Hører lite fra min datter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?!

Anonymkode: 56dc4...7ff

Det er faktisk ganske normalt. En skade i ryggen er vel ikke dødelig og du er et voksent menneske. skulle hun komme og pakke deg inn i pledd og hentet Paracet, eller hva?

Mine foreldre irriterer seg over det samme med meg. Jeg ringer sjelden. Forventer faktisk at de tar kontakt om de trenger hjelp med noe, kan ikke være mitt ansvar å ringe og spørre. Og ja, de er oppi årene og har da sitt de strever med. Men, de er voksne folk.

Husk at man bare har barna dine til låns, de blir voksne, selvstendige mennesker etter hvert. Om hun i tillegg er i et relativt ferskt forhold er hun jo veldig i en boble med kjæresten sin. Er ikke sikkert venninnene hennes hører så mye mer fra henne enn hva du gjør.

Anonymkode: deba9...a4a

[AnonymBruker]

Er hun enebarn? Og er hennes far i live?

Anonymkode: 6264f...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du møtt kjæresten hennes? Virker han ok? Om dere hadde god kontakt før hun flyttet sammen med ham skurrer det litt.. 

Anonymkode: 097a7...748

Enig i den

Anonymkode: 56dc4...7ff

[AnonymBruker]

Nei, det høres spesielt ut. Særlig siden det er en datter.. 

Anonymkode: 4e2a0...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg syns historien virker ganske normal frem til det med julaften. Det var dårlig gjort. 

Anonymkode: 09284...3d5

Dessverre er dette normalen blant nordmenn. 

Anonymkode: 8abe1...4c5

[AnonymBruker]

Jeg var slik selv da jeg var 24 og det skammer jeg meg over nå, men var en stor egoist og hadde ikke bedre vett.

Jeg tror hun får litt mer empati og ikke lenger er så selvopptatt når hun blir litt mer moden og reflektert.

Anonymkode: 8e0aa...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er faktisk ganske normalt. En skade i ryggen er vel ikke dødelig og du er et voksent menneske. skulle hun komme og pakke deg inn i pledd og hentet Paracet, eller hva?

Mine foreldre irriterer seg over det samme med meg. Jeg ringer sjelden. Forventer faktisk at de tar kontakt om de trenger hjelp med noe, kan ikke være mitt ansvar å ringe og spørre. Og ja, de er oppi årene og har da sitt de strever med. Men, de er voksne folk.

Husk at man bare har barna dine til låns, de blir voksne, selvstendige mennesker etter hvert. Om hun i tillegg er i et relativt ferskt forhold er hun jo veldig i en boble med kjæresten sin. Er ikke sikkert venninnene hennes hører så mye mer fra henne enn hva du gjør.

Anonymkode: deba9...a4a

Æsj for en holdning mot foreldre. 

Anonymkode: 8abe1...4c5

[AnonymBruker]

Det kommer jo veldig an på hvordan du har vært som mor. Jeg reagerer litt på måten du skriver på; som om datteren din har gjeld til deg. Du fremstår litt snurt rett og slett og hvis du er like passiv-aggressiv mot henne som du svarer her, så skjønner jeg henne. 
 

Ting kan tyde på at hun ikke har lyst til å tilbringe tid med deg, og da bør du vende blikket mot deg selv og spørre deg om du kan ha noe skyld i det. 
 

Jeg har samme forhold til min mor, der hun stort sett er opptatt av seg selv ig hva jeg skal bidra med. 

Anonymkode: 2981e...738

[Brukerano]

Når du tar kontakt, tar du kontakt for å snakke om deg og ditt, eller fordi du vil høre om henne? 

[AnonymBruker]

Klem til deg ts ❤️ forstår det føles sårt og skuffende men det er nok ikke vondt ment, unge mennesker tenker ofte ikke så «fornuftig» når de er så unge.. hun har nettopp startet sitt eget liv. 
Vær tilgjengelig og hyggelig når hun kontakter det så vil det nok løse seg med tiden( snakker ikke om åresvis) men hun er sikkert sulten på livet nå, tar litt tid før det «flater» ut( i mangel på bedre ord) 

🥰

Anonymkode: 9d90a...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Æsj for en holdning mot foreldre. 

Anonymkode: 8abe1...4c5

Hvorfor skal man underholde foreldre? Man har ikke bedt om å bli født…

Anonymkode: 2f81d...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor skal man underholde foreldre? Man har ikke bedt om å bli født…

Anonymkode: 2f81d...d8f

Det har ikke foreldrene dine heller.

Anonymkode: 4e2a0...c30

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som synes hun har vært en fantastisk mor. Forventer at jeg skal dele alt, vil tilbringe alle ferier osv med henne. Men jeg takler henne ikke. Da jeg endelig kom meg hjemmefra trengte jeg distanse. Alle telefonsamtaler med henne dreide seg om hvordan hun hadde det eller forventninger til hvordan jeg skulle leve mitt liv. Hun hadde meninger om alt- og alt var feil. Følte meg ikke respektert, men overkjørt på avstand.

 

jeg hadde behov for å distansere meg for å «finne meg selv».

tror det ligger mer bak enn det du skriver! kan være noe du ikke ser eller er klar over. Og ikke sikkert du skaper det rommet for å la henne dele disse tingene med deg heller (går i forsvar, synes synd på deg selv etc).

Anonymkode: 75e0b...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?!

Anonymkode: 56dc4...7ff

Kanskje ikke i den alderen, nei. Da har man ofte mer enn nok med seg selv og kjæresten, og glemmer de andre rundt litt.

Men det med julaften syns jeg også var kjipt.

Anonymkode: ab61e...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en datter på 26 år som det siste året bodde gratis i hybel i huset mitt for å spare til førerkort og bil. Dette var helt frivillig fra min side – jeg ønsket å hjelpe henne, og hun jobbet og studerte samtidig.

 

Etter at hun fikk seg kjæreste og flyttet sammen med ham, har kontakten nærmest forsvunnet. Jeg hører sjelden noe fra henne hvis ikke jeg tar initiativ selv. Hun ringer ikke, spør ikke hvordan jeg har det, og viser i praksis ingen omtanke tilbake. Da jeg nylig var skadet i ryggen, hørte jeg ingenting fra henne.

 

Jeg maser ikke – jeg ringer kanskje én gang i uka eller hver fjortende dag. Likevel opplever jeg det som veldig sårt at jeg var «god nok» til å bo gratis hos, men at det nå virker som om jeg ikke eksisterer.

 

Det som også gjorde dette ekstra vondt, var at vi egentlig skulle feire jul sammen. Rett før julaften bestemte de seg for å ikke komme likevel, og jeg endte opp alene på julaften. Det føltes ærlig talt ganske stusselig.

 

Jeg forstår at voksne barn skal være selvstendige, og at hun er en mer privat type enn meg. Samtidig kjenner jeg på at dette oppleves selvsentrisk – ikke fordi hun lever sitt eget liv, men fordi det er fullstendig fravær av interesse eller omtanke tilbake.

 

Er dette normalt? Forventer jeg for mye, eller er det rimelig å forvente et minimum av kontakt og hensyn fra et voksent barn?

Anonymkode: 56dc4...7ff

Jeg synes ikke noe av dette her var normalt. Jeg kunne aldri ha vært så kald mot mamma.

M27

Anonymkode: 13a5f...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har en datter på 26 år som det siste året bodde gratis i hybel i huset mitt for å spare til førerkort og bil. Dette var helt frivillig fra min side – jeg ønsket å hjelpe henne, og hun jobbet og studerte samtidig.

 

Etter at hun fikk seg kjæreste og flyttet sammen med ham, har kontakten nærmest forsvunnet. Jeg hører sjelden noe fra henne hvis ikke jeg tar initiativ selv. Hun ringer ikke, spør ikke hvordan jeg har det, og viser i praksis ingen omtanke tilbake. Da jeg nylig var skadet i ryggen, hørte jeg ingenting fra henne.

 

Jeg maser ikke – jeg ringer kanskje én gang i uka eller hver fjortende dag. Likevel opplever jeg det som veldig sårt at jeg var «god nok» til å bo gratis hos, men at det nå virker som om jeg ikke eksisterer.

 

Det som også gjorde dette ekstra vondt, var at vi egentlig skulle feire jul sammen. Rett før julaften bestemte de seg for å ikke komme likevel, og jeg endte opp alene på julaften. Det føltes ærlig talt ganske stusselig.

 

Jeg forstår at voksne barn skal være selvstendige, og at hun er en mer privat type enn meg. Samtidig kjenner jeg på at dette oppleves selvsentrisk – ikke fordi hun lever sitt eget liv, men fordi det er fullstendig fravær av interesse eller omtanke tilbake.

 

Er dette normalt? Forventer jeg for mye, eller er det rimelig å forvente et minimum av kontakt og hensyn fra et voksent barn?

Anonymkode: 56dc4...7ff

Det på julaften burde hun har tenkt på, men det kan være hun var litt for ung for det. Jeg husker selv, jeg var alene hjemme på julaften en gang jeg var over 20 pga jobb, og hadde det helt greit, mens fikk masse spørsmål om hvordan det gikk... det ble viktigere etter at jeg ble 30.

Hvis du ringer nesten hver uke, er det mer enn nok. Har du lyst å teste vent 2-3 måneder med å ringe.  Hun rekker nok ikke å tenke på der før du ringer igjen.  Sikkert det samme med den ryggen hvis du ikke var på sykehuset bevistløs.

Men har du prøvd å ta det opp , at du savner mer kontakt med henne og spørre om dere kunne ha gjort noe hyggelig sammen? Du kan også invitere henne og kjæresten på middG eller søndagskaffe 

Anonymkode: 2a2af...a72

[AnonymBruker]

Mange unge mennesker liker ikke å snakke i telefon. Har du forsøkt å sende meldinger? Går det ukesvis om du ikke ringer eller sender mld? 

Jeg skjønner mange projiserer egne erfaringer her, men det er liksom noen ting med "historien" din som skurrer . Hun er tross alt barnet ditt selv om hun er 26 og skylder deg ikke noe bare fordi hun fikk bo gratis hos deg en stund. Pleier du bruke dette mot henne? Har du noensinne hintet om at hun bodde gratis hos deg? Har du vært negativ til kjæresten hennes? Jeg spør for jeg hadde (har) selv en mor som sier til alle at vi hadde et perfekt forhold og det var absolutt ingenting feil, men kjæresten min var sjalu på henne. 

Og med julen var det noe som skjedde i forkant? Jeg føler uansett det er vanlig at folk i 20-årene selvsagt er opptatt med å leve livet sitt og særlig om de er nyforelsket. Men at du ble"dumpet" på julaften gjør at jeg tenker det kanskje ligger noe mer bak. Hva med å spørre henne rett ut? Om hun føler seg trygg på deg så får du kanskje et fornuftig svar. 

Anonymkode: 5522c...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det har ikke foreldrene dine heller.

Anonymkode: 4e2a0...c30

Nei, men de valgte å få barn.

Anonymkode: 2f81d...d8f

[AnonymBruker]

Hvis du skulle fortalt historien fra din datters perspektiv, hva tror du hun ville sagt?

Tenker det kan være lurt å prøve å sette deg inn i hvordan hun tenker og se det fra hennes ståsted. 
kanskje hun har en annen versjon?

Anonymkode: 7ea58...5b4

[AnonymBruker]

Det med jula er trist, synes jeg.

Hadde jeg vært deg hadde jeg funnet noen å lufte denne sårheten med (ikke din datter), og så hadde jeg spurt datteren min om dere kunne ta en prat. Si at du har lagt merke til dette og spør om det er noe som plager henne. Om det er en grunn, om det bare er at hun er opptatt eller om det har noe med deres relasjon å gjøre. Understrek at det ikke er for å gi henne skyldfølelse, men at du lurer. Og vær åpen for det hun sier.

Jeg skjønner at dette er sårt. Samtidig har jeg foreldre som blant annet har spilt mye på min skyldfølelse, noe som er grunnen til at jeg ikke ønsker å ringe dem. De gir deg følelsen av å stå i gjeld.

Anonymkode: 204b6...ef9