AnonymBruker Skrevet 14. januar #1 Skrevet 14. januar Hvor mye er du sammen med barna dine på 8-10 år i ukedagene? Og hva med helgene? Det varierer muligens, men sånn ca. Før var jeg veldig opptatt av at jeg skulle være mest mulig med de. Gav opp karriere og byttet jobb for at jeg skulle prioritere de. Tror det fortsatt henger igjen og jeg føler enda ikke jeg kan ha en 8-16 jobb hver dag... Nå har det ene spesielle behov som antagelig også holder meg igjen. De er masse med andre barn og fritidsinteresser, men jeg vil veldig gjerne være tilgjengelig for de når de trenger meg. Anonymkode: e043b...a0f
AnonymBruker Skrevet 14. januar #2 Skrevet 14. januar De er mer med venner enn oss foreldre. Er de som regel her hele gjengen eller ute et sted. Vi spiser alle måltider sammen, gjør en ting sammen i helgene fra filmkveld til skitur osv. Jeg er uføre så ungene veit jeg er der hvis de trenger noe. Men skulle gjerne jobbet fordi merker at de er veldig lite avhengig av meg. Bra det også ☺️ Anonymkode: 5f41b...293
Fighter83 Skrevet 14. januar #3 Skrevet 14. januar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvor mye er du sammen med barna dine på 8-10 år i ukedagene? Og hva med helgene? Det varierer muligens, men sånn ca. Før var jeg veldig opptatt av at jeg skulle være mest mulig med de. Gav opp karriere og byttet jobb for at jeg skulle prioritere de. Tror det fortsatt henger igjen og jeg føler enda ikke jeg kan ha en 8-16 jobb hver dag... Nå har det ene spesielle behov som antagelig også holder meg igjen. De er masse med andre barn og fritidsinteresser, men jeg vil veldig gjerne være tilgjengelig for de når de trenger meg. Anonymkode: e043b...a0f Om de skal på fritidsinteresser eller vil henge med venner så får de jo det. Er kanskje ca 4-6 timer daglig i ukedagene jeg henger med de, resten sover de. På morgenen er det ikke store oppfølgingen om jeg skal på jobb, bare å se at de er våkne og ønske de er fin dag på skolen før jeg drar. I helgene blir jeg som regel hengende med de nesten alltid hele dagen men om jeg ser at de fint kan være noen timer alene på dagtid og ikke har noen planer så drar jeg å trener. Jeg gjør alltid massevis av husarbeid o.l når vi er hjemme så om de vil ha min full oppmerksomhet så får de ikke det heletiden. De må nesten leke på egenhånd og finne på ting alene eller med hverandre. Sammen blir det mest mat/matlaging, brettspill, håndarbeid og handling.
AnonymBruker Skrevet 14. januar #4 Skrevet 14. januar Mannen kommer hjem litt etter kl 15, og jeg en time senere. 6-åringen går hjem fra SFO kl 15. De eldste på 8 og 10 er hjemme alene til faren kommer hjem. En av oss er hjemme stort sett hele ettermiddag og kveld, og tilgjengelig, men barna er mye med jevnaldrende og på fritidsaktiviteter. Vi spiser middag sammen hver dag. I løpet av helga gjør vi noe sammen som familie, drar på hytta, går på tur, museum, kino osv. Anonymkode: 5ea96...0f1
AnonymBruker Skrevet 14. januar #5 Skrevet 14. januar 24/7, med unntak av to døgn i måneden. Dette med barnet med spesielle behov. Det litt eldre søskenet vesentlig mindre. Anonymkode: 731ee...e00
AnonymBruker Skrevet 14. januar #6 Skrevet 14. januar Å være med og være tilgjengelig er et viktig skille. De begynner å bli stor, og trenger løsrive seg litt og klare ting på egen hånd. Å vite at du sitter i stua eller er i nærheten gir de trygghet når de selv skal gjøre ting alene. Anonymkode: 1a1a5...bfe
AnonymBruker Skrevet 15. januar #7 Skrevet 15. januar Ser mange vektlegger fysisk tilgjengelighet, det er desto viktigere å være emosjonelt tilgjengelig, og man trenger ikke være hjemmeværende for å være det. Anonymkode: 074d6...0e3
AnonymBruker Skrevet 15. januar #8 Skrevet 15. januar Jeg har fleksibilitet og hjemmekontor. Det gjør jo at jeg kan være tilgjengelig når det trengs. Likevel er det viktig for meg at de er selvstendige når det kommer til morgenstell, og å finne seg enkel mat. Bruke vekkerklokke og komme seg opp selv, og passe klokka. Etterhvert rydde opp gymbag,og skylle matboks og sette i maskin. Opplevde en veldig modning i den alderen fra at de trengte "mas" og påminnelser, til at de tar mye selvstendig ansvar. Det å være for tilgjengelige med slikt er ikke akkurat å gjøre barna en tjeneste. Men det er gode samtaler, en klem på vei ut døra. Alltid middag rundt bordet om alle er hjemme. Deltagelse på kamper og aktiviteter. Så føler meg heldig som har en jobb jeg kan gjøre når det ellers passer inn i hverdagen. Anonymkode: d8af5...bbf
AnonymBruker Skrevet 15. januar #9 Skrevet 15. januar AnonymBruker skrev (17 timer siden): Hvor mye er du sammen med barna dine på 8-10 år i ukedagene? Og hva med helgene? Det varierer muligens, men sånn ca. Før var jeg veldig opptatt av at jeg skulle være mest mulig med de. Gav opp karriere og byttet jobb for at jeg skulle prioritere de. Tror det fortsatt henger igjen og jeg føler enda ikke jeg kan ha en 8-16 jobb hver dag... Nå har det ene spesielle behov som antagelig også holder meg igjen. De er masse med andre barn og fritidsinteresser, men jeg vil veldig gjerne være tilgjengelig for de når de trenger meg. Anonymkode: e043b...a0f Ja, tenker som deg. Jeg var også opptatt av å være mest mulig med de, men innså at det aller beste faktisk er om de er mest mulig med venner. Tilgjengelig kan vi være på mange plan. Det tar ikke mange årene nå før det eneste barna vil ha av deg er at du er emosjonelt tilgjengelig og mest mulig ute av huset 🤭 Anonymkode: e65e8...857
AnonymBruker Skrevet 15. januar #10 Skrevet 15. januar Mellom kl 08-16 var jeg kun sammen med dem en halvtimes tid om morgenen. Ellers var vi mye sammen, spiste alle måltider sammen, vi fulgte på alle aktiviteter. Nå er de tenåringer, og vi er fortsatt sammen når de er hjemme. Anonymkode: 34f40...b81
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå