AnonymBruker Skrevet 14. januar #1 Skrevet 14. januar Jeg har en venninne jeg har hatt i veldig mange år, langt over tyve år. Vi har hatt gode og vonde perioder, men alltid løst det. Men nå kjenner jeg at jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker. Vi har vært en trio med venner som har hengt sammen i 25 år. Vi har også en felles chat sammen, oss tre. I den chatten så spurte jeg om de ville være med på et arrangement, av en type jeg vet de begge er interessert i. Ene venninnen så det ikke før det var for sent, for jeg vet hun ikke er så aktiv på messenger. Andre vennen så meldingen samme dag jeg la den ut, men svarte ikke. I stedet la hun ut en random morsom video et par timer senere. Jeg ble lei og oppgitt og kommenterte ikke noe. Senere ringte hun, hun var ikke edru og hun gråt i telefonen at hun følte at hun hang etter meg og andre venninnen, hadde stagnert osv. Jeg konfronterte henne med at hun ikke hadde svart noe på min invitasjon og hun sa hun ikke hadde noe godt svar på det. Enden på visa ble at vi ble enige om å møtes på en pub om et par uker for å prate litt. Nå i mellomtiden skriver jeg igjen i felleschatten at samboer og jeg har tenkt å gifte oss i vår. Vår andre venninne, som ikke er så aktiv, ser det og gratulerer og vi chatter litt frem og tilbake. Min venninne ser det - og igjen, kommenterer ikke. Jeg kjenner jeg begynner å bli lei. Jeg forventer ikke blomster og svære reaksjoner, bare et svar i chatten. Jeg kjenner jeg er fristet til å si jeg er syk og avlyse vår pubkveld om et par uker når det nevner seg, men det er jo ikke pent gjort, det heller. Anonymkode: e691e...93f 3
AnonymBruker Skrevet 14. januar #2 Skrevet 14. januar Ikke avlys pubkvelden, men bruk anledningen til å si at hennes bitterhet eller følelser av å stagnere blir tydelig når hun ikke kan si gratulerer o.l. og at det påvirker hvordan du føler deg i vennskapet. Anonymkode: 61e2e...675 11 4
Daria Skrevet 14. januar #3 Skrevet 14. januar (endret) Hvis dere har vært gode venner i over 20 år, må det vel gå an å snakke sammen om det? Man kutter ikke langvarige vennskap over et par manglende svar. Hun sliter tydeligvis med litt komplekser ovenfor deg og den andre, som hun faktisk (om enn i fylla) prøvde å formidle - møtte du henne på det på noe vis, eller var du (også) mest opptatt av ditt og å konfrontere (!) henne med det? De beste vennskapene er de med litt takhøyde, hvor man kan være litt raus med hverandre og tåle å ikke få akkurat det man forventer og ha rom for feil og forståelse for at fokuset i perioder kan være helt andre steder. Endret 14. januar av Daria 11 4
Høna79 Skrevet 14. januar #4 Skrevet 14. januar Du legger veldig mye i en chat på messenger til å være såpass voksen som du må være når du har hatt et vennskap i 20-25 år. Slapp av litt og snakk sammen IRL. Ikke alle har en jobbsituasjon eller hverdag som gjør at man kan henge og svare på sosiale medier hele tiden, og da kan å svare fort bli glemt med titalls apper med notifikasjoner som kjemper om oppmerksomheten. For meg virker det også helt fjern å konfrontere noen pga et manglende svar i en grupoechat. Er det viktig, så ring! 10 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar #5 Skrevet 15. januar Hvis dere har vært venner i over 25 år så er det veldig rart at dere har problemstillinger av typen jenter på videregåendeskole har… Anonymkode: d4d05...050 5 4
AnonymBruker Skrevet 15. januar #6 Skrevet 15. januar Hun sliter psykisk fordi hun føler hun har stagnert, så sier du at du skal gifte deg, som sikkert bare bekrefter for henne å ha stagnert. Du er ikke mye til venn du heller da som ønsker kutte ut venninne bare fordi hun ikke er på et sted psykisk som gjør at hun gratulerer deg. Anonymkode: 4748a...874 8 6
AnonymBruker Skrevet 15. januar #7 Skrevet 15. januar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hun sliter psykisk fordi hun føler hun har stagnert, så sier du at du skal gifte deg, som sikkert bare bekrefter for henne å ha stagnert. Du er ikke mye til venn du heller da som ønsker kutte ut venninne bare fordi hun ikke er på et sted psykisk som gjør at hun gratulerer deg. Anonymkode: 4748a...874 Det virker noe selvsentrert dette her, ja. Og å vurdere å avlyse det planlagte møtet på kort varsel? Virker bare bittert og hevngjerrig - og igjen selvsentrert. Kanskje du skulle absolutt møte opp, og være en god venninne når din venninne gjennom 20 år tydeligvis har det litt vanskelig? Når livet går din veg burde det ikke være så veldig vanskelig å legge vekk sin egen suksess en liten stund og backe ei venninne som sliter litt... Anonymkode: a22f0...be4 6 1 6
got2go Skrevet 16. januar #8 Skrevet 16. januar At hun ikke svaret i messenger; er drg noe hun nettopp har begynt med eller har hun alltid vært sløv med å svare?
lillevill Skrevet 16. januar #9 Skrevet 16. januar AnonymBruker skrev (På 14.1.2026 den 22.52): Senere ringte hun, hun var ikke edru og hun gråt i telefonen at hun følte at hun hang etter meg og andre venninnen, hadde stagnert osv. Jeg konfronterte henne med at hun ikke hadde svart noe på min invitasjon og hun sa hun ikke hadde noe godt svar på det. Men I alle dager. Det høres jo ut som denne veninna di var i en personlig krise? Altså hun gråt og drakk, mens du konfronterer henne om at hun ikke greier å bestemme seg for om hun vil dra på et eller annet arrangement ??? Hun trenger åpnebart å bli sett, og snakke med deg, ikke få tilsnakk for at hun ikke greier å bestemme seg om hun vil på en eller annen greie. Hun sier jo jeg er knust, jeg vet ikke om dere vil være sammen med meg. Og dere avtaler for å dra på pub om et par uker..... Ring henne da! Spør om det bra! 7 4
lillevill Skrevet 16. januar #10 Skrevet 16. januar AnonymBruker skrev (På 15.1.2026 den 4.42): Hun sliter psykisk fordi hun føler hun har stagnert, så sier du at du skal gifte deg, som sikkert bare bekrefter for henne å ha stagnert. Du er ikke mye til venn du heller da som ønsker kutte ut venninne bare fordi hun ikke er på et sted psykisk som gjør at hun gratulerer deg. Anonymkode: 4748a...874 Og TS sier faktsik "vet ikke om jeg gidder mer" Mens denne veninna GRÅTER over at hun sikkert nok MERKER dette, og dermed mistenker at hun ikke er ønsket. Altså...Man trenger ikke være i et vennskap der man merker at man ikek er ønsket. Da er det best å gå og finne vennskap med folk som ønsker å kjenne en. 😥 4 1
AnonymBruker Skrevet 16. januar #11 Skrevet 16. januar Jeg synes TS virker som den mest selvsentrerte i HI... Interessant å lese hvordan folk fremstiller seg selv uten selvrefleksjon. Anonymkode: 50307...904 6 4
AnonymBruker Skrevet 16. januar #12 Skrevet 16. januar Ja jeg blir stadig forundret over hvor lite folk tar innover seg menneskene i livet sitt. ALtså, at man har en veninne som faktisk merker at hun ikke er ønsket, og så irriterer man seg over at hun ikke er ekstatisk over å dra sammen på et arrangement. Jeg lurer genuint på om folk på en måte ikke tenker over dette? Jeg er aboslutt ikke noen ekspert på empati eller vennskap eller hvordna folk er sunne i forholdene sine, men er det ikke normalt å se litt innover? OG kansje tenke oi. hun føler seg ikke bra. hun gråter. hun føler seg unønsket. Kan JEG ha gjort noe som har bidratt til det? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe. osv. Det er vel normalt å tenke sånn eller? Helt ærlig så begynner jeg å lure på om det er vanligst å bare gå å tenke på seg selv. Anonymkode: 7c3d8...603 4
AnonymBruker Skrevet 16. januar #14 Skrevet 16. januar Venninna di har forklart at hun har det vanskelig med vennskapet. Du sitter med lupe på Facebook og leter etter feil hun gjør. Ser du det ikke selv TS? Anonymkode: b8eb9...f73 1
AprilLudgate Skrevet 16. januar #15 Skrevet 16. januar AnonymBruker skrev (På 15.1.2026 den 4.42): Hun sliter psykisk fordi hun føler hun har stagnert, så sier du at du skal gifte deg, som sikkert bare bekrefter for henne å ha stagnert. Du er ikke mye til venn du heller da som ønsker kutte ut venninne bare fordi hun ikke er på et sted psykisk som gjør at hun gratulerer deg. Anonymkode: 4748a...874 ? Mnja. Men jeg hadde nå gått på den pubturen og hørt hva hun hadde å si. Og hennes budskap er «klarer ikke vise interesse/omsorg for andre om jeg selv har det kjipt» så er jo svaret at da kan ikke et vennskap funke.
AnonymBruker Skrevet 17. januar #16 Skrevet 17. januar AnonymBruker skrev (På 14.1.2026 den 22.52): Jeg kjenner jeg er fristet til å si jeg er syk og avlyse vår pubkveld om et par uker når det nevner seg, men det er jo ikke pent gjort, det heller. Du skal ikke gå om du ikke vil. Du skal være trofast mot deg selv, og hva du vil og får igjen for det. Anonymkode: d3926...ec8
HMK Skrevet 17. januar #17 Skrevet 17. januar Min aller beste og kjæreste venninne gjennom 30 år svarer nesten aldri på verken messenger eller snap. Hun kan finne på å svare på snap 2 uker etter at jeg har sendt noe, så jeg aner jo ikke hva hun svarer på heller etter å lang tid. Ønsker du respons så ringer du. Noen er bare sånn. 2
Hensatt Skrevet 17. januar #18 Skrevet 17. januar Ikke alle lever livet sitt gjennom some. Du bør slutte å analysere alt som blir skrevet eller ikke skrevet i en chat og tillegge andre meninger de aldri har ytret. For noen vil det å møtes fysisk være langt viktigere enn en barnslig chat. Synes du bør møte henne fysisk og snakke med henne som et voksent menneske og legge bak deg denne tenåringsmentaliteten dere driver med i denne chatten. 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar #19 Skrevet 18. januar Nå har jeg ikke nok informasjon her, men hvis hun er i samme båt som meg, så forstår jeg venninna. Jeg hadde venninner som hadde alt på stell. Samboer, bolig og så begynte barna å komme. Det var så utrolig vondt å føle at man hang bak og var mislykket. Som singel i et destruerende liv på tinder. Jeg prøvde å si i fra, men følte aldri jeg ble forstått. Hver gang vi møttes var det snakk om barn, og en litt ovenifra-og-ned-holdning. Masing om når jeg skulle få barn (enda jeg ikke hadde funnet en kjæreste, uansett hvor hardt jeg prøvde). Etter flere forsøk på å si i fra, har jeg trukket meg unna. Jeg klarte til slutt ikke lenger være glad på deres vegne. Alt snakk om bolig, bryllup, barn etc. trakk meg bare ned for hver gang. Følte de snakket på en sånn måte for at de skulle føle deg mye bedre enn meg. Gråt hver gang jeg kom hjem. Igjen, jeg vet ikke om det er samme situasjon her. Men det virker som venninna var prøvd å si i fra om noe, uten å helt bli forstått. Er det det samme, forstår jeg at det kan være vanskelig for henne å svare på enda en lykke-melding om giftemål. Det spørs også helt hvordan TS formulerer seg / fremstiller seg. Anonymkode: e4424...cd3 1 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå