Er closure så forbaska viktig ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gikk fra mannen etter 28 års ekteskap for 4 år siden. Han maser fortsatt om hvorfor jeg gikk. Ignorerer han totalt. Er man ferdig så er man ferdig. Get over it. Har sagt han må søke hjelp eller svar hos andre hvis han absolutt skal ha svar. Handlingene hans mot meg et svar nok og har han ikke selvinnsikt til å forstå det, så er det ikke mitt problem. Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast". Men er jeg det ? Fortjener alle closure ?

 

Anonymkode: 3a610...b0e

Absolutt ikke.  Vi gikk fra hverandre etter 35 år, beste dagen i mitt liv. Jeg fikk en henvendelse jeg ikke  svarte på og nå har det ikke kommet flere, bare fordi fyren ikke takler å bli avvist, så det tar han ikke sjansen på. Våre voksne døtre har litt med ham å gjøre, han bor nå i utlandet. Vi snakker aldri om ham, han er død, ihvertfall for meg. Må sies at bo oppgjøret gikk smertefritt, jeg bærer ikke nag der, men jeg har brukt alt for mye av mitt liv på gubben, så nå holder det.

Anonymkode: 354e0...6c6

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For enkelte menn blir man aldri tydelig nok fordi de evner ikke å forstå uansett. Det er ikke hun som har dratt inn noen, det er han som har dratt inn ungene. Ikke legg skylde på henne. 

Jeg tror ikke det hjelper uansett hva hun sier til han. Han vil alltid spille offeret, noe han allerede har gjort i fire år. Og om hun tar den telefonen med han, og gir han en brutal sannhet, så har han enda mer å spille offer med. 

Anonymkode: 53617...5a1

Det får være din tolkning, og det er helt greit. Jeg tolker henne helt annerledes enn deg. 

[Ulven]

For at du kan fortelle barna at du har gjort ditt, og legge saken død, kan du skrive et brev. Legg fram grunnene for at du gikk så saklig og nøkternt som det er mulig å få til. Så gir du samtig beskjed om at du nå har gjort det som du kan gjøre for at han kommer seg videre, og at hvis dette ikke rekker, må han oppsøke profesjonell hjelp.

[got2go]

Etter 28 år sammen så syns jeg du kunne ha gitt han en forklaring.

Med mindre det var utroskap/vold inn i bildet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

TS sa altså i to år hva som var problemet før hun avslutta forholdet. 

Eller hun sa det en gang og venter to år før hun gikk da ingen endring kom.

Bare ts vet.

Anonymkode: 03d0a...07f

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (26 minutter siden):

Er det virkelig så rart? Jeg forstår veldig godt at man får en ganske eksistensiell krise. Jeg kan ikke se at hun faktisk har gitt en forklaring, bare at han burde tenke seg til det selv.

Hvis man elsker en person som "plutselig" forlater en, så hadde også jeg sittet igjen som et spørsmålstegn, og jeg hadde blitt kjent på en enorm sorg. For meg ville dette vært et større traumer enn hvis man hadde sagt det ærlig og rett fram. 

Hun har nok gitt beskjed før. Hun sa jo at nok var nok til han. Hva som var nok vet kun ts og mannen.

Anonymkode: 03d0a...07f

[AnonymBruker]

Man kan prøve å forklare hvorfor man går, men det blir vel som oftest oppramsing av visse problemer i forholdet, der den som går mener det er årsaken til bruddet mens den som ble forlatt oppfattet det som at problemene skulle finne ei løsning. 

Ofte koker det også ned til noe vagt a la, "jeg mistet følelsene og fant dem ikke igjen". Mens den andre opplever det som at de har følelser som tåler den andres eventuelle tvil.

Da siste eksen min gikk, opplevdes det som et brått og vondt brudd. Mens han sa ting som, "jeg har prøvd å slå opp med deg før", og "vi har jo ingen framtid så jeg slo like godt opp nå". Jeg tenkte at det hørtes ut som bare tull, men jeg tenkte, han vil åpenbart at det skal være slutt så nå går jeg videre uten closure. Hadde noen såre mareritt hele den sommeren, så fant jeg ny mann.

Det hører med til historia at han nylig ba om unnskyldning og spurte om ny sjanse, men jeg har reelt gått videre og er fortsatt sammen med mannen jeg møtte etter bruddet. 

Anonymkode: c13c8...f8c

[AnonymBruker]

Jeg er enig med ts! Har alltid ment det at er det slutt så blir det ikke mindre slutt av å sitte å gnage!

Og går man etter 28 år så har ikke alt vært rosenrødt,det er noe begge parter vet. Ikke mer å mase om. 

Anonymkode: da44f...504

[Lili-S]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Tror du virkelig at ts bare en dag har sagt «nå er det slutt», uten noen som helst forklaring? Det tror ikke jeg, for det tenker jeg er svært uvanlig.

Jeg tenker det handler om at hun har oppgitt sin grunn da hun ga beskjed om at det var over, kanskje flere ganger til og med, men at han ikke er enig i avgjørelsen hennes og ikke ønsker å akseptere det. 
Hvis dette er tilfellet, for mange år og hvor mye energi skal hun bruke på å forklare det samme om og om igjen?
 

Når hun har forklart årsaken så er det jammen hans eget ansvar å søke hjelp hos psykolog for å komme seg over dette her når det har gått så mange år.

Anonymkode: 3701a...2c2

Jeg tror ingenting, jeg. Er jo nettopp det jeg skriver: at jeg kun svarer ut ifra det hun har oppgitt. Blir vanskelig å gi råd basert på hva jeg tror og ikke tror… Hvis gubben ikke har forstått og barna synes hun er kald. Ja, kanskje han må ha det inn med t-skje, da. 

[AnonymBruker]

Lili-S skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ingenting, jeg. Er jo nettopp det jeg skriver: at jeg kun svarer ut ifra det hun har oppgitt. Blir vanskelig å gi råd basert på hva jeg tror og ikke tror… Hvis gubben ikke har forstått og barna synes hun er kald. Ja, kanskje han må ha det inn med t-skje, da. 

Og jeg skriver generelt.

Anonymkode: da44f...504

[Lili-S]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og jeg skriver generelt.

Anonymkode: da44f...504

Ja, men du siterte meg med kritikk av mitt råd istedenfor å svare ts direkte…? 

[AnonymBruker]

Lili-S skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ingenting, jeg. Er jo nettopp det jeg skriver: at jeg kun svarer ut ifra det hun har oppgitt. Blir vanskelig å gi råd basert på hva jeg tror og ikke tror… Hvis gubben ikke har forstått og barna synes hun er kald. Ja, kanskje han må ha det inn med t-skje, da. 

Hvis jeg hadde blitt forlatt ut av det blå for fire år siden, selv uten forklaring, ville jeg for lengst oppsøkt psykolog dersom det plaget meg, ikke gnagd på det i årevis og prøvd å kreve svar fra den andre. Det ville jeg gitt opp ganske fort dersom jeg registrerte at det ikke var noe svar å få.
 

Jeg dunker heller ikke hodet mitt i veggen om og om igjen for så å klage på at jeg får vondt i hodet.

Anonymkode: 3701a...2c2

[Lili-S]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis jeg hadde blitt forlatt ut av det blå for fire år siden, selv uten forklaring, ville jeg for lengst oppsøkt psykolog dersom det plaget meg, ikke gnagd på det i årevis og prøvd å kreve svar fra den andre. Det ville jeg gitt opp ganske fort dersom jeg registrerte at det ikke var noe svar å få.
 

Jeg dunker heller ikke hodet mitt i veggen om og om igjen for så å klage på at jeg får vondt i hodet.

Anonymkode: 3701a...2c2

Ok. Greit for meg, det! 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gikk fra mannen etter 28 års ekteskap for 4 år siden. Han maser fortsatt om hvorfor jeg gikk. Ignorerer han totalt. Er man ferdig så er man ferdig. Get over it. Har sagt han må søke hjelp eller svar hos andre hvis han absolutt skal ha svar. Handlingene hans mot meg et svar nok og har han ikke selvinnsikt til å forstå det, så er det ikke mitt problem. Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast". Men er jeg det ? Fortjener alle closure ?

 

Anonymkode: 3a610...b0e

Hva gjorde han som gjorde det så vanskelig?

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Allikevel, hun var åpenbart ikke tydelig nok, og nå er altså barna innblandet også. Hun hevder hun sa at "nok var nok". Okay, men hva legger hun så i det? 

Jeg bare fatter og begriper ikke hvor vanskelig det kan være å bare si det som det er. Hvorfor er det et problem å være brutalt ærlig vedrørende dette? Kanskje det er nettopp det han trenger, spesielt hvis han fremdeles elsker henne.

Slik hun holder på nå, drar hun jo også inn andre som ikke burde være innblandet, uavhengig av om det er direkte eller indirekte.

Hun var nok ærlig i to år først. Han levde bare kjempegodt i fornektelse. Det er ikke hu som drar inn barna, det er det mannen som gjør. Les mellom linjene. Han har nok like vondt for det som deg. Virker som hu har gått videre. Han sitter bare å surmuler og gir inntrykk overfor barna at det er han det er synd på.  

Anonymkode: 15dd7...5c9

[AnonymBruker]

Lili-S skrev (47 minutter siden):

Jeg tror ingenting, jeg. Er jo nettopp det jeg skriver: at jeg kun svarer ut ifra det hun har oppgitt. Blir vanskelig å gi råd basert på hva jeg tror og ikke tror… Hvis gubben ikke har forstått og barna synes hun er kald. Ja, kanskje han må ha det inn med t-skje, da. 

Men det er ikke ekskona som har ansvaret for å mate han med teskje. Hun har jo gjort det i to år alt! Altså ærlig talt. Hvor mye ansvar skal TS pålegges? Han er en voksen mann. 

Anonymkode: 15dd7...5c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis han faktisk spør så ser jeg ikke problemet med å si det rett ut. Du sier jo selv også at barna synes du er kald. Hvorfor vil du utsette barna og deg selv for dette?

Anonymkode: c6afa...89b

[BobbySocks]

Lær barna forskjell på å vite hvorfor det ble slutt og ikke ville akseptere, han vet nok godt hvorfor, men vil ikke akspetere, og det er ikke TS sitt ansvar. 

[AnonymBruker]

Hvorfor vet ikke barna grunnen?

Anonymkode: 51ac3...685

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Lær barna forskjell på å vite hvorfor det ble slutt og ikke ville akseptere, han vet nok godt hvorfor, men vil ikke akspetere, og det er ikke TS sitt ansvar. 

Akkurat

Barna er 18 og 20

De er delt, har medfølelse for faren, men glad for at moren har det bra. Og de vil at faren skal ha det bra også.

Jeg har forklart for dem at faren deres er en voksen mann og må finne sine egne måter for å håndtere dette. Det måtte jeg.

Jeg er ferdig med han, men samtidig blir jeg ikke det når han maser fortsatt. Å prate eller skrive med han er håpløst. Da eskalerer det til en trang om å vite hva, hvorfor og hvordan. Som jeg har svart. 

Ts

Anonymkode: 3a610...b0e