Flytte sammen med mann med barn

[AnonymBruker]

Kjæresten min har to gutter i barneskolealder. Jeg er barnløs. Forholdet mitt til gutta er godt, selv om jeg ikke har kjent dem mer enn et år. Vi var sammen et år før de fikk vite noe. Den eneste større "utfordringen" er at de vil ha min oppmerksomhet 24/7. De vil være sammen på dagtid og sove inntil meg om natta. De er like på med faren sin, for å si det. Jeg har flyttet inn, og kjæresten vil kjøpe noe sammen. Selv om alt går fint, kjenner jeg at det er vanskelig at alle rammene er satt før jeg kom inn i bildet. Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tid for en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det? Fokuset vårt har vært så mye på barna, at jeg tror vi glemte litt å snakke om oss oppi det. Vi snakket om oss som par, og vårt syn på barn, men kanskje mindre om oss som partnere med barn

Anonymkode: 02691...9ec

[AnonymBruker]

Oppskriften på trøbbel! 
Det blir ikke et godt liv.

Anonymkode: 466e2...cd3

[AnonymBruker]

Har han de 100%? Blir du offisielt bonusmamma? Vil du ha egne barn med han? 

Jeg støtter stort sett å bo hver for seg når ene eller begge har barn fra før. For å ikke tvinge barna til å bo med andre utenfra. Og selv er jeg fornøyd med å ikke bo sammen med typen som har barn fra før. Jeg slipper å være en påtvunget del av kaoset med barn og eks, men har det fint med barna fordet.

Det at en eks hele tiden skal komme på besøk også, hadde ikke taklet det om det var mitt hjem også.

Anonymkode: 003e6...aee

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon snart, men vi har ikke flyttet sammen enda. Jeg hadde aldri tillat at de sov i senga vår om natta, feks. Det er noe annet hvis de er syke eller å komme innom på morgenen, men absolutt ikke sove ved siden av meg på nettene. Jeg er helt avhengig av min søvn og trenger stor plass, stillhet osv for å få til det. Og ikke minst; Hallo sexliv. Dette har jeg allerede sagt ifra om + at soverommene til barna må være lengst mulig unna vårt (også pga sex). Jeg hadde virkelig ikke ønsket at biologiske barn sov i senga mi heller.

Har du i det hele tatt sagt ifra?

Anonymkode: da179...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har han de 100%? Blir du offisielt bonusmamma? Vil du ha egne barn med han? 

Jeg støtter stort sett å bo hver for seg når ene eller begge har barn fra før. For å ikke tvinge barna til å bo med andre utenfra. Og selv er jeg fornøyd med å ikke bo sammen med typen som har barn fra før. Jeg slipper å være en påtvunget del av kaoset med barn og eks, men har det fint med barna fordet.

Det at en eks hele tiden skal komme på besøk også, hadde ikke taklet det om det var mitt hjem også.

Anonymkode: 003e6...aee

Det er vel ikke akkurat vanlig at en eks kommer ofte på besøk selv om de har delt omsorg for barna. Her er åpenbart også noe man fint kan sette grenser på og snakke sammen om.

Anonymkode: da179...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kjæresten min har to gutter i barneskolealder. Jeg er barnløs. Forholdet mitt til gutta er godt, selv om jeg ikke har kjent dem mer enn et år. Vi var sammen et år før de fikk vite noe. Den eneste større "utfordringen" er at de vil ha min oppmerksomhet 24/7. De vil være sammen på dagtid og sove inntil meg om natta. De er like på med faren sin, for å si det. Jeg har flyttet inn, og kjæresten vil kjøpe noe sammen. Selv om alt går fint, kjenner jeg at det er vanskelig at alle rammene er satt før jeg kom inn i bildet. Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tid for en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det? Fokuset vårt har vært så mye på barna, at jeg tror vi glemte litt å snakke om oss oppi det. Vi snakket om oss som par, og vårt syn på barn, men kanskje mindre om oss som partnere med barn

Anonymkode: 02691...9ec

Dere må ha litt tid og du må snakke om at du også trenger plass. Dog er barna altid første pri. Og da er det dynamikken man må jobbe med. Men aldri ka guttene føle på at du tar far vekk, eller st de er avvist. Men grenser er lov

Anonymkode: f36cf...9a3

[AnonymBruker]

Uff stakkars. Får vondt av barna. De ser på deg som en trygg person, og derfor vil de sove med deg eller være nær deg. Å ha barn er ikke lett. Selv de med biologiske barn kan til tider bli dritt lei. 
 

Ha medmenneskelighet og omsorg. Forestill deg hvis det var dine egne barn hos en « stemor» . Blir sikkert gode lg dårlige dager. Men aldri la ditt sinne eller hat eller for mye følelser gå utover barna. 

Anonymkode: 0e07e...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vel ikke akkurat vanlig at en eks kommer ofte på besøk selv om de har delt omsorg for barna. Her er åpenbart også noe man fint kan sette grenser på og snakke sammen om.

Anonymkode: da179...126

I følge KG er det helt vanlig å leke familie med eksen i årevis etterpå. Bare sjekk her, det står over alt. Folk mener det er en perfekt løsning for dem selv også, ikke bare noe de sier om andre. Og de er i forhold med nye og fremdeles møter eksen ofte.

Eksen til min kjæreste er innom hele tiden, men tror det er mest fordi hun sliter etter bruddet og vil vise sin tilstedeværelse. Ikke at kjæresten min bryr seg, hans manglende reaksjoner er nok frustrerende for henne. At det ikke ødelegger for oss er ille for henne.

Vi bor ikke sammen, men jeg har fri tilgang til huset som om vi gjorde det. Det har ikke hun.

Anonymkode: 003e6...aee

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dere som lever i bonusfamilier, hva tenker dere at bør være på plass før man flytter inn/kjøper sammen? Det sier at det tar tidfor en bonusfamilie å etablere seg, men hva innebærer det?

Anonymkode: 02691...9ec

• Enighet om grensesetting

Barna må fortsatt få føle seg som hjemme i sitt eget hjem, og ikke plutselig nedgraderes til gjester. 

Når de skal være hos far så må de være hos far, og omvendt.
Det skaper forutsigbarhet for både de små og for de voksne.

Ditt privatliv må respekteres.
Du må få slippe å gjemme bort tingene dine i ditt eget hjem.

• Enighet om økonomi og fordeling

Far bør ta en rimelig del av kostnadene knyttet til barna. Det kan godt være at dere bør ha en ulik eierbrøk.
 

• Enighet om byrdefordeling/forventninger

Mange bonusmødre blir fortvilet over at de ikke skal kunne ha noe å si når det gjelder barneoppdragelse, kosthold, skjermbruk, pengebruk, tidsbruk, språkbruk, ferier, høytider, osv. 

Men det forventes at de skal hente, kjøre, handle, lage mat, vaske klær, ta seg av hus og heim + bidra økonomisk.

Noen menn som har klart seg i flere år alene blir plutselig akutt hjelpesløse så fort noen andre kan ta arbeidsoppgavene.

 

Et punkt som er en dealbreaker for meg, men som ikke er universell:

• Jeg må ha en OK relasjon med barnas mor
Vi må ikke bli bestevenninner,
og alt må ikke være Kumbaya hele tiden,
men vi må kunne omgås som voksne, og vi må kunne snakke sammen.

Vi må kunne møtes på legevakta, eller jeg må kunne sende bilder / videosnutter til henne av ungene, eller ungene må kunne FaceTime for å si god natt når de savner henne.

Jeg vil mye heller ha en litt for husvarm ekskone med i en julemiddag, enn full isfront, hver eneste uke.

[Sfr]

Jaaa! Dette 🙏🏽