Når tiltrekningen avtar....

[AnonymBruker]

Når man har datet, og kanskje blitt kjærester. Og så merker man gradvis at man ser sider ved personen som man ikke liker så godt. De skuffer deg kanskje litt, tiltrekningen og den spenningen man har kjent på avtar...

Kjenner det er kjipt nå. Hadde troa denne gangen, men ser mer og mer at dette forholdet nok ikke er liv laga. Så er nok straks singel igjen😢 Med mindre det skjer et under i relasjonen. Gruer meg mest til å såre han, siden han virker å ha mer følelser enn meg. Det er ikke så mye bedre å være den som avslutter det, selv om fokuset ofte er på de som blir dumpet. Man ønsker jo ikke å såre noen. Men det er ikke riktig å bli i et forhold man ikke trives i heller. Tro meg, jeg har vært på begge sider.

Måtte bare lufte litt tanker...

(Og krysser i hemmelighet fingrene for at han stepper opp på en annen måte plutselig så tiltrekningen kommer tilbake)

Anonymkode: b083c...1ab

[Strigiformes]

Skal godt gjøres at det er spennende hele tiden i et forhold...

Virker som du har litt høye forventninger, og da er det ikke rart om du blir skuffet...

Hvor lenge har dere vært kjærester?

Endret 16. januar av Strigiformes

[AnonymBruker]

Er ikke dette blott et av hovedproblemet? Folk forventer lyserosa nyforelskelse med fyrverkeri for alltid? Og med en gang det dabber av, eller man ser sider man ikke digger, så tenker man at det må være feil...altså for høye forventninger.

Det finnes veldig få mennesker man elsker alt ved, nøkkelen er å kjenne etter om de svake sidene er noe man kan leve med - og evt justere kravlisten litt.

Jeg har et forhold på 25 år bak meg, og er drøyt 5 år inne i et nytt. Det er ikke fyrverkeri hver dag, men det kommer og går i bølger. Fyrverkeri og lyserosa forelskelse erstattes også av dypere kjærlighet, og en trygghet som avlaster spenningen.

De som evig skal ha spenning og Fyrverkeri er i grunn dømt til mange, men korte forhold tenker jeg.

Anonymkode: a42f2...938

[Perle]

Så lenge det ikke er småbarn med i bildet er det jo ikke noe som binder til hverandre.

[Lorian]

Forhold går litt opp og ned, men så lenge begge legger inn en innsats så kommer man seg igjennom det. Å snakke med partneren sin om det man ikke liker kan være lurt før det når punktet hvor du ikke orker mer.

Hvis du stadig jakter på følelsen av forelskelse så vil det bli vanskelig å finne ett forhold som varer. 💔

Endret 16. januar av Lorian

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Skal godt gjøres at det er spennende hele tiden i et forhold...

Virker som du har litt høye forventninger, og da er det ikke rart om du blir skuffet...

Hvor lenge har dere vært kjærester?

Ts her.

Vi har bare datet siden juni, snakket vel om å være kjærester i november. Vi er godt voksne. Og ja, jeg har høye forventninger, jeg forventer at en kjæreste skal bringe noe positivt inn i livet mitt. Hva er ellers vitsen med en kjæreste? Jeg har lange forhold bak meg, har vært gift og har barn. Så jeg vet når noe kan fungere og ikke. Og jeg har valgt å se det an foreløpig, gi det en sjanse. For det er ikke ofte jeg finner noen jeg liker og er tiltrukket til i det hele tatt.

Lorian skrev (57 minutter siden):

Forhold går litt opp og ned, men så lenge begge legger inn en innsats så kommer man seg igjennom det. Å snakke med partneren sin om det man ikke liker kan være lurt før det når punktet hvor du ikke orker mer.

Hvis du stadig jakter på følelsen av forelskelse så vil det bli vanskelig å finne ett forhold som varer. 💔

Forelskelse er ikke noe jeg bryr meg om, men det må være tiltrekning. Og nå føler jeg dessverre det begynner å bli mer irritasjon enn tiltrekning. Men godt poeng at vi bør prøve å snakke om det. Selv om erfaringen fra tidligere er at når man prøver ta opp sånt så forsvinner de fortere enn fy...🙄 (Og ja jeg tar det opp på en pen måte uten klaging eller bekyldninger) Og nå er problemet litt at jeg ser personlighetstrekk jeg ikke liker, og de er det vanskelig å gjøre noe med. Jeg ønsker ikke å prøve å endre noen, det fungerer aldri. Det er bare slik det er når man møter noen. Noen ganger klaffer det og man klarer å bygge noe sammen. Andre ganger strander det underveis. Og det kan være tungt.

Anonymkode: b083c...1ab

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her.

Vi har bare datet siden juni, snakket vel om å være kjærester i november. Vi er godt voksne. Og ja, jeg har høye forventninger, jeg forventer at en kjæreste skal bringe noe positivt inn i livet mitt. Hva er ellers vitsen med en kjæreste? Jeg har lange forhold bak meg, har vært gift og har barn. Så jeg vet når noe kan fungere og ikke. Og jeg har valgt å se det an foreløpig, gi det en sjanse. For det er ikke ofte jeg finner noen jeg liker og er tiltrukket til i det hele tatt.

Forelskelse er ikke noe jeg bryr meg om, men det må være tiltrekning. Og nå føler jeg dessverre det begynner å bli mer irritasjon enn tiltrekning. Men godt poeng at vi bør prøve å snakke om det. Selv om erfaringen fra tidligere er at når man prøver ta opp sånt så forsvinner de fortere enn fy...🙄 (Og ja jeg tar det opp på en pen måte uten klaging eller bekyldninger) Og nå er problemet litt at jeg ser personlighetstrekk jeg ikke liker, og de er det vanskelig å gjøre noe med. Jeg ønsker ikke å prøve å endre noen, det fungerer aldri. Det er bare slik det er når man møter noen. Noen ganger klaffer det og man klarer å bygge noe sammen. Andre ganger strander det underveis. Og det kan være tungt.

Anonymkode: b083c...1ab

Selvfølgelig kan det være tungt. Å finne kjærligheten er ikke lett. Det handler ikke om å finne den perfekte match, men den mannen som er perfekt for deg. 

Du ga veldig lite informasjon i Hl så det var grunnen til at jeg valgte å ordlegge meg som jeg gjorde. 

Det er veldig mye som skal klaffe. Enig i det. 

 

[AnonymBruker]

Når det er rett så kjenner du det inn i margen, hjertet og sjelen.

Tok meg 40 år å møte han.

Inkludert en skilsmisse.

Jeg forsto ikke hva ekte kjærlighet var.

Joda, tiltrekning, kjemi, forelskelse.

Men innså når jeg møtte han som skulle bli mannen min senere i livet var alt jeg ønsket og trengte.

Vi er bestevenner, partnere, kjærester og elskere. Sammen er vi en bedre versjon av oss selv.

Like verdier, livssyn syn på økonomi og barneoppdragelse. Det finnes ingen hemmeligheter eller usikkerhet mellom oss.

Det var som sjelene våre hadde kjent hverandre i et tidligere liv.

Hver dag med han gir meg ro, lykke og glede. At vi kan sitte i samme rom og være like komfortabel så om om vi har vært alene.

Jeg vet at det er han jeg vil gjøre resten av livet med. 

Høres kanskje klisje ut.

Men når du møter den rette så klikker bare ALT på plass.

Anonymkode: 9bae6...226

[AnonymBruker]

Enig med siste taler. Ekte kjærlighet falmer ikke.

 

Ts stol på magefølelsen. Du har kommet til «knekk-punktet», der du har innsett at personen er feil for deg. Gå videre. Du har kanskje høye forventninger, men det betyr ikke at de er for høye. Alle fortjener ekte kjærlighet.

Anonymkode: 8bcd5...98b

[BobTheNoob]

Umulig å svare på sånt. Man får gjøre sine vurderinger. Man kan ikke kreve at folk skal "senke krava" eller være "mindre kresne".  Men en del burde nok egentlig det. 

Dessverre tror jeg mange har urealistiske forventninger til kjærester og forhold. Det med at poenget med kjæreste er at livet skal bli bedre, er jeg i utgangspunktet enig i. Men det er ikke fullt så enkelt. Det  bry seg om noen kan ikke handle om hva man får i retur..

Dessuten er ingen perfekte i den forstand at de bare har personlighetstrekk som passer deg 100%. Min kjæreste er et nydelig menneske på mange måter. Men hun vekker også iritasjon, stress og uro innimellom, og av og til synes jeg det er slitsomt å være i et forhold. Mange ting er enklere når man er alene. Men jeg klarer ikke å se for meg å være uten henne. (har allerede prøvd). "Regnskapet" går i pluss med god margin. 

Kun noen betraktninger fra meg. Du får kjenne på hva du føler og hva du vil. Når du sier han har personlighetstrekk du ikke liker så er det mulig at det er noen alarmklokker som ringer. Man må være kompatible. Og en del voksne menn er single pga latskap, egoisme, kontrollbehov og en del andre problematiske trekk. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har datet, og kanskje blitt kjærester. Og så merker man gradvis at man ser sider ved personen som man ikke liker så godt. De skuffer deg kanskje litt, tiltrekningen og den spenningen man har kjent på avtar...

Kjenner det er kjipt nå. Hadde troa denne gangen, men ser mer og mer at dette forholdet nok ikke er liv laga. Så er nok straks singel igjen😢 Med mindre det skjer et under i relasjonen. Gruer meg mest til å såre han, siden han virker å ha mer følelser enn meg. Det er ikke så mye bedre å være den som avslutter det, selv om fokuset ofte er på de som blir dumpet. Man ønsker jo ikke å såre noen. Men det er ikke riktig å bli i et forhold man ikke trives i heller. Tro meg, jeg har vært på begge sider.

Måtte bare lufte litt tanker...

(Og krysser i hemmelighet fingrene for at han stepper opp på en annen måte plutselig så tiltrekningen kommer tilbake)

Anonymkode: b083c...1ab

Går det an å si til ham hva du trenger at han gjør for at kvaliteten i forholdet skal bedres? Kanskje han bare ikke forstår hva du trenger av en kjæreste?

Gidder han ikke, er det jo bare å avslutte 

Anonymkode: 81ec2...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har datet, og kanskje blitt kjærester. Og så merker man gradvis at man ser sider ved personen som man ikke liker så godt. De skuffer deg kanskje litt, tiltrekningen og den spenningen man har kjent på avtar...

Kjenner det er kjipt nå. Hadde troa denne gangen, men ser mer og mer at dette forholdet nok ikke er liv laga. Så er nok straks singel igjen😢 Med mindre det skjer et under i relasjonen. Gruer meg mest til å såre han, siden han virker å ha mer følelser enn meg. Det er ikke så mye bedre å være den som avslutter det, selv om fokuset ofte er på de som blir dumpet. Man ønsker jo ikke å såre noen. Men det er ikke riktig å bli i et forhold man ikke trives i heller. Tro meg, jeg har vært på begge sider.

Måtte bare lufte litt tanker...

(Og krysser i hemmelighet fingrene for at han stepper opp på en annen måte plutselig så tiltrekningen kommer tilbake)

Anonymkode: b083c...1ab

Du må kjenne på hva du selv vil. Kanskje ikke dette er den riktige likevel? Liker han deg godt? 

Anonymkode: bd986...149

[AnonymBruker]

Tror det er lurt å ikke vente for lenge med å avslutte når ting ikke føles rett. Tilslutt føler man bare på avsky for den andre når det tværes ut i tid. 

Anonymkode: ad1db...b62

[AnonymBruker]

Du lever bare en gang, ikke kast bort tid i et forhold som ikke fungerer.

Anonymkode: 5f93b...a19

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt å skrive noe om at tiltrekning innimellom kommer og går, og at så lenge det ligger et vennskap i bunn og du ønsker å være med ham, så kan du jobbe med å få tilbake tiltrekningen. 

men så så jeg at dere har vært kjærester i to måneder. 

Jeg tenker at når man bare har vært kjærester siden november så er det for tidlig å se kjærestens negative sider. Man skal jo fremdeles være på en boblende latterkule av forelskelse etter knapt to måneder. 

Anonymkode: b40ba...c7f

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (15 timer siden):

Skal godt gjøres at det er spennende hele tiden i et forhold...

Virker som du har litt høye forventninger, og da er det ikke rart om du blir skuffet...

Hvor lenge har dere vært kjærester?

Forvente for mye?

Det er trist lesing.

Det er selvfølgelig ikke sommerfugler og rosa skyer lenger. Men etter 25 år så føler jeg meg fortsatt veldig tiltrukket av han. 

Anonymkode: 7f915...d30

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forvente for mye?

Det er trist lesing.

Det er selvfølgelig ikke sommerfugler og rosa skyer lenger. Men etter 25 år så føler jeg meg fortsatt veldig tiltrukket av han. 

Anonymkode: 7f915...d30

Jeg synes ikke det, for jeg forventer ingenting av andre mennesker. Det er det som gjør meg lykkelig.

Har man blitt tilstrekkelig skuffet gjennom livet så lærer man seg det.

Er bare slik det er.

Vil heller bli positivt overrasket.

Så har relasjonens varighet og tilknytning mye å si for hva man faktisk kan forvente, og selv da gjør jeg ikke det.

Det er et valg jeg har tatt for min egen del.

Jeg synes ikke det er trist. Har det utrolig bra med dette tankesettet 🙌

Hver dag er en fest 💃🏻

Wow det er godt jobba 🙌

Veldig inspirerende å lese.

Endret 17. januar av Strigiformes

[29_j]

Strigiformes skrev (33 minutter siden):

Jeg synes ikke det, for jeg forventer ingenting av andre mennesker. Det er det som gjør meg lykkelig.

Har man blitt tilstrekkelig skuffet gjennom livet så lærer man seg det.

Er bare slik det er.

Vil heller bli positivt overrasket.

Så har relasjonens varighet og tilknytning mye å si for hva man faktisk kan forvente, og selv da gjør jeg ikke det.

Det er et valg jeg har tatt for min egen del.

Jeg synes ikke det er trist. Har det utrolig bra med dette tankesettet 🙌

Hver dag er en fest 💃🏻

Wow det er godt jobba 🙌

Veldig inspirerende å lese.

Dette er et godt tankemønster!👏

Jeg er litt samme selv. Blitt skuffa så uttolig mange ganger at jeg forventer null, så blir gleden og overraskelsen større. Det er best å ikke ha skyhøye forventinger, fordi de blir aldri dit man tenker. 

[AnonymBruker]

29_j skrev (1 time siden):

Dette er et godt tankemønster!👏

Jeg er litt samme selv. Blitt skuffa så uttolig mange ganger at jeg forventer null, så blir gleden og overraskelsen større. Det er best å ikke ha skyhøye forventinger, fordi de blir aldri dit man tenker. 

Jeg forventer selvfølgelig det beste for meg selv. Har aldri opplevd noe annet enn flotte mennesker rundt meg.

Foreldre som stilte opp på alle måter. Så visste jo hvilke egenskaper jeg ønsket i en partner. Droppet noen halvråtne epler. Fant gull. 

Samme med venninner, kollegaer, med mer. Er over halvveis i livet nå. Og har så mange fine folk rundt meg. En hær som stiller om om det er noe. 

Jeg tror man utstråler hva man fortjener. Og det å ha innstillingen at man ikke forventer noe tiltrekker seg feil type folk. 

Anonymkode: 7f915...d30

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forventer selvfølgelig det beste for meg selv. Har aldri opplevd noe annet enn flotte mennesker rundt meg.

Foreldre som stilte opp på alle måter. Så visste jo hvilke egenskaper jeg ønsket i en partner. Droppet noen halvråtne epler. Fant gull. 

Samme med venninner, kollegaer, med mer. Er over halvveis i livet nå. Og har så mange fine folk rundt meg. En hær som stiller om om det er noe. 

Jeg tror man utstråler hva man fortjener. Og det å ha innstillingen at man ikke forventer noe tiltrekker seg feil type folk. 

Anonymkode: 7f915...d30

Utstråler hva man fortjener?

Dette synes jeg blir en litt drøy påstand...

Best å basere det på frivillighet tenker jeg da. Man kan ikke kreve.

Det som gis av fri vilje når det gis, har mye større betydning for meg, enn noe annet.