Kjekkeste alderen på barn?

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine, og hvilken alder syns du var kjekkest eller likte best, og hvilken alder var tyngst? ❤️ Hvorfor? 
 

har ei på 2.5 år, midt i trass, kjenner jeg gleder meg til hun er sånn 5-6 år🤣😍

Anonymkode: 4d5ae...0d4

[AnonymBruker]

2-10 var fint. 

Anonymkode: 42ccb...7e9

[AnonymBruker]

Jeg synes 2-3 års alderen var flott! Etter 6 år har det vært mye pre teen store følelser. Noe som kan være veldig utfordrende. 

Anonymkode: 704ba...1be

[AnonymBruker]

Beste er vel 16-20, når de flytter ut 

Anonymkode: 7c097...deb

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barnet... 

Men spedbar, trassalder, pre-teen og teen tror jeg er verst. Og så bekymringene når de skal stå på egne bein. 

Anonymkode: cdbe6...849

[AnonymBruker]

5-6 er ikke nødvendigvis noe å glede seg til… Pre-teen

Anonymkode: aa6ca...b42

[AnonymBruker]

Alle åra var fine på ulike måter. Men kanskje 13-15 var litt ekstra mye styr og hormoner her og der😅Nå er de voksne å det er også fint.

Anonymkode: 46c31...6cd

[AnonymBruker]

Spørs vel på ungen. Min 3-åring har et helt forferdelig temperament, tenker ikke at jeg elsker den alderen med mange meltdowns hver dag hvor han skriker, hyler, kaster ting og slår. 

Anonymkode: 8c008...499

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn der eldste er 12 år og alle har vært herlige hele tiden, vil jeg påstå. Men babytiden var jo ekstra sjarmerende (til tross for at yngste barnet hadde mange utfordringer og lå lenge på sykehus). 

Venter fremdeles på tenåringsnykker fra 12-åringen, hun fikk mensen for et års tid siden så hormonmessig "burde" det vel slå til snart, men så langt har hun vært veldig enkel og stabil. 

Anonymkode: f464f...de6

[AnonymBruker]

Det er forresten også mye i ordtaket "små barn små problemer, store barn store problemer"

En ting er å være sliten og fortvilet, men vite at barnet er hjemme og trygt. Noe annet er når barnet begynner å bevege seg mer fritt i verden. Eller har vonde perioder på skolen. 

Anonymkode: cdbe6...849

[AnonymBruker]

Alt under skolealder. 

Jeg tar søvnløse netter med kolikk og trass any day over å måtte fotfølge en 12åring som driver med selvskading

Anonymkode: ed157...37a

[AnonymBruker]

Alt har sin sjarm, men for meg er tiden fra de begynner på videregående den jeg har nytt mest 😊

Og det er IKKE fordi de nærer seg alderen for å flytte ut, for det gleder jeg meg aller minst til.

Anonymkode: e3ef9...693

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, som nå er voksne. Og jeg savner vel mest tiden mellom 3-8 år. Da ville de bli med på alt, og det var lett å få de i godt humør. 

Anonymkode: 91054...b7b

[AnonymBruker]

Alle aldre har sin sjarm. Virkelig!!

 i smårollingsfasen likte jeg nok best spedbarn og over 2 år. Den fasen da de ville gå selv,  men klarte ikke,  synes jeg var intens.

Jeg likte godt når de var store nok til å være med på (og sette pris på) nærturer med niste. Kanskje 2-5 år?

På den ene jenta synes jeg perioden 13-17 var tung. Fordi hun tenkte mye rart da, og fant ikke plassen sin.

For den ene gutten synes jeg 18-19 var litt heftig, for han festet litt vel mye.

For den andre gutten har ingen tid egentlig vært utfordrene.

Jeg synes det er helt topp nå også når de bor for selg selv. Da elsker jeg å stelle for de når de kommer hjem. 

Men kan savne tiden da de var små og syntes alt var spennende. Så 2-5 år er favoritten!

Anonymkode: 7c1d2...d4f

[AnonymBruker]

Selv om småbarnstiden er slitsom der og da, så er det i retrospekt den fineste tiden. Nå når barna mine er tenåringer (3 stk 13-18 år) så er det alltid bekymringer for den ene eller den andre. Jeg var fysisk sliten da de var små, men heller det enn å være psykisk utmattet av bekymringer.

Anonymkode: 8045b...d69

[AnonymBruker]

35 år

Anonymkode: 3a8f5...0c8

[AnonymBruker]

Nå er mine "søte små" blitt 18 (og et halvt - viktig visst nok😄) og 21 år, så føler jeg kan svare med egenbasert erfaring om ikke annet - selv om unger er forskjellige og det nok er store forskjeller uansett alder. Tror kjønn kan spille en liten rolle også her. Vi har en av hver og de er begge veldig "typisk" gutt og jente (gutten er eldst). Storebror var en spilloppmaker med masse hunor, men også masse omsorg og omtanke for andre siden han var ganske liten (fordi han er storebror kanskje?) og selv om det var søskenkjekling mellom mine, var han veldig beskyttende overfor lillesøster og hun fikk være med på mye. Han var til tiden høylytt og veldig aktiv, men likte også å roe ned og leke og putle for seg selv. Han hadde en liten trassperiode i tre-års alderen, men ikke så voldsom syns jeg. Hadde også en liten "6-års trass" da han begynte på skolen (desemberbarn, så var minst og bare 5,5 år) sikkert pga overgangen fra bhg til skole, og alt det innebar. Ellers har han vært gjennom en typisk giddalaus-tenåringsperiode der han var som en grønnsak (med mindre det var fotfall eller trening) og så vidt han gadd noe som helst - en sløv periode som heldigvis gikk forholdsvis fort over. Ingen store tenåringsproblemer. Ikke var han spesielt vanskelig å snakke med, ikke lukket han seg inne, ikke var han sint, ikke ville han på fest ol (treningen gikk foran alt), og det verste var vel at han hadde en periode på ungdomskolen der han var skikkelig skolelei og måtte "tvinges"/mases på for å gjøre lekser ol. Det gikk også heldigvis fort over. På 1. året vgs endret det seg veldig og det føltes som om han ble moden over natten. Etter vgs og ett år i militæret ble han veldig moden og strukturert. Nå er han en herlig, omsorsfull, flink og engasjert ung mann som studerer, har deltidsjobb og heldigvis enda bor hjemme. Han er en god venn i tillegg til en sønn og bror, og det er så fint å se at han kom seg gjennom en litt sløv ungdomsperiode og ble denne fine unge mannen her 🙂 Nå bare nyter jeg det å være mammaen hans, ingen bekymringer og bare glede.

Tilsvarende med jenta vår, som nå er 18 og voksen, men likevel både barn og ungdom fremdeles. Hun var en liten duracell-kanin når hun var liten, og sov aldri mye - så var en veldig slitsom baby -og småbarnsperiode. Hun kunne heldigvis være rolig, kosete og putle med egne ting også, men det var ofte full fart. Hun hadde nok litt mer trassalder i 3.-års alderen enn storebroren, men igjen så gikk det forholdsvis fort over. Ellers elsket jeg perioden rundt 6-10 års alderen. Da var hun bare blid og enkel å ha med å gjøre. Elsket å snakke masse med oss og filosofere over ting. Enkel og lydig, pliktoppfyllende. Hun hadde også en sånn litt kjip tenåringsperiode, der alt var et ork og hun helst ville sove hele døgnet - lite tiltakslyst og lite motivasjon. Hun fikk i tillegg disse "dramaqueen-hormonene" som ofte er typisk for jenter - så det kunne være litt slitsomt. Kort lunte og lite forklaring på hva som var galt. Men ikke så ille egentlig, og det gikk fort over i grunn. Hun var også skolelei etter ungdomsskolen, men skjerpet seg stort på vgs og er nå veldig motivert og skoleflink. Modnet rett og slett. Hun er dillete, jentete og bruker all verdens tid på badet og har en milliard hudpleie -og sminketing, men sum sumarum syns jeg vi har sluppet "lett" unna. Hun virker å bli en meget fornuftig ung dame, og tross litt festing (russ i år) så slapp vi unna festing og drikking før fylte 18 i hvert fall.

Alle aldre har sin sjarm, som det heter - og det er 100% riktig. Jeg ville ikke vært foruten noen av de, selv om det kunne være mer fysisk eller psykisk slitsomt til tider, med lite søvn og bekymringer (de går aldri over, de bare endrer karakter 😉 ) Det beste er å bare følge dem gjennom alle aldre og se hvilke personer de blir - det er herlig å se tilbake på hvordan de var, og hvordan de har blitt som de er i dag. Nå er det få bekymringer i forhold til hva VI kan gjøre, de må på en måte passe på det selv - men det er da det er fint å se at vi tydeligvis har klart å gi de den ballasten de trenger. De kan slippes fri og vi vet det kommer til å gå fint i det store og det hele 🙂 

Anonymkode: a3288...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvor gamle er barna dine, og hvilken alder syns du var kjekkest eller likte best, og hvilken alder var tyngst? ❤️ Hvorfor? 
 

har ei på 2.5 år, midt i trass, kjenner jeg gleder meg til hun er sånn 5-6 år🤣😍

Anonymkode: 4d5ae...0d4

12 og opp. Da er de mer og mer selvgående. Alt under har sine store ulemper.

Anonymkode: 453f3...018

[AnonymBruker]

Mine er 11 og 7 nå og jeg vil ikke si noen alder har vært bedre enn andre, for det hører jo noe med til hver alder. Når de blir mer selvstendige så er det andre ting, feks venner, begynnende hormoner, mer i forholdt til skole etc. Så noe blir enklere og andre ting mer utfordrende 

Anonymkode: 52098...bfc

[AnonymBruker]

Alt etter babystadiet har vært morsomt, interessant og periodevis utfordrende. Babystadiet var kjedelig og periodevis slitsomt.

Anonymkode: 540c9...74c