Tar du vare på eldre barnløse slektninger?

[AnonymBruker]

Dere med eldre eller skrøpelige  barnløse tanter/onkler/slektninger, hvor gid kontakt har dere? Besøker dere dem på sykehjem? Ringer dem? Følger dem til lege og andre ting?

Hva skjer med sårbare eller skrøpelige som ikke har egne barn?

Jeg lurer på om de uten barn blir ensomme og sliter som gammel ofte . Helsevesenet virker å være bygget på at du har familie som følger deg opp og hjelper deg med mye

 

 

 

 

Anonymkode: a2f66...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer på om de uten barn blir ensomme og sliter som gammel ofte . Helsevesenet virker å være bygget på at du har familie som følger deg opp og hjelper deg med mye

Anonymkode: a2f66...eb2

Jeg tror nok de med barn som ikke besøker dem som oftest blir mer ensomme enn barnløse som er vant med å være alene.

Anonymkode: 632a7...7e6

[AnonymBruker]

På sett og vis er jeg fjerde generasjon barnløse kvinne.  Selvfølgelig ikke i rett nedadstigende linje 😉, men tante, grandtante og så videre.  Disse kvinnene har bestandig fått en god del hjelp av generasjonen(e) under.  Nå er alle døde, men ja, jeg (og mannen) ga en god del hjelp, selv om vi ofte måtte prioritere egne foreldre først.

Jeg forventer meg overhodet ikke samme grad av service selv, og er fullt forberedt på å måtte betale for både små og store tjenester.  

Anonymkode: 3816d...d59

[AnonymBruker]

Det hjelper sjeldent å ha barn. 

Her bor forelder langt unna. Jeg ringer en gang i uka, besøker når det er krise. Men er jo stort sett hjemmepleien eller betalt hjelp som må ta det. 

Derimot hjelper jeg barnløs nabo en del - tar snøen, handler med ting, har et øye på at det er liv i huset, insisterer på legebesøk. 

Som barnløs har jeg i alle fall ingen forventninger. Så jeg kommer ikke til å insistere på å bli boende i et stort hus som krever mye, og jeg sparer nok til å ha råd til private helsetjenester og annen hjelp. 

Anonymkode: 82da1...583

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dere med eldre eller skrøpelige  barnløse tanter/onkler/slektninger, hvor gid kontakt har dere? Besøker dere dem på sykehjem? Ringer dem? Følger dem til lege og andre ting?

Hva skjer med sårbare eller skrøpelige som ikke har egne barn?

Jeg lurer på om de uten barn blir ensomme og sliter som gammel ofte . Helsevesenet virker å være bygget på at du har familie som følger deg opp og hjelper deg med mye

 

 

 

 

Anonymkode: a2f66...eb2

 

Anonymkode: 4066e...06d

[AnonymBruker]

Min erfaring, og tilsvarende erfaringer fra venner som jobber på sykehjem, er at gamle med døtre (nå snakker vi velfungerende og normale familier med gode relasjoner) er de som blir fulgt best opp. Døtre besøker ofte, sørger for at mor kommer seg til frisøren, får nye klær, merker og fikser med tingene, gjør rommet hjemmekoselig, kjøper blomster, sørger for at det pyntes til jul, nye og riktige antrekk osv. Døtre følger også veldig godt opp mtp at mor/far får det stellet de skal ha, er en form for «vaktbikkje». 

Så vet jeg om mange kvinner som tar dette ansvaret for gamle, barnløse tanter også.

Anonymkode: 8ce79...d2a

[AnonymBruker]

Tar egentlig mest vare på eldre slektninger MED barn. Noen har barn som bor i andre byer eller har flyttet utenlands. Noen gidder ikke besøke så mye, eller har ikke tid pga. egne barn og karriere. 

Anonymkode: 2a4b0...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det hjelper sjeldent å ha barn. 

Her bor forelder langt unna. Jeg ringer en gang i uka, besøker når det er krise. Men er jo stort sett hjemmepleien eller betalt hjelp som må ta det. 

Derimot hjelper jeg barnløs nabo en del - tar snøen, handler med ting, har et øye på at det er liv i huset, insisterer på legebesøk. 

Som barnløs har jeg i alle fall ingen forventninger. Så jeg kommer ikke til å insistere på å bli boende i et stort hus som krever mye, og jeg sparer nok til å ha råd til private helsetjenester og annen hjelp. 

Anonymkode: 82da1...583

Det må du nesten vise til noen tall for at jeg skal tro på. 

Selvsagt er ikke barn noen garanti for at man får mer hjelp, men alle jeg kjenner hjelper gamle foreldre. Unntak finnes det, men i de tilfellene jeg kjenner til var gjerne ikke relasjonen veldig god fra før. Bor man i en annen by er det selvsagt også vanskeligere å stille opp, men de fleste gjør uansett en god del for foreldrene sine. 

Jeg kommer til å stille opp for mine foreldre, sånn de har stilt opp for sine. Jeg har en barnløs onkel som sannsynligvis kommer til å trenge litt hjelp når han drar på årene. Jeg kommer definitivt til å hjelpe ham også. Han har alltid vært der for meg så det ville ikke falle meg inn å ikke være der for ham. 

 

Anonymkode: 50b39...229

[AnonymBruker]

Jeg har en søster og en bror som begge er frivillig barnløse. Søsteren min snakker stadig om at det er så bra at mine barn kan hjelpe henne i alderdommen. Det kommer nok ikke til å skje i den graden hun ser for seg. Vi ses noen ganger i året og jeg vil ikke at mine barn skal føle seg forpliktet til å bruke mye av sin tid på å hjelpe aldrende onkel og tante når de har egne foreldre de kanskje vil hjelpe. 
 

Det er noe egoistisk over å forvente at tantebarn/onkelbarn skal stille opp i stor grad. 
 

Det er jo ikke som om de stiller noe spesielt opp for disse barna nå i barndommen heller. 

Anonymkode: 20c2f...de0

[AnonymBruker]

Vi besøkte fast tanta til min mann fram til ho gikk bort. Ho kom og fast på besøk til jul, nyttår og 17 mai. Ho bodde først i trygderettigheter så over på sykehjem. Og når ho bodde der hadde vi ho hjem til oss i jula osv 

 

Har selv en onkel som er barnløs han bor langt unna i annet hjem, så der har vi ikke noe kontakt 

Anonymkode: 5880f...ed8

[AnonymBruker]

Ene tanten min var barnløs. Hun hadde aldri kjæreste heller. Jeg har alltid vært hennes nærmeste (sammen med min mor). Vi har alltid feiret bursdager og høytider sammen osv. Veldig selvstendig dame som ordnet ut med det meste selv.

Men så gikk det helt plutselig nedover og hun måtte ha hjelp til det meste, det viste seg etterhvert at det var demens. Det var rett og slett noen grusomme år. Selv om hjemmetjenesten kom inn i bildet, så var det på langt nær nok. Min mor som selv er pensjonist gjorde så godt hun kunne, men det tæret veldig på henne. Jeg gjorde også det jeg kunne, men bor et stykke unna, har full jobb og små barn på det tidspunktet. Det var en ekstremt vanskelig situasjon. Hun fikk aldri sykehjemsplass før hun døde, selv om hun bodde alene og var 100% hjelpetrengende. 

Anonymkode: 28b5c...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har en søster og en bror som begge er frivillig barnløse. Søsteren min snakker stadig om at det er så bra at mine barn kan hjelpe henne i alderdommen. Det kommer nok ikke til å skje i den graden hun ser for seg. Vi ses noen ganger i året og jeg vil ikke at mine barn skal føle seg forpliktet til å bruke mye av sin tid på å hjelpe aldrende onkel og tante når de har egne foreldre de kanskje vil hjelpe. 
 

Det er noe egoistisk over å forvente at tantebarn/onkelbarn skal stille opp i stor grad. 
 

Det er jo ikke som om de stiller noe spesielt opp for disse barna nå i barndommen heller. 

Anonymkode: 20c2f...de0

Helt enig i at det er egoistisk å forvente masse hjelp når man ikke har noe særlig kontakt og ikke stiller opp selv. Merkelig at søsteren din tror at det å ha tantebarn automatisk betyr at man får hjelp I alderdommen.

Men tror du ikke barna dine hadde stilt opp for tanter og onkler hvis de hadde hatt et nært forhold? 

Jeg føler dette er nøkkelen. Har man et nært og godt forhold så tar man ansvar når de trenger hjelp. Det betyr selvsagt ikke at man må ofre eget liv for å hjelpe andre, men å stikke innom på en kaffe iblant. Hjelpe til med bankID eller fjernkontroll, handle noe når man uansett er på butikken i nærheten, besøke på bursdag og jul, sende bilder av barna sine, postkort fra ferier. 

Anonymkode: 50b39...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Min erfaring, og tilsvarende erfaringer fra venner som jobber på sykehjem, er at gamle med døtre (nå snakker vi velfungerende og normale familier med gode relasjoner) er de som blir fulgt best opp. Døtre besøker ofte, sørger for at mor kommer seg til frisøren, får nye klær, merker og fikser med tingene, gjør rommet hjemmekoselig, kjøper blomster, sørger for at det pyntes til jul, nye og riktige antrekk osv. Døtre følger også veldig godt opp mtp at mor/far får det stellet de skal ha, er en form for «vaktbikkje». 

Så vet jeg om mange kvinner som tar dette ansvaret for gamle, barnløse tanter også.

Anonymkode: 8ce79...d2a

Kommunene er klar over dette og spekulerer og sparer på omsorgstjenester systematisk basert på både kjønn på brukeren og kjønn på barna deres. Kvinner med døtre får desidert minst tjenester. 

Anonymkode: 6bde8...f82

[AnonymBruker]

Jeg følger opp min barnløse tante på samme måte som mine foreldre,  ja. Ikke enormt hjelpebehov ennå, men kommer til å behandle henne på samme måte som dem. Flere av mine søskenbarn bidrar også. 

Vi har et nært forhold og hun har alltid investert mye i tantebarna, selv om det er veldig mange av oss. 

 

Anonymkode: ae50a...eaf

[Gjest Nordlending90]

Ja, selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar. Jeg tenker også at det har med hvilket forhold man hadde i barndommen?

Mine foreldre har begge mange søsken.  Alle er 70 år og eldre nå
En av tantene mine tok alltid intresse for meg. Ga burdagsgave , tok meg med å kjøpe is, snakket MED meg når vi treftes, lekte, kortspill Jeg var glad i henne . Når hun ble kreftsyk besøkte jeg henne ofte på sykebuset, besøkte henne hjemme, tok med meg ting. Jeg hadde lyst å være med henne, Når hun døde av kreft ble jeg kjempetrist . Det er 12 år siden og forsatt tenker jeg på henne og varme minner 

et halvt år senere døde en annen tante av meg . Jeg syns det var leit men hadde ingen spesielle følelser for det. Hun tok aldri spesielt interesse for meg, vi har aldri gjort noe sammen. Vi barn var bare sidekicks når de voksne var sammen. Så vi har ingen meningsfulle minner. Så når jeg ble voksen følte jeg ikke noe trang eller behov for å besøke tanten . 

så en tanke jeg har er at enegien familien gir til barna i familien , gjenspeiler hva de ønsker å gjøre for dem som gamle . Så barnløse som var flinke tanter/onkler får mer omsorg 

Anonymkode: a2f66...eb2

[Bacteria]

Selvfølgelig gjør vi det. Jeg og mannen har ivaretatt grandtanter med og uten barn, min mor til hun døde og nå ivaretar jeg hennes barnløse lillesøster. Heldigvis har ikke alle vært hjelpetrengende samtidig da…!

Er naturlig for oss å stille opp. Jeg hvertfall er oppdradd til å passe på de eldre i familien og da kanskje særlig de uten egne barn eller med barn langt unna.

Her må vi nordmenn skjerpe oss. Se litt til våre nye landsmenn som er bedre på dette. 
Dette sier jeg ikke for å moralisere, men fordi det kommer til å bli mer og mer nødvendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kommunene er klar over dette og spekulerer og sparer på omsorgstjenester systematisk basert på både kjønn på brukeren og kjønn på barna deres. Kvinner med døtre får desidert minst tjenester. 

Anonymkode: 6bde8...f82

Dette er ikke min erfaring, min venninne, som er sjef på sykehjem, sier at de følger ekstra med der døtrene er vaktbikkjer, for de orker ikke alt maset, ergo får mor bedre behandling.

Anonymkode: 8ce79...d2a

[AnonymBruker]

Vet ikke om å ta vare på er betegnelsen, men har en grandonkel som jeg/familien besøker kanskje 10 ganger i året på sykehjemmet. 

Har også en barnløs søster som er 12 år eldre enn meg, inviterer henne til høytidsdager. Og havner hun på sykehjem om 20 år, så skal jeg så klart besøke henne ofte der. 

Anonymkode: 55d9b...639

[AnonymBruker]

Har ikke barnløse slektninger og heller ikke nært forhold til de. Ikke naturlig for meg å besøke de. 

Anonymkode: a129d...85b