Ungdom vil ikke være hos mor

[AnonymBruker]

Jeg og far gikk fra hverandre i høst og jeg har nettopp flyttet inn i ny leilighet og vi har startet opp fordeling av barna (annenhver uke). Jeg har hatt en mammauke og nå er det pappauke. 13åringen gir tydelig uttrykk for at hen ikke liker leiligheten og ikke vil være der. Far har beholdt huset så det er et kjent og godt sted for barna, så jeg skjønner jo godt at det kjennes mer som hjem enn den nye leiligheten. Det gjør likevel vondt at hen ikke vil være hos meg. Jeg skjønner at det er for tidlig å lage noe stort problem ut av det, men lurer på om noen har erfaring med at dette går seg til etterhvert som barnet "bor seg inn" på nytt sted. 

Anonymkode: baf1d...766

[AnonymBruker]

Mine foreldre ble skilt da jeg var ungdom og jeg orket selvsagt ikke flytting hele tiden. Jeg ville bo i huset, i mitt nabolag, nærhet til venner osv. 

Besøkte den som flyttet ut innimellom, men for meg ble det aldri et hjem. Jeg var på besøk, på et ukjent sted, og det var det. 

Anonymkode: 51a14...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mine foreldre ble skilt da jeg var ungdom og jeg orket selvsagt ikke flytting hele tiden. Jeg ville bo i huset, i mitt nabolag, nærhet til venner osv. 

Besøkte den som flyttet ut innimellom, men for meg ble det aldri et hjem. Jeg var på besøk, på et ukjent sted, og det var det. 

Anonymkode: 51a14...903

Uff, jeg håper ikke det blir tilfellet her. Leiligheten ligger 5min unna huset, samme vennekrets og skolen er like nære begge boligene. 

Anonymkode: baf1d...766

[Tubaluba]

Ikke egne erfaringer, men hørt om flere andre. Det går seg antagelig til, men tror det er lurt å ikke presse. Kanskje heller slenge ut noen gulerøtter; hyggelige ting å gjøre sammen?

[AnonymBruker]

Hva med om ungdommen får pusse opp sitt eget rom? Velge maling, gardiner, møbler osv. Kanskje det vil føles mer som sitt eget da? 

Anonymkode: 9fc62...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, jeg håper ikke det blir tilfellet her. Leiligheten ligger 5min unna huset, samme vennekrets og skolen er like nære begge boligene. 

Anonymkode: baf1d...766

Det er helt naturlig at ungdom føler slik! Ingen ønsker å bo 50/50 og flytte sakene sine for hver uke, ei heller ungdommer! Hvis man absolutt MÅ skille seg når barne er tenåringer, bør man også forstå at alt ikke går slik en selv vil! Du og mannen har gått fra hverandre! Ønsket barna også dette?  

Anonymkode: c0123...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt naturlig at ungdom føler slik! Ingen ønsker å bo 50/50 og flytte sakene sine for hver uke, ei heller ungdommer! Hvis man absolutt MÅ skille seg når barne er tenåringer, bør man også forstå at alt ikke går slik en selv vil! Du og mannen har gått fra hverandre! Ønsket barna også dette?  

Anonymkode: c0123...fe6

Nei barnet ønsket det ikke. Ikke jeg heller. Det var jeg som ble kastet ut. Men det er barnet skjermet for. Barnet har alt av eiendeler begge steder så må ikke flytte noen saker. Jeg skjønner godt at ingen vil bo 50/50 men ønsker innspill til hvordan det kan bli så bra som mulig. 

Ts

Anonymkode: baf1d...766

[AnonymBruker]

Husk at et samlivsbrudd, er noe du eller mannen ønsket! Ikke barna (får vondt langt inn i sjelen, da jeg kjenner en del veldig triste ungdommer med plutselig splittede hjem fordi mamma eller pappa ønsker å pule en annen… Beklager, er farget av flere venner og bekjente  ) ! Ikke forvent at unge voksne skal skifte beite annenhver uke! De har mer enn nok med det som skjer i livet deres selv. Av alle tider, så velger egoistiske foreldre å gå fra hverandre når barna er i en alder hvor de allerede sliter! Gratulerer 😊👏🏻

Anonymkode: c0123...fe6

[AnonymBruker]

Han er vel flau og føler det blir cringe å gå fra hus til leilighet. Lettere for han hos far da, han er tenåring og de er jo slik.

De som får 50/50 til å fungere bra er de med godt samarbeid og som har gjort det når barna ennå var relativt små, type barnskole før 4 klasse. Er iallfall min observasjon.

Jeg tenker det er på sin plass med en realitetsorientering om at sånn er ståa nå og at du som mor selvfølgelig ønsker at han skal komme til deg og men du forstår om han velger å heller komme på besøk i stedet for overnatting. Så for du heller stille opp på andre arenaer for eksempel i forbindelse med skole og fritidsaktiviter slik at han ser du er der og bryr deg.

Vær og obs på at far snakker deg ned, når han bare kaster deg ut (uten god grunn) så er det jo noe som skurrer.

Anonymkode: a6553...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff, jeg håper ikke det blir tilfellet her. Leiligheten ligger 5min unna huset, samme vennekrets og skolen er like nære begge boligene. 

Anonymkode: baf1d...766

Det går seg nok til men ikke gjør hjemmet ekstremt hvis du har sær stil. Barn kan skjemmes og mislike det hvis det blir sært og ekstremt.

Har sett tilfeller av det hvor barna nekter å være hos ett forelder etter brudd fordi det blir kaotisk og rotete i stil fordi de absolutt må være stikk motsatt fra eksen. "Sin egen stil" bør ikke trumfe barnas komfort. Ikke sikkert du er en sånn særing, da. Bare en vennlig advarsel dersom du er.

Anonymkode: a6a0c...369

[AnonymBruker]

Skilsmissebarn selv, ingenting å anbefale. Tenk deg selv om du skulle flytte annenhver uke... et miljø hos mor og et hos far... så har man glemt noe viktig, så må man endre uker fordi mor eller far har andre planer.. Nei... hør på barna. De har aldri bedt om dette.

Anonymkode: dce66...c8d

[AnonymBruker]

Sannsynligvis kommer det aldri til å føles som "hjem" som 13-åringen. Jeg mener ikke å være hard eller brutal eller noe, men det er min erfaring. Det du kan gjøre er å ikke pushe til overnatting feks, men åpne for samvær som er veldig lavterskel. Gjøre hyggelige ting sammen uten at det blir "krampe", om du skjønner. Jeg tror faktisk ikke dere kommer til å få til at en 13-åring bor 50-50 når de allerede er tenåringer når det starter....

Har dere flere barn? 

Anonymkode: de2f3...c06

[AnonymBruker]

Når barnet er blitt tenåring så hadde jeg latt han/hun få velge selv. Selvfølgelig er det sårt om tenåringen ikke vil bo 50/50, men jeg kan forstå det. 

Anonymkode: 03c40...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er helt naturlig at ungdom føler slik! Ingen ønsker å bo 50/50 og flytte sakene sine for hver uke, ei heller ungdommer! Hvis man absolutt MÅ skille seg når barne er tenåringer, bør man også forstå at alt ikke går slik en selv vil! Du og mannen har gått fra hverandre! Ønsket barna også dette?  

Anonymkode: c0123...fe6

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Husk at et samlivsbrudd, er noe du eller mannen ønsket! Ikke barna (får vondt langt inn i sjelen, da jeg kjenner en del veldig triste ungdommer med plutselig splittede hjem fordi mamma eller pappa ønsker å pule en annen… Beklager, er farget av flere venner og bekjente  ) ! Ikke forvent at unge voksne skal skifte beite annenhver uke! De har mer enn nok med det som skjer i livet deres selv. Av alle tider, så velger egoistiske foreldre å gå fra hverandre når barna er i en alder hvor de allerede sliter! Gratulerer 😊👏🏻

Anonymkode: c0123...fe6

Hva får du ut av dette? Dette er så lite konstruktivt at jeg spyr i munnen. Du er komplett blottet for empati og for forståelse av hvordan virkeligheten fungerer. Gratulerer 👏😉😉😉😉😉😉😉

Anonymkode: ec6b9...8dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Husk at et samlivsbrudd, er noe du eller mannen ønsket! Ikke barna (får vondt langt inn i sjelen, da jeg kjenner en del veldig triste ungdommer med plutselig splittede hjem fordi mamma eller pappa ønsker å pule en annen… Beklager, er farget av flere venner og bekjente  ) ! Ikke forvent at unge voksne skal skifte beite annenhver uke! De har mer enn nok med det som skjer i livet deres selv. Av alle tider, så velger egoistiske foreldre å gå fra hverandre når barna er i en alder hvor de allerede sliter! Gratulerer 😊👏🏻

Anonymkode: c0123...fe6

Takk for "hyggelig" svar. Det er ikke alltid man har tatt dette valget selv, men sitter igjen som tapende part både på boligmarkedet, økonomisk og i barnets øyne. Jeg har ikke valgt dette men må gjøre det beste ut av det når livet har kastet meg utfor stupet. 

Anonymkode: baf1d...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Hva får du ut av dette? Dette er så lite konstruktivt at jeg spyr i munnen. Du er komplett blottet for empati og for forståelse av hvordan virkeligheten fungerer. Gratulerer 👏😉😉😉😉😉😉😉

Anonymkode: ec6b9...8dc

Og med blunkefjes i tillegg. Noen må bare spy ut av seg eder og galle. Tenker på at folk rundtomkring virker så hyggelige og vennlige, men hvis de innerst inne tenker sånn så mister jeg helt troa på ærlighet og folk generelt sett. (Burde vel snart gi opp hele KG). 
Sorry ble litt OT her.

TS, jeg er enig i de som sier at du bare må la tenåringen få velge litt nå til å begynne med og det er fint at h*n er skånet for grunnen til skilsmissen akkurat nå. Ta vare på deg selv i dette og se det an etterhvert om barnet kommer tilbake til deg, håper det. ❤️ 

Anonymkode: 8dfcc...3f6

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring som det siste året har bodd mesteparten av tiden hos far, der har han en eldre bror, kompiser bor i gata, (jeg bor 3 km unna).

Han får velge selv, og jeg forstår veldig godt at det blir kjedelig hos meg. Vi har et veldig godt forhold, han spiser middag hos meg flere ganger i uka, og sover over noen netter i mnd. Han er også i en alder hvor løsrivningsprossesen har startet, noe som er sunt.

Mitt råd er å la barnet velge.

Anonymkode: 11709...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei barnet ønsket det ikke. Ikke jeg heller. Det var jeg som ble kastet ut. Men det er barnet skjermet for. Barnet har alt av eiendeler begge steder så må ikke flytte noen saker. Jeg skjønner godt at ingen vil bo 50/50 men ønsker innspill til hvordan det kan bli så bra som mulig. 

Ts

Anonymkode: baf1d...766

Du skal selvfølgelig fortelle barnet at du ble kastet ut. Så misforstått selvpining, huff.. 

Anonymkode: ae347...79a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det går seg til, og det tenker jeg også at du kan snakke med ungdommen om. At det tar tid før man føler seg hjemme der.

Det er selvsagt en stor overgang. Både det at foreldrene har flyttet fra hverandre, og det å flytte fra hus til ielilighet. 

Det er jo mye du kan gjøre. Kan ungdommen få være med å male/innrede rommet sitt selv? 
Ellers så kan dere jo prøve å få til koselige øyeblikk der. Litt avhengig av hva interessene er selvsagt, lage mat, se film/serie sammen, bake etc. 

Anonymkode: 9e1c8...bd1

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg og far gikk fra hverandre i høst og jeg har nettopp flyttet inn i ny leilighet og vi har startet opp fordeling av barna (annenhver uke). Jeg har hatt en mammauke og nå er det pappauke. 13åringen gir tydelig uttrykk for at hen ikke liker leiligheten og ikke vil være der. Far har beholdt huset så det er et kjent og godt sted for barna, så jeg skjønner jo godt at det kjennes mer som hjem enn den nye leiligheten. Det gjør likevel vondt at hen ikke vil være hos meg. Jeg skjønner at det er for tidlig å lage noe stort problem ut av det, men lurer på om noen har erfaring med at dette går seg til etterhvert som barnet "bor seg inn" på nytt sted. 

Anonymkode: baf1d...766

Eg flyttet ut for noen år siden. Da delte vi barna på adresse og 50/50 samvær.

vi har to barn 13-16.

mor har huset, som du sier et kjent trygg plass. Eg kjøpte leilighet ca 300 m fra huset. Det var tre soverom, så de ville få hver sitt soverom som kun var deres. 
 

men etter ca 4 mnd, da ingen hadde villet sove hos meg ordnet vi adresse tilbake til mor. 
Ungene kommer ofte og spiser, vi går ut og spiser av og til, eller besøker familien min.

vi tenkte at å tvinge barna til å sove over hos meg ble feil. Det viktigste er at dette blir så greit for ungene som mulig, så får heller eg slite med mine problemer