Er closure så forbaska viktig ?

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt hvordan du kan si at han må finne svarene andre steder. Begrunnelsen for hvorfor du valgte å bryte er det vel bare du som kan gi? 

Men det trenger ikke være sannheten ! Det kan være bortforklaringer eller sannheter som aldri tørr luftes slik som utroskap. Og i veldig mange tilfeller vet ikke de som gikk svaret selv "har ikke følelser lenger" er jo ikke noe man kan forklare for noen. "Mistet meg selv" og alt annet svada som kan serveres i slike situasjoner. Det verste er vel "det er ikke deg, men der er meg"  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår at jeg kan framstå både sinna og bitter. Men det er vel ikke mitt problem at han ikke forstår ting. Jeg er ikke "moren" hans. Jeg er vel mest bitter fordi jeg har brukt nesten hele livet mitt på han og fikk bare dritt igjen. Og sinna/irritert fordi han maser og ikke forstår ennå hvorfor.

I over 2 år etter jeg sa at nok var nok, så klarte han ikke å gjøre noe med det. Det er 2 år for lenge. I jobb hadde man blitt sparket hvis man brukte 2 år på en arbeidsoppgave som hadde tatt 1 dag å gjøre. 

 

Anonymkode: 3a610...b0e

det er jo akkurat det. Du sa i fra i to år FØR du tok ut skilsmissen. Men han forstår det ikke. Siden barna er blitt involvert, hvor gamle er de? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast".

Kanskje det er lettere å forklare for de. Da selvsagt om de er gamle nok til å forstå. Er de voksne om ikke annet? Siden barna blander seg, så kan du fint fortelle de hva som ledet fram til skilsmissen. 

Anonymkode: 53617...5a1

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (2 minutter siden):

Men det trenger ikke være sannheten ! Det kan være bortforklaringer eller sannheter som aldri tørr luftes slik som utroskap. Og i veldig mange tilfeller vet ikke de som gikk svaret selv "har ikke følelser lenger" er jo ikke noe man kan forklare for noen. "Mistet meg selv" og alt annet svada som kan serveres i slike situasjoner. Det verste er vel "det er ikke deg, men der er meg"  

Joda, slik kan det være i en del tilfeller, men det ser ikke videre relevant ut i forhold til hovedinnlegget. TS skiver jo at "handlingene hans mot meg er svar nok", og da mener jeg at TS rett og slett bør fortelle ham hvilke handlinger det dreier seg om. 

Anonymkode: d8d9d...8c8

[SPOCA]

TomKrus skrev (6 minutter siden):

Joda, men svaret er fortsatt nei. Fordi en ting kan du være rimelig sikker på, du får aldri det riktige svaret uansett. Så etter slike brudd er det bare å akseptere virkeligheten, komme seg igjennom det og gå videre i livet. Det kommer ingenting godt ut av å søke svar hos en partner som har forlatt deg, skulle vedkommende være dønn ærlig kan den informasjonen 100 ganger verre en bruddet, og vet du hva ? Det trenger ikke være sannheten en gang, bare din x sin versjon av sin virkelighetsoppfatning. 

Deg om det. Personlig ville jeg likt å vite hvorfor fra den andre parts side. 

At du ikke har dette behovet er helt greit, men vi er altså ikke like. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så vanskelig å bare si det som det er fra sitt eget ståsted.

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda, slik kan det være i en del tilfeller, men det ser ikke videre relevant ut i forhold til hovedinnlegget. TS skiver jo at "handlingene hans mot meg er svar nok", og da mener jeg at TS rett og slett bør fortelle ham hvilke handlinger det dreier seg om. 

Anonymkode: d8d9d...8c8

Men skal  hun si det da, og gjøre dette enda verre for han ? Bare strø salt inn i sårene og det trenger ikke være hele sannheten heller. Jeg kunne sagt noen ord til min X som jeg vet ville knekt vedkommende helt og kanskje fulgt henne helt i graven. Jeg hadde aldri gjort det.

[TomKrus]

SPOCA skrev (2 minutter siden):

Deg om det. Personlig ville jeg likt å vite hvorfor fra den andre parts side. 

At du ikke har dette behovet er helt greit, men vi er altså ikke like. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så vanskelig å bare si det som det er fra sitt eget ståsted.

Nei vi er ikke like, og du vet aldri om den andre er kapabel til å motta det du sier eller ikke, derfor er det bare å la være.  Hva godt skal det komme ut av det tror du ? Og det du tror er godt som kan komme ut av det for din del, kan det knekke den andre ? Da skal du være litt forsiktig med hva du sier faktisk.

Endret 16. januar av TomKrus

[Romilo]

Synes ikke du skylder han noen ting, kan gjette at du sa ifra mange nok ganger før det ble slutt 🙂

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor han blander barna inn i dette. Jeg ville ha sagt til dem at det er ufint av ham og at det er enkelte ting i et parforhold som skal være forbeholdt de som er i det og at det slettes ikke er sikkert at de ønsker å vite mer. Kanskje hadde jeg også sagt at jeg faktisk hadde fortalt han hva det gjaldt og at han ikke ga seg og jeg dermed unngikk temaet fordi han bare maste og ikke aksepterte mine svar. 

Anonymkode: 395c1...899

[TomKrus]

Romilo skrev (5 minutter siden):

Synes ikke du skylder han noen ting, kan gjette at du sa ifra mange nok ganger før det ble slutt 🙂

Og ikke minst det er hennes oppfattelse av virkeligheten, og trenger ikke være den hele og fulle sannheten. En sak har alltid to sider heter det, sannheten er at den kan ha mange 100 sider. Og det er ikke sikkert at de involverte forstår halvparten av det selv om de har vært med på det.

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor han blander barna inn i dette. Jeg ville ha sagt til dem at det er ufint av ham og at det er enkelte ting i et parforhold som skal være forbeholdt de som er i det og at det slettes ikke er sikkert at de ønsker å vite mer. Kanskje hadde jeg også sagt at jeg faktisk hadde fortalt han hva det gjaldt og at han ikke ga seg og jeg dermed unngikk temaet fordi han bare maste og ikke aksepterte mine svar. 

Anonymkode: 395c1...899

Dønn enig, hold alltid barna utenfor en konflikt mellom to voksne. 

[Lili-S]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gikk fra mannen etter 28 års ekteskap for 4 år siden. Han maser fortsatt om hvorfor jeg gikk. Ignorerer han totalt. Er man ferdig så er man ferdig. Get over it. Har sagt han må søke hjelp eller svar hos andre hvis han absolutt skal ha svar. Handlingene hans mot meg et svar nok og har han ikke selvinnsikt til å forstå det, så er det ikke mitt problem. Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast". Men er jeg det ? Fortjener alle closure ?

 

Anonymkode: 3a610...b0e

Du sier ingenting om handlingene hans, så utifra det du skriver forstår jeg godt at han ønsker en forklaring etter så mange år sammen. Ikke alle har selvinnsikt nok heller til å se hva man har forårsaket. En annen grunn til at det virker riktig å gi en forklaring er når barna deres mener du er kald…. Hvis ikke du vil gjøre det for ham, kanskje du bør gjøre det for dem. 

[SPOCA]

TomKrus skrev (51 minutter siden):

Nei vi er ikke like, og du vet aldri om den andre er kapabel til å motta det du sier eller ikke, derfor er det bare å la være.  Hva godt skal det komme ut av det tror du ? Og det du tror er godt som kan komme ut av det for din del, kan det knekke den andre ? Da skal du være litt forsiktig med hva du sier faktisk.

Vel, nå etterspør han svar, så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem. 

Det gode som kan komme ut av det er at man får en skikkelig avslutning slik at man kommer seg videre, selv om sannheten kan være vond. Det er jo kanskje også det som vil være at man kommer seg videre.

[AnonymBruker]

Lili-S skrev (37 minutter siden):

Du sier ingenting om handlingene hans, så utifra det du skriver forstår jeg godt at han ønsker en forklaring etter så mange år sammen. Ikke alle har selvinnsikt nok heller til å se hva man har forårsaket. En annen grunn til at det virker riktig å gi en forklaring er når barna deres mener du er kald…. Hvis ikke du vil gjøre det for ham, kanskje du bør gjøre det for dem. 

Tror du virkelig at ts bare en dag har sagt «nå er det slutt», uten noen som helst forklaring? Det tror ikke jeg, for det tenker jeg er svært uvanlig.

Jeg tenker det handler om at hun har oppgitt sin grunn da hun ga beskjed om at det var over, kanskje flere ganger til og med, men at han ikke er enig i avgjørelsen hennes og ikke ønsker å akseptere det. 
Hvis dette er tilfellet, for mange år og hvor mye energi skal hun bruke på å forklare det samme om og om igjen?
 

Når hun har forklart årsaken så er det jammen hans eget ansvar å søke hjelp hos psykolog for å komme seg over dette her når det har gått så mange år.

Anonymkode: 3701a...2c2

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Vel, nå etterspør han svar, så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem. 

Det gode som kan komme ut av det er at man får en skikkelig avslutning slik at man kommer seg videre, selv om sannheten kan være vond. Det er jo kanskje også det som vil være at man kommer seg videre.

Hva hvis hun har forklart dette mange ganger før? At han ikke klarer å akseptere å bli forlatt, er hans problem.

Anonymkode: 3701a...2c2

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (6 minutter siden):

Vel, nå etterspør han svar, så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem. 

Det gode som kan komme ut av det er at man får en skikkelig avslutning slik at man kommer seg videre, selv om sannheten kan være vond. Det er jo kanskje også det som vil være at man kommer seg videre.

TS skriver: 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I over 2 år etter jeg sa at nok var nok, så klarte han ikke å gjøre noe med det. Det er 2 år for lenge. I jobb hadde man blitt sparket hvis man brukte 2 år på en arbeidsoppgave som hadde tatt 1 dag å gjøre. 

 

TS sa altså i to år hva som var problemet før hun avslutta forholdet. 

Jeg forstår at TS får være brutalt ærlig med mannen. Han får da ta traumene som da evt kommer med det. 

Anonymkode: 53617...5a1

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS skriver: 

TS sa altså i to år hva som var problemet før hun avslutta forholdet. 

Jeg forstår at TS får være brutalt ærlig med mannen. Han får da ta traumene som da evt kommer med det. 

Anonymkode: 53617...5a1

Allikevel, hun var åpenbart ikke tydelig nok, og nå er altså barna innblandet også. Hun hevder hun sa at "nok var nok". Okay, men hva legger hun så i det? 

Jeg bare fatter og begriper ikke hvor vanskelig det kan være å bare si det som det er. Hvorfor er det et problem å være brutalt ærlig vedrørende dette? Kanskje det er nettopp det han trenger, spesielt hvis han fremdeles elsker henne.

Slik hun holder på nå, drar hun jo også inn andre som ikke burde være innblandet, uavhengig av om det er direkte eller indirekte.

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva hvis hun har forklart dette mange ganger før? At han ikke klarer å akseptere å bli forlatt, er hans problem.

Anonymkode: 3701a...2c2

Er det virkelig så rart? Jeg forstår veldig godt at man får en ganske eksistensiell krise. Jeg kan ikke se at hun faktisk har gitt en forklaring, bare at han burde tenke seg til det selv.

Hvis man elsker en person som "plutselig" forlater en, så hadde også jeg sittet igjen som et spørsmålstegn, og jeg hadde blitt kjent på en enorm sorg. For meg ville dette vært et større traumer enn hvis man hadde sagt det ærlig og rett fram. 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Allikevel, hun var åpenbart ikke tydelig nok, og nå er altså barna innblandet også. Hun hevder hun sa at "nok var nok". Okay, men hva legger hun så i det? 

Jeg bare fatter og begriper ikke hvor vanskelig det kan være å bare si det som det er. Hvorfor er det et problem å være brutalt ærlig vedrørende dette? Kanskje det er nettopp det han trenger, spesielt hvis han fremdeles elsker henne.

Slik hun holder på nå, drar hun jo også inn andre som ikke burde være innblandet, uavhengig av om det er direkte eller indirekte.

En godt voksen mann må kunne oppsøke hjelp hos profesjonelle etter fire år med det samme, og ikke surmule i en slik grad at det involverer barna.

Hvor går grensen? Hvor mange ganger skal man måtte forklare? Jeg kunne motta telefoner midt på natten om «hvorfor?!» flere år etterpå. Det gjorde at jeg måtte sette på «ikke forstyrr» om natten.

Anonymkode: 3701a...2c2

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det virker unødvendig av deg å ikke gi ham closure. Virker som om det har blitt en ting for deg og det er bare barnslig.

Anonymkode: 87f23...cd7

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (6 minutter siden):

Allikevel, hun var åpenbart ikke tydelig nok, og nå er altså barna innblandet også. Hun hevder hun sa at "nok var nok". Okay, men hva legger hun så i det? 

Jeg bare fatter og begriper ikke hvor vanskelig det kan være å bare si det som det er. Hvorfor er det et problem å være brutalt ærlig vedrørende dette? Kanskje det er nettopp det han trenger, spesielt hvis han fremdeles elsker henne.

Slik hun holder på nå, drar hun jo også inn andre som ikke burde være innblandet, uavhengig av om det er direkte eller indirekte.

For enkelte menn blir man aldri tydelig nok fordi de evner ikke å forstå uansett. Det er ikke hun som har dratt inn noen, det er han som har dratt inn ungene. Ikke legg skylde på henne. 

Jeg tror ikke det hjelper uansett hva hun sier til han. Han vil alltid spille offeret, noe han allerede har gjort i fire år. Og om hun tar den telefonen med han, og gir han en brutal sannhet, så har han enda mer å spille offer med. 

Anonymkode: 53617...5a1