1 Skrevet 24. januar Kjæresten min har to gutter i barneskolealder. Jeg er barnløs. Forholdet mitt til gutta er godt, selv om jeg ikke har kjent dem mer enn et år. Vi var sammen et år før de fikk vite noe. Den eneste større "utfordringen" er at de vil ha min oppmerksomhet 24/7. De vil være sammen på dagtid og sove inntil meg om natta. De er like på med faren sin, for å si det. Jeg har flyttet inn, og kjæresten vil kjøpe noe sammen. Selv om alt går fint, kjenner jeg at det er vanskelig at alle rammene er satt før jeg kom inn i bildet. Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tid for en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det? Fokuset vårt har vært så mye på barna, at jeg tror vi glemte litt å snakke om oss oppi det. Vi snakket om oss som par, og vårt syn på barn, men kanskje mindre om oss som partnere med barn Anonymkode: 02691...9ec 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar #2 Skrevet 24. januar Oppskriften på trøbbel! Det blir ikke et godt liv. Anonymkode: 466e2...cd3 3 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar #3 Skrevet 24. januar Har han de 100%? Blir du offisielt bonusmamma? Vil du ha egne barn med han? Jeg støtter stort sett å bo hver for seg når ene eller begge har barn fra før. For å ikke tvinge barna til å bo med andre utenfra. Og selv er jeg fornøyd med å ikke bo sammen med typen som har barn fra før. Jeg slipper å være en påtvunget del av kaoset med barn og eks, men har det fint med barna fordet. Det at en eks hele tiden skal komme på besøk også, hadde ikke taklet det om det var mitt hjem også. Anonymkode: 003e6...aee 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar #4 Skrevet 24. januar Jeg er i samme situasjon snart, men vi har ikke flyttet sammen enda. Jeg hadde aldri tillat at de sov i senga vår om natta, feks. Det er noe annet hvis de er syke eller å komme innom på morgenen, men absolutt ikke sove ved siden av meg på nettene. Jeg er helt avhengig av min søvn og trenger stor plass, stillhet osv for å få til det. Og ikke minst; Hallo sexliv. Dette har jeg allerede sagt ifra om + at soverommene til barna må være lengst mulig unna vårt (også pga sex). Jeg hadde virkelig ikke ønsket at biologiske barn sov i senga mi heller. Har du i det hele tatt sagt ifra? Anonymkode: da179...126 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar #5 Skrevet 24. januar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Har han de 100%? Blir du offisielt bonusmamma? Vil du ha egne barn med han? Jeg støtter stort sett å bo hver for seg når ene eller begge har barn fra før. For å ikke tvinge barna til å bo med andre utenfra. Og selv er jeg fornøyd med å ikke bo sammen med typen som har barn fra før. Jeg slipper å være en påtvunget del av kaoset med barn og eks, men har det fint med barna fordet. Det at en eks hele tiden skal komme på besøk også, hadde ikke taklet det om det var mitt hjem også. Anonymkode: 003e6...aee Det er vel ikke akkurat vanlig at en eks kommer ofte på besøk selv om de har delt omsorg for barna. Her er åpenbart også noe man fint kan sette grenser på og snakke sammen om. Anonymkode: da179...126
AnonymBruker Skrevet 24. januar #6 Skrevet 24. januar AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Kjæresten min har to gutter i barneskolealder. Jeg er barnløs. Forholdet mitt til gutta er godt, selv om jeg ikke har kjent dem mer enn et år. Vi var sammen et år før de fikk vite noe. Den eneste større "utfordringen" er at de vil ha min oppmerksomhet 24/7. De vil være sammen på dagtid og sove inntil meg om natta. De er like på med faren sin, for å si det. Jeg har flyttet inn, og kjæresten vil kjøpe noe sammen. Selv om alt går fint, kjenner jeg at det er vanskelig at alle rammene er satt før jeg kom inn i bildet. Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tid for en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det? Fokuset vårt har vært så mye på barna, at jeg tror vi glemte litt å snakke om oss oppi det. Vi snakket om oss som par, og vårt syn på barn, men kanskje mindre om oss som partnere med barn Anonymkode: 02691...9ec Dere må ha litt tid og du må snakke om at du også trenger plass. Dog er barna altid første pri. Og da er det dynamikken man må jobbe med. Men aldri ka guttene føle på at du tar far vekk, eller st de er avvist. Men grenser er lov Anonymkode: f36cf...9a3
AnonymBruker Skrevet 24. januar #7 Skrevet 24. januar Uff stakkars. Får vondt av barna. De ser på deg som en trygg person, og derfor vil de sove med deg eller være nær deg. Å ha barn er ikke lett. Selv de med biologiske barn kan til tider bli dritt lei. Ha medmenneskelighet og omsorg. Forestill deg hvis det var dine egne barn hos en « stemor» . Blir sikkert gode lg dårlige dager. Men aldri la ditt sinne eller hat eller for mye følelser gå utover barna. Anonymkode: 0e07e...626 3
AnonymBruker Skrevet 24. januar #8 Skrevet 24. januar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er vel ikke akkurat vanlig at en eks kommer ofte på besøk selv om de har delt omsorg for barna. Her er åpenbart også noe man fint kan sette grenser på og snakke sammen om. Anonymkode: da179...126 I følge KG er det helt vanlig å leke familie med eksen i årevis etterpå. Bare sjekk her, det står over alt. Folk mener det er en perfekt løsning for dem selv også, ikke bare noe de sier om andre. Og de er i forhold med nye og fremdeles møter eksen ofte. Eksen til min kjæreste er innom hele tiden, men tror det er mest fordi hun sliter etter bruddet og vil vise sin tilstedeværelse. Ikke at kjæresten min bryr seg, hans manglende reaksjoner er nok frustrerende for henne. At det ikke ødelegger for oss er ille for henne. Vi bor ikke sammen, men jeg har fri tilgang til huset som om vi gjorde det. Det har ikke hun. Anonymkode: 003e6...aee
Rødvinsfilosofen Skrevet 24. januar #9 Skrevet 24. januar AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tidfor en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det? Anonymkode: 02691...9ec • Enighet om grensesetting Barna må fortsatt få føle seg som hjemme i sitt eget hjem, og ikke plutselig nedgraderes til gjester. Når de skal være hos far så må de være hos far, og omvendt. Det skaper forutsigbarhet for både de små og for de voksne. Ditt privatliv må respekteres. Du må få slippe å gjemme bort tingene dine i ditt eget hjem. • Enighet om økonomi og fordeling Far bør ta en rimelig del av kostnadene knyttet til barna. Det kan godt være at dere bør ha en ulik eierbrøk. • Enighet om byrdefordeling/forventninger Mange bonusmødre blir fortvilet over at de ikke skal kunne ha noe å si når det gjelder barneoppdragelse, kosthold, skjermbruk, pengebruk, tidsbruk, språkbruk, ferier, høytider, osv. Men det forventes at de skal hente, kjøre, handle, lage mat, vaske klær, ta seg av hus og heim + bidra økonomisk. Noen menn som har klart seg i flere år alene blir plutselig akutt hjelpesløse så fort noen andre kan ta arbeidsoppgavene. Et punkt som er en dealbreaker for meg, men som ikke er universell: • Jeg må ha en OK relasjon med barnas mor Vi må ikke bli bestevenninner, og alt må ikke være Kumbaya hele tiden, men vi må kunne omgås som voksne, og vi må kunne snakke sammen. Vi må kunne møtes på legevakta, eller jeg må kunne sende bilder / videosnutter til henne av ungene, eller ungene må kunne FaceTime for å si god natt når de savner henne. Jeg vil mye heller ha en litt for husvarm ekskone med i en julemiddag, enn full isfront, hver eneste uke. 2 3 3
AnonymBruker Skrevet 25. januar #11 Skrevet 25. januar Jeg hadde iallfall ikke sovet med dem om du ikke vil. Jeg sov ikke med egne barn heller. Anonymkode: b3777...899 1
Luckiness Skrevet 25. januar #12 Skrevet 25. januar Nr1: snakk sammen om det du skriver her og om hvordan forventningene deres og ønskene deres er som par. Regner med barna er hos mor også? Da er det gjerne naturlig å fokusere mest på dere som par da. Men selvsagt viktig å ha fokus når barna er der også, men når han bare har barna deler av tiden så det er kjempeviktig at han er en tilstedeværende far og at de føler seg inkludert og trygg på deg også. «alle andre» par med felles barn må også ofte ha parforholdet litt lavt på prioriteringslisten, så bare fordi du selv ikke har barn, så betyr ikke det nødvendigvis at dere klarer å ha parforholdet kjempehøyt på listen når dere har barna. Det blir enkle ting som å se hverandre, gi komplimenter, prate sammen, se en film, gi en klem, et kyss når før dere drar på jobb, servere en kopp kaffe i sengen/på sofaen, ta et glass vin før dere legger dere fredagskvelden osv. Angående soving i samme seng som barna, om barna ønsker det, så kommer det an på alderen. Du kan evt sove i en gjesteseng de nettende. Er de store nok så kan jo avtalen være at de kan sovne der, men at dere bærer de inn i egen seng. Med mindre de er syk. Ellers så har man jo sjeldent veldig rolige lange morgener i voksensengen når man har barn. Om du tenker på sexlivet, så finnes det andre rom og møbler å ha sex i. Bare bruk et håndkle eller noe som beskyttelse.
AnonymBruker Skrevet 25. januar #13 Skrevet 25. januar Jeg sover ikke med egne barn, så hadde ikke sovet med andre barn, og spesielt ikke skolebarn. Hadde vurdert og bodd fra hverandre, til barna er litt eldre. Eller om du har eget soverom, som du kan sove på, da barna er hos far. Anonymkode: 59839...b87 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. januar #14 Skrevet 25. januar Har aldri hørt om noen som sover med barna i egen seng på den alderen der. Så dette er 100% innafor å si du ikke ønsker, uansett. Anonymkode: da179...126
AnonymBruker Skrevet 25. januar #15 Skrevet 25. januar Jeg og mitt barn sover i samme seng. Min datter er snart 10. Har ikke alltid gjort det, men vi liker det. Jeg skal aldri bo med en annen mann igjen. Når kjæresten min og jeg er sammen med barna over flere dager sover barna i egne senger og vi (kjæresten og jeg) sammen. Men hjemme sover jeg med barnet mitt når hun er med meg. Når kjæresten og jeg overnatter hos hverandre og barna er der, sover barna for seg selv. Alltid fordel å ikke bo fast sammen i en "dine/mine" situasjon. Anonymkode: 003e6...aee
AnonymBruker Skrevet 26. januar #16 Skrevet 26. januar Jeg synes synd på barna, de er nok veldig utrygge etter bruddet mellom mor og far, og derfor søker de mye voksenkontakt. Synes du flytter inn altfor tidlig. Dere har et nokså nytt forhold, og han er en mann med barn. Jeg ville heller valgt å bo hver for seg til situasjonen roet seg noe for alle parter. Barna er vel mye hos mor, og da kan du og kjæresten være sammen. Anonymkode: cc422...dc9 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå