markerer du på dødsdagen til de du har mistet?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min kjære bestemor for 2 år siden, på denne dagen. Jeg brukte dagen i dag med mamma og hennes søster, også gikk vi på kirkegården og tente lys. Kjenner denne dagen er tung for meg enda, selvom det egentlig bare er en dag. Det har gått 2 år - men jeg savner henne enormt fortsatt, vi hadde et svært tett forhold fra jeg var født og til hun gikk bort. 
 

Markerer du? Hvorfor/hvorfor ikke? Føler denne datoen aldri blir en «normal» dag for meg igjen, og det tror jeg i hvert fall er helt normalt og greit. 

Anonymkode: cb87f...bef

[AnonymBruker]

De første årene var det tunge dager, spesielt fordi mine foreldre gikk bort på nøyaktig samme dag med et par års mellomrom. Men etterhvert prøvde jeg bevisst å ikke gjøre noe spesielt ut av dødsdagen. Det er jo livet deres vi skal feire, ikke døden. Bursdager og høytidsdager markeres på graven, dødsdagen lar jeg skli forbi. 

Anonymkode: ba9e1...cdc

[AnonymBruker]

Mistet samboer for drøyt 2 år siden og kvidde meg noe grusomt til "dødsdagen".

Han hadde bursdag uken før og den ble markert med at vi var på graven med blomster og flagg (datteren ønsket å sette ned kakeflagg).

Ettårs dagen for dødsfallet dro jeg på graven alene og ordnet blomster, men dagen var jævlig.

Alt som hadde skjedd ett år tidligere gikk på repeat enda mer enn vanlig, men var hos en venn og spiste middag på ettermiddagen slik at jeg slapp å være alene.

Senere den ettermiddagen da klokken nærmet seg tidspunktet døden inntraff, satt jeg på en bar alene og tok en øl for han.

I fjor husker jeg ikke hvordan jeg hadde det, men tror det var litt bedre.

Anonymkode: 811fe...885

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: ea8da...a01

[Kålrota]

Ja, jeg markerer alle dødsdagene. Enten ved å gjøre noe hyggelig eller å tenke lys på gravene. Det er godt med litt ro og ettertanke. 

[AnonymBruker]

Ja. Jeg markerer mine foreldre som brått gikk bort altfor tidlig, og min venninne som ble drept av samboeren sin. 

Anonymkode: fcfd5...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 21.42):

etterhvert prøvde jeg bevisst å ikke gjøre noe spesielt ut av dødsdagen. Det er jo livet deres vi skal feire, ikke døden.

Akkurat samme innstilling har jeg. Jeg har bevisst fokus på å ikke markere på dødsdagen. Har flere som har gått bort siste årene. Jeg finner ikke behov for å være på graven da jeg ikke er kristen, men markerer ofte med lys og å se på solnedgangen. Begge deler minner om mine nære som er borte. Da får jeg en ro i meg og kan gråte litt men og prøve å tenke på de fine minnene. Og alt jeg har lært av de jeg har mistet. All livserfaring de hadde. Og det negative de lærte meg ga meg og visdom sant. 

 

Anonymkode: 31cfb...dfb

[AnonymBruker]

Det er normalt i min kultur. Det er også spesielle tradisjoner og enkelte religiøse ritualer som som er vanlige. 

Jeg er ikke den ivrigste på dette men for meg er det normalisert. 

Anonymkode: bc571...19e

[org]

Nei. For meg ville det vært uheldig.

 

Selvfølgelig er de mer i tankene mine i perioden før dødsdagen.

[monican94]

Nei,  ikke noe spesiell grunn.. nå har jeg "kun" mistet besteforeldre så mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde mistet foreldre/søsken/mann e.l. 

[test1e]

Jeg synes bursdagen til de som er borte er en mer hyggelig dato å besøke gravlund. (Ellers, er 17. mai, Jul/nyttår faste datoer) 

[AnonymBruker]

Jeg markerer det ikke på noen måte. Jeg orker ikke å dyrke sorgen, jeg sier på ingen måte at det er det andre gjør med å markere hverken dødsdagen eller andre dager rundt noen de sørger over men for meg personlig vil det være dyrking av sorg så det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 568f7...859

[AnonymBruker]

Mannen min døde for 3 år siden og jeg unngår å markere dødsdagen. Akkurat den tiden på året prøver jeg å holde så mye avstand til ham som jeg klarer, jeg finner ingen nytte eller trøst i å skulle rippe opp i alle minnene fra den værste uka i mitt liv. Men jeg er på graven med blomster på bursdagen, farsdagen, jul, planter vårblomster, sommerblomster og lyng. Og går ellers innom kirkegården når jeg føler for det.

 

Markerer heller ikke dødsdagen til noen av besteforeldrene mine, men sender dem gjerne en tanke på bursdagen deres. Og er på graven med lys og krans til jul.

Anonymkode: 1d557...6ea

[AnonymBruker]

Mamma døde for to år siden og månedene før hun døde var fæle. 
Jeg kjenner det fysisk på kroppen og blir også nedstemt i denne perioden hvert år. 
Markerer ikke noen datoer- men kjenner det ekstra likevel. 

Anonymkode: 66564...ed4

[enkefru]

Nei, markerer fødselsdagen deres heller

[AnonymBruker]

Ja, jeg markerer både fødselsdagen og dødsdagen til mine foreldre. Jeg henter fram bildet av dem (som vanligvis står på en hylle), setter bildet på bordet og tenner et lys. Dette gjør jeg hvert år.

Før, da jeg hadde helse til å dra på gravene, gjorde jeg det. Det er 20 år siden jeg mistet min ene foreldrer og også mange år siden jeg mistet den andre. 

Anonymkode: a1ace...dd1

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke engang når mine foreldre døde. Markerer det aldri. Tenker ikke på det. De er døde 

Anonymkode: 35f84...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2026 den 11.26):

Jeg markerer det ikke på noen måte. Jeg orker ikke å dyrke sorgen, jeg sier på ingen måte at det er det andre gjør med å markere hverken dødsdagen eller andre dager rundt noen de sørger over men for meg personlig vil det være dyrking av sorg så det gjør jeg ikke.

Anonymkode: 568f7...859

Enig i dette. Jeg har både mistet foreldre og en nær venninne, men jeg besøker verken gravene eller markerer noe som helst. De er jo døde og borte, og jeg har ingen følelser for asken som ligger under gravsteinene. Men selvsagt minnes jeg dem innimellom, og har varme tanker om dem, men det er ikke avhengig av hvilken dag det er. 

Anonymkode: 0f557...eba

[AnonymBruker]

Nei.

Nå har jeg ikke mistet noen av de aller nærmeste, da. Det ville sikkert vært annerledes med partner eller barn. 

Vi besøker graver lille julaften og tenner lys, som en fast greie. 

Anonymkode: 99948...b31

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god og detaljert hukommelse. Husker veldig mye detaljer fra langt tilbake, men jeg har aldri greid å huske datoen for broren min sin dødsdag. Det var den aller værste dagen i livet mitt. Over 20 år siden, og blir overrasket vært år når meldingene kommer og bildene blir lagt ut på sosiale medier. Så nei, markerer ikke den dagen, og jeg klarer heller ikke si hvilken dato det er. 

Anonymkode: 10464...aad