Vanlig med litt "panikk" i nytt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr i sept/okt og ble veldig betatt og etterhvert forelsket. Vi ble sammen i midten av november og alt har vært fint fram til jeg på nyttårsaften plutselig helt ut av det blå fikk litt "avsmak". Virket som jeg plutselig mistet følelsene og ikke var forelsket i han lenger.

Dette gjorde at jeg fikk litt småpanikk og det har ikke gitt seg. Jeg savner han ikke så mye som jeg gjorde i starten og jeg har ikke behov for så mye nærhet og sex lenger. Føler også vi ikke har så mye å prate om lenger? Jeg snakket med ChatGPT (ja, man kan si hva man vil) og den sa at dette er fasen hvor forelskelses-rusen slutter og man ser virkeligheten igjen. 

Er det flere som har hatt det sånn? Nå er jeg livredd for at det ikke skal bli bedre og dette gjør meg enda mer stressa noe jeg mistenker gjør at jeg overanalyserer, tenker og grubler mye. Vi har bestilt utenlandstur i mars og jeg har nettopp hatt bursdag der jeg fikk en dyr gave.

Kan nevne at i starten var jeg veldig sårbar. Når han ikke ringte meg ble jeg lei meg og såret, mens nå går det helt fint å ikke høre fra han på en dag. Noen med erfaringer å dele? Kommer dette til å gå rett vest? Eller er det psyken min og angsten min setter inn (jeg har tidligere gått til behandling for blant annet helseangst så har nok litt anlegg for å tenke det verste).

Anonymkode: e7bf5...ad0

[AnonymBruker]

Tenker når den fasen kommer etter 4 mnd er det ikke liv laga 

Anonymkode: 5de8e...aaa

[AnonymBruker]

Hvor mange midlertidige partnere hadde du resten av året? Kjent stil å gå lei en kjæreste når man er vant med noen nye og spennende hele tiden. Må alltid underholdes. 

Anonymkode: 298ff...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mange midlertidige partnere hadde du resten av året? Kjent stil å gå lei en kjæreste når man er vant med noen nye og spennende hele tiden. Må alltid underholdes. 

Anonymkode: 298ff...4da

Jeg har datet en del de siste to årene, men ingen av dem har gått så langt som et forhold. -TS

Anonymkode: e7bf5...ad0

[Doolittle]

Skjedde det noe som endret synet ditt på ham? 
Hvis ikke kan det jo være at du underbevisst er litt redd for at dette skal være noe som fester seg skikkelig og gjør at ditt gamle liv er over og et nytt liv med ham er på trappene. Ikke uvanlig å være redd for det, og få en slags reaksjon, men det kan jo like godt bare være at noe har skjedd eller at du har fått litt nok av noe. Du trenger ikke klare å sette fingeren på det, men du bør gå skikkelig i tenkeboksen her, tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg begynte å tvile litt etter en måneds tid som kjærester. Det var små misforståelser hvor jeg tolket litt i verste mening og jeg fant mange potensielle problemer som jeg gjorde større i hodet mitt enn de egentlig var. 

Dette skjedde mens den første blinde forelskelsen gav seg og redselen for at dette kan faktisk bli noe varig sank inn. 

For meg er det mange mekanismer som slår inn. Jeg krisemaksimerer og tenker verst mulig hele tiden for å stålsette meg for smerten av å bli forlatt. Det er ikke på noen måter sunt og det kan gjøre at jeg litt ubevisst tester partneren min, for jeg vil vite at han er der for meg. Jeg kan trenge ro, tid for meg selv. Jeg blir mer sårbar og «hormonell».  

Det er selvsagt noe jeg har vert veldig bevisst på, men jeg var ikke helt sikker på om det var meg eller forholdet som gjorde det til å begynne med. 

Nå har det gått ett halvt år og jeg kan med hånden på hjertet si at det er det sunneste, tryggeste og beste forholdet jeg har vert i. Følelsene for han vokser hver dag og jeg er nok mer forelsket nå enn hva jeg var ved to måneders merket på grunn av all usikkerheten. 

Du må kjenne litt på det. Det er vanlig å være usikker, særlig når man har vert såret mye tidligere i livet. 

Anonymkode: 69f89...28e

[AnonymBruker]

Jeg ble slik etter 2 år, det var en kort periode som gikk over. Kanskje en måned max. Etter det blomstret det veldig og vi har aldri vært så lykkelige. Det var i den perioden jeg landet og ble trygg. Fra kaotisk start til kræsjlanding, og så ro og trygghet. Han hadde ingen endringer eller perioder, men han merket at jeg trakk meg veldig i den perioden. Jeg delte aldri dette med han, at jeg hadde en tvil-periode. 

Finnes ikke tvil hos meg lenger. Men vi er litt annerledes enn vanlige par. Vi kjente hverandre veldig lenge før vi ble sammen. Jeg var bare ikke klar over hvordan  det var å ha stabil kjæreste uten psykiske lidelser. Det var en omveltning og lettelse.

Anonymkode: ec0d7...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har datet en del de siste to årene, men ingen av dem har gått så langt som et forhold. -TS

Anonymkode: e7bf5...ad0

Det handler ikke om dere «kom så langt som forhold», det handler om du hadde sex med ørten andre tidligere disse siste to årene. I sp fall har du svaret ditt der. Bare å dumpe og kjøre karusellen igjen 😘 

Anonymkode: 4bd6b...4fb

[AnonymBruker]

Kjæresten min kjente på mye rart det første året. Han kunne virke ustabil og kritisk,  særlig når ting gikk bra, og han testet meg på måter som var krevende. På et tidspunktet sa han til og med til meg at han ikke var forelsket i meg - og at vi kanskje ikke burde være ilag. Jeg sa, du kan kalle oss hva du vil, men du skal oppføre deg fint mot meg, ellers er det ikke noe oss. Og vi skal jobbe med å bli trygge på hverandre og stole på hverandre. 

Da visste jeg at han hadde noen erfaring som kunne gjøre ham bekymret. Og han hadde sagt til meg såpass at han kunne bli usikker. Derfor tenkte jeg at han hadde følelser for meg "bak" all skepsisen.

Dette er noen år sia nå. Nå sier han at jeg er drømmedama og har vist seg veldig lojal. 

Anonymkode: 426ff...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det handler ikke om dere «kom så langt som forhold», det handler om du hadde sex med ørten andre tidligere disse siste to årene. I sp fall har du svaret ditt der. Bare å dumpe og kjøre karusellen igjen 😘 

Anonymkode: 4bd6b...4fb

Herregud 

Anonymkode: 426ff...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det handler ikke om dere «kom så langt som forhold», det handler om du hadde sex med ørten andre tidligere disse siste to årene. I sp fall har du svaret ditt der. Bare å dumpe og kjøre karusellen igjen 😘 

Anonymkode: 4bd6b...4fb

Det kan like gjerne være motsatt...Karusell er ikke gøy.

Anonymkode: 02d75...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det kan like gjerne være motsatt...Karusell er ikke gøy.

Anonymkode: 02d75...07b

Det vet bare TS  

Anonymkode: 4bd6b...4fb

[AnonymBruker]

Ja har opplevd det samme. Husker en gang at j møtte en mann som jeg syns var veldig kjekk og det endte med sex. Begge kveldene vi møttes ute (bpde fredag og lørdag). Da han tok kontakt noen dager senere så ble jeg nesten litt kvalm og fikk avsmak som du sier TS. Tok det opp med en venninne som var litt mer dreven i datinggamet og hun sa det var helt normalt. Kvalmen og avsmaken gikk over. 

Men litt usikker når den kommer fire måneder inn i forholdet. Føler du på forpliktelsespanikk eller er det han du ikke helt føler det for? 

Anonymkode: 1b2ec...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vet bare TS  

Anonymkode: 4bd6b...4fb

Er du helt sikker på det?

Anonymkode: 02d75...07b

[AnonymBruker]

Nei, du vet kanskje også og alle hennes venninner - og de hun evt. har ligget med da selvfølgelig (og deres kompiser selvsagt etc.)

Anonymkode: 4bd6b...4fb

[AnonymBruker]

Nei, ikke for meg, hadde heller "panikk" for at det skulle bli slutt. 

Anonymkode: 50ef2...216

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe vi kan finne en fasit på, følelser har ikke alltid en fasit. 

Kanskje har du mistet de rosa forelskelsesbrillende tidlig, og ser ham på en mer realistisk måte. Eller kanskje er du ikke lenger like sårbar, du er tryggere, du trenger ham ikke like mye, men har startet på en prosess der du etterhvert er sammen med ham fordi du vil, ikke fordi du desperat må. 

Det er uansett ingen grunn til panikk. Du kan ta tiden til hjelp. Turen er om et par måneder, det er faktisk relativt kort tid til. Og tid har du, dette er ikke noe du trenger å finne ut av umiddelbart. Ro ned, kjenn etter, og når du får klarhet så kan du ta en avgjørelse. Noen av oss trenger å prosessere ting ordentlig før vi klarer å finne ut hva vi synes, og dette er ikke noe som har hastverk. 

Hvis han er voksen og emosjonelt moden, kan du snakke med ham om dette. Hvis ikke, fortsett å bruke chatgpt. Den er en flink "psykolog".

Kanskje bør du ikke legge fastlåste planer lengre frem i tid. Det kan fjerne noe av presset du legger på deg selv nå.

Lykke til.  

Anonymkode: 8784f...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvor mange midlertidige partnere hadde du resten av året? Kjent stil å gå lei en kjæreste når man er vant med noen nye og spennende hele tiden. Må alltid underholdes. 

Anonymkode: 298ff...4da

Tinder-fellen. Å konstant tenke at noe bedre er rett rundt hjørnet.

Anonymkode: c63ee...143

[AnonymBruker]

tenker at du har noen greier som ikke er helt kompatible med forhold så kanskje det beste er å "short your shit out" for egen del ref å bli lei seg for at man ikke er "altoppslukende" i starten til å få "off feelings" når ting går seg til? ? 

Anonymkode: 406f9...835

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om du er klar for et forhold? Og det høres ikke ut som om du har tilstrekkelig innsikt i hva det krever av deg å inngå et forhold, på godt og vondt. Jeg tror ikke dette er liv laga, slipp han fri. 

Anonymkode: 89f11...366