Positiv eller negativ innstilling

[Gjest *-*]

Nå har jeg lest en del tråder her på KG hvor det florerer av negative holdninger og fordommer mot grupper av mennesker. Det får meg til å lure på om den holdningen folk viser her kommer frem når de møter nye mennesker.

Om jeg møter for eksempel en mørkhudet, en lærer eller en kristen (3 grupper som har blitt diskutert iherdig her på KG) så føler ikke jeg at den "båsen" definerer personen. Jeg velger å bli kjent med personen; ikke stemplet de har, og tenker positivt om dem til det motsatte er bevist. Og om jeg får et negativt inntrykk, så har jeg et negativt inntrykk av individet, ikke gruppen h*n tilhører. (Nå skal det vel sies at jeg forsøker så godt jeg kan å ikke ha så mange fordommer.)

Spørsmålet mitt er:

Når du møter nye mennesker, lar du dine fordommer/ generaliseringer farge inntrykket av vedkommende, eller er du positiv og åpen?

[Gjest Gjest]

Jeg er stort sett positiv og åpen. Har ingen problemer med kristne eller mørkhudede. Vi er alle individer selv om man grovt sett kan klassifisere oss inn i forskjellige grupper. Det var idealisten i meg.

Når det kommer til den siste gruppen har jeg hatt en del negative erfaringer, men først etter at jeg selv fikk barn i skolealder. Like fullt når jeg først treffer mennesker som skiller seg ut fra mine tidligere erfaringer så ser jeg det som et lys i mørket. Men jeg nærmer meg nok kanskje gruppen med en viss skepsis ja.

[Gjest GreenSky]

Spørsmålet mitt er:

Når du møter nye mennesker, lar du dine fordommer/ generaliseringer farge inntrykket av vedkommende, eller er du positiv og åpen?

←

Begge deler. Det er umulig å ikke la fordommer/generaliseringer farge førsteinntrykket.

I hvor stor gard jeg gjør det, kan jo diskuteres. Jeg anser meg som en åpen person - men det kan vel og diskuteres. Det finnes garantert menensker som er mindre fordomsfulle - og mer fordomsfulle enn meg.

Endret 5. april 2006 av GreenSky

[Gjest Gjest]

Begge deler.  Det er umulig å ikke la fordommer/generaliseringer farge førsteinntrykket.

←

Jeg er enig i at det er umulig å ikke påvirkes litt, men jeg lurer egentlig på om du lar det overskygge en evt. positiv opplevelse. Når jeg leser at folk mener at alle lærere er egoistiske, sytete mennesker eller alle mørkhudede er kriminelle og "primitive" så lurer jeg på om de gir disse menneskene en sjanse når de møter dem.

[Gjest Gjest]

Om jeg møter for eksempel en mørkhudet, en lærer eller en kristen (3 grupper som har blitt diskutert iherdig her på KG) så føler ikke jeg at den "båsen" definerer personen.

←

Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke ha for mange fordommer, og har ikke det mot de gruppene du nevner. Men jeg må tilstå at hvis jeg hilser på en dame med ultrableiket hår, solariumsbrun, silikonpupper og playboy topp så sniker fordommene seg frem likevel…

[Gjest gjest1]

Jeg er åpen mot mørkhudete og lærere, men kristne, ikke pokker om jeg gidder bli kjent med dem.

[Gjest Gjest]

Men jeg må tilstå at hvis jeg hilser på en dame med ultrableiket hår, solariumsbrun, silikonpupper og playboy topp så sniker fordommene seg frem likevel…

←

Lar du være å snakke med en sånn person på fest, for eksempel? Eller gir du personen en fair sjanse til å gjøre et godt inntrykk? Er du litt mindre tolerant ovenfor denne personen hvis hun kommer med en rar mening enn du ville vært hvis samme mening kom fra en "Blindern"-professor?

[Gjest *-*]

Jeg er åpen mot mørkhudete og lærere, men kristne, ikke pokker om jeg gidder bli kjent med dem.

←

Hva med en mørkhudet, kristen lærer?!?

[Gjest gjesten]

Jeg har en positiv holdning til de aller fleste folk, men jeg sliter når jeg møter folk med negativ innstilling. Om de har negativ innstilling til livet generelt eller til spesielle gruppper er ikke så nøye (de har som ofte snev av begge deler). De er like travle, suger alle energien fra deg, så derfor vil jeg unngå å involvere meg med slike mennesker. Har også erfart at det skal så mye til før de får et fnugg av innsikt eller klarer å reflektere, så all ære til folk som orker å ta på seg en slik jobb.

[Gjest gjest1]

Hva med en mørkhudet, kristen lærer?!? 

←

ehhh, jo nå skal du høre....

[Diktern]

Prøver å ikke ha for mange fordommer, men det er klart jeg har det, er jo kun et menneske;)

Når det er sagt, forsøker jeg i alle fall å være positiv og vennlig når jeg møter nye mennesker. Om jeg klarer det, får andre enn meg bedømme...

[Abr@xas]

Fordommer har vi alle, enten vi liker å innrømme det eller ei.

Av og til sniker de seg lettere fram enn andre ganger.

Jeg har ingenting imot mørkhudede, jeg har ingenting imot lærere og jeg har ingenting imot kristne.

Alle disse gruppene kan gjøre ting som gjør at jeg misliker enkeltindivider, men jeg slår ikke alle over en kam.

Det finnes personer/ting jeg har en viss skepsis mot, sunn skepsis kan være bra det, men det skjer nok at jeg ikke er så åpen i tankegangen som jeg skulle ønske, ja.

[Gjest *Snart medlem*]

Ja, jeg er fordomsfull første gangen jeg treffer noen.

Jeg vet det er overflatisk, men utseende er en av tingene som avgjør min umiddelbare innstilling. Men også hvor jeg treffer vedkommende, og hvem som introduserer vedkommende til meg vil påvirke.

Men nå er jeg også en person som ikke lar meg styre for mye av førsteinntrykket. Selv om det første jeg kan tenke er at "han ser klysete og slesk ut", skal det ikke mye til å endre på inntrykket hvis vedkommende faktisk viser seg å være en hyggelig og oppegående person.

[Gjest Gjest]

Lar du være å snakke med en sånn person på fest, for eksempel? Eller gir du personen en fair sjanse til å gjøre et godt inntrykk? Er du litt mindre tolerant ovenfor denne personen hvis hun kommer med en rar mening enn du ville vært hvis samme mening kom fra en "Blindern"-professor?

←

Jeg snakker med personene og ønsker at de kan gjøre et godt intrykk, veien er bare litt lenger for å si det sånn...

[Gjest Gjest]

Ja. Jeg er ikke stolt av det, men bortsett fra afrikanernorske, så har jeg fordommer mot resten. Lærere og kriste- det er som jeg vet hva de kommer til å si før de åpner munnen. Det er så ille som at jeg ALDRI kunne ligget med en lærer, heller ikke en enslig uskyldig one-night ville vært OK. Jeg vet ikke om vi kan kalle det fordommer heller, for jeg kjenner jo mange kristne og har blitt plaget med lærere i hele oppveksten. Så det er en slags kvalifisert fordom. Og da er det vel ikke fordommer, men heller forhåndsdømming vi snakker om. Og det er ikke greit, men veldig naturlig.

[salsera]

Noen fordommer har vi vel alle, men jobbsammenheng har jeg veldig mye med alle mulige slags mennesker å gjøre. Jeg er avhengig av kunne samarbeide med dem, og derfor begynte jeg å lete etter minst en positiv ting hos alle og forsøkte å fokusere på den. Nå går det automatisk. Det finnes selvsagt mennesker jeg ikke er så begeistret for, men da har de gjort noe som har vekket motviljen min.

[Gjest gjest1]

Møter dem personlig? Da er jeg positiv så klart, noe annet ville vært uhøflig. Om jeg ser noen "sånne" på gata tenker jeg ikke noe. Bortsett fra "åh. Folk" kanskje.

[Christiane]

Jeg har fryktelig mange fordommer, men når jeg treffer mennesker dømmer jeg dem egentlig mest efter hvordan de er kledd, og hvordan de snakker. Hvis det for eksempel er en neger som er ganske dårlig kledd, så vil jeg ha en ganske negativ oppfatning av ham, men det vil jeg også hvis den dårlig kledde personen er hvit.

Ellers dømmer jeg en del ut fra hva folk stemmer, men det tar alltid litt mer tid å finne ut.

[Gjest Gjest]

Hvordan en oppfatter andre reflekterer ens egen person ; usikker, paranoid, forvirret osv.

[Cata]

Fordommer har jeg nok, men når jeg møter nye mennesker så prøver jeg å holde fordommene for meg selv til jeg har gitt vedkommende en sjanse til å vise om han eller hun lever opp til fordommene mine eller ei. Veldig ofte ender det med at jeg pakker sammen fordommen og kommer godt overens med vedkommende.