Gjest Queen19 Skrevet 12. januar #21 Skrevet 12. januar exictence skrev (57 minutter siden): Jeg synes ikke det er en selvfølge. Barnet er voksen og bor for seg selv. Jeg bor ikke med barnefar. Jeg har ikke god kontakt med barnet som jeg har sett i noen få anledninger. Da ville jeg ikke kjøpt, dere har ingen relasjon som tilsier at det er naturlig, det hadde vært annerledes om du skulle deltatt på feiringen.
exictence Skrevet 12. januar Forfatter #22 Skrevet 12. januar Queen19 skrev (1 minutt siden): Da ville jeg ikke kjøpt, dere har ingen relasjon som tilsier at det er naturlig, det hadde vært annerledes om du skulle deltatt på feiringen. Ja, jeg hadde selvfølgelig gitt dersom jeg var invitert eller med på feiring 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #23 Skrevet 12. januar exictence skrev (16 minutter siden): Høres koselig ut. Du var kanskje med på feiringen også? For meg faller det ikke naturlig å gi til barnet, da jeg nesten ikke har sett henne. Men interessant å høre hva dere gjør. Første bursdagen til barnet mitt (var 17 da jeg og samboeren ble sammen), hadde typen bare møtt barnet ett par ganger. Han var heller ikke på bursdagsfeiringen pga jobb. Men han hadde ordnet med bursdagsgave. Men det er heller ingenting i veien for din løsning heller. Jeg hadde nok gitt en liten ting da, fordi jeg tenker at man inkluderer hverandres familier på den måten om man tenker at forholdet man er i, er noe som skal vare livet ut. Anonymkode: 7454e...110 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #24 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er jo litt spesielt at hun ikke ga noe eller var med på svigerfars gave, når hun var invitert. Kanskje hun tar det for gitt at svigerfar skriver henne på kortet, for kanskje hun gjør det samme til egen familie? Anonymkode: 7454e...110 Jeg sier hun kun ga når hun var invitert til konfirmasjonen. Nei. Det forventer hun ikke. Vi er voksne folk. Hadde vært noe annet om hun kom inn i bildet når mannen min var liten og dem bodde sammen. Dem har ingen intensjon om å flytte sammen. Vi hadde syntes det var rart når vi ikke omgåes så mye når dem ikke bor sammen. Vi møtes kun de få gangene hun er på besøk når vi er der. Og det er ikke ofte. Vi er over 40 år selv. Så nei. Ingen som forventer dette. Anonymkode: 5b8b9...cab
Rødvinsfilosofen Skrevet 12. januar #25 Skrevet 12. januar exictence skrev (1 time siden): Har truffet barnet som er nesten voksen noen få ganger, men har ingen særlig kontakt. Skal ikke være med å feire det. Da tenker jeg at du kan droppe det 🙂 1
Gjest Queen19 Skrevet 12. januar #26 Skrevet 12. januar (endret) exictence skrev (10 minutter siden): Ja, jeg hadde selvfølgelig gitt dersom jeg var invitert eller med på feiring Ja, det er en helt annen setting når man deltar på feiringen. Blir litt «spesielt» (i mangel på et bedre ord) å gi en gave via kjæresten din, i hvert fall når dere ikke har så nær relasjon. Endret 12. januar av Queen19
SPOCA Skrevet 12. januar #27 Skrevet 12. januar exictence skrev (28 minutter siden): Høres koselig ut. Du var kanskje med på feiringen også? For meg faller det ikke naturlig å gi til barnet, da jeg nesten ikke har sett henne. Men interessant å høre hva dere gjør. Ja, jeg var med på feiringen. Ja, det er jo litt annerledes når hun er eldre, og man kanskje ikke har en relasjon i særlig grad. Samtidig ville jeg kanskje gitt noe for å gjøre noe som er relasjonskapende. 1
exictence Skrevet 12. januar Forfatter #28 Skrevet 12. januar SPOCA skrev (5 minutter siden): Ja, det er jo litt annerledes når hun er eldre, og man kanskje ikke har en relasjon i særlig grad. Samtidig ville jeg kanskje gitt noe for å gjøre noe som er relasjonskapende. Er helt med på tankegangen. Skulle egentlig ønske jeg hadde bedre kontakt. Men hver gang jeg har truffet henne har hun vært ganske avvisende mot meg. En gang feiret vi en anledning hvor jeg hadde med en fin kostbar gave til henne. Hun sa ikke takk. Har et inntrykk av at hun ikke vil ha kontakt med meg. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #29 Skrevet 12. januar exictence skrev (2 timer siden): Når du har en kjæreste som har barn fra før. Gir du da bursdagspresang? Er du bedt i burdagen? Hadde ikke gitt hvis jeg ikke var bedt i bursdag og ikke hadde et forhold til barnet. Anonymkode: c3e6f...eea
AnonymBruker Skrevet 12. januar #30 Skrevet 12. januar exictence skrev (22 minutter siden): Er helt med på tankegangen. Skulle egentlig ønske jeg hadde bedre kontakt. Men hver gang jeg har truffet henne har hun vært ganske avvisende mot meg. En gang feiret vi en anledning hvor jeg hadde med en fin kostbar gave til henne. Hun sa ikke takk. Har et inntrykk av at hun ikke vil ha kontakt med meg. Har vært i flere bursdager til bonusungene til søstera mi( voksne nå) og den eldste sa aldri takk. Ikke alltid hun gadd å åpne gavene heller. Bare la de fra seg. Da var hun ikke liten heller, så kan ikke skylde på det. Anonymkode: c3e6f...eea 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #31 Skrevet 12. januar Er en i en relasjon med far, så tenker jeg det er greit med en fellesgave. Ville nok ikke kjøpt noe ekstra, det viser att en er litt på sidelinjen synes jeg. Og det kan av og til være vanskelig for ungene å vite hvordan de skal reagere på en gave fra "den nye" oppi alt. De kjenner deg jo ikke, de har fått deg dumpet litt i fanget, og nå kommer den nye plutselig med gaver også. Kan bli mye på en gang. Litt for intimt. Anonymkode: 19ddd...2e3
exictence Skrevet 12. januar Forfatter #32 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Er en i en relasjon med far, så tenker jeg det er greit med en fellesgave. Ville nok ikke kjøpt noe ekstra, det viser att en er litt på sidelinjen synes jeg. Og det kan av og til være vanskelig for ungene å vite hvordan de skal reagere på en gave fra "den nye" oppi alt. De kjenner deg jo ikke, de har fått deg dumpet litt i fanget, og nå kommer den nye plutselig med gaver også. Kan bli mye på en gang. Litt for intimt. Anonymkode: 19ddd...2e3 Tenker vel litt det samme som deg. Jeg har prøvd litt å inkludere henne og invitere henne hjem og på hyttetur, men hun har alltid sagt nei.
AnonymBruker Skrevet 12. januar #33 Skrevet 12. januar exictence skrev (31 minutter siden): Er helt med på tankegangen. Skulle egentlig ønske jeg hadde bedre kontakt. Men hver gang jeg har truffet henne har hun vært ganske avvisende mot meg. En gang feiret vi en anledning hvor jeg hadde med en fin kostbar gave til henne. Hun sa ikke takk. Har et inntrykk av at hun ikke vil ha kontakt med meg. Da stiller jo saken seg litt annerledes. En voksen person som egentlig virker litt avvisende til at du er blitt kjæreste med deres far, hadde nok ikke jeg heller gitt gave til så frem jeg ikke var invitert til noe selskap. Men hadde det vært en person jeg hadde hatt en god kontakt med de (få) gangene vi møttes, ville jeg gitt noe. Anonymkode: 7454e...110 1
exictence Skrevet 12. januar Forfatter #34 Skrevet 12. januar (endret) Men har lyst til å få en tettere relasjon, men det er ikke enkelt når hun (voksen) bare skyver meg vekk. Noen ganger har jeg også opplevd at hun later som hun ikke hører at jeg prater til henne Endret 12. januar av exictence
AnonymBruker Skrevet 12. januar #35 Skrevet 12. januar exictence skrev (3 timer siden): Når du har en kjæreste som har barn fra før. Gir du da bursdagspresang? Jeg synes dette er vanskelig selv. Jeg har hilst på barnet til kjæresten min i forbifarten, men vi har aldri gjort noe sammen. Nå fyller hun 18 og jeg vet ikke om jeg bør gi en gave. Jeg blir nok ikke invitert i bursdagsfeiring. I ditt tilfelle, når barnet ikke bor hjemme lenger, tror jeg at jeg hadde latt være, med mindre gave blir gitt samme med far. Anonymkode: 7febf...3d9 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #36 Skrevet 12. januar exictence skrev (4 timer siden): Når du har en kjæreste som har barn fra før. Gir du da bursdagspresang? Gir alltid bursdagsgave og julegave. Vi bor ikke sammen men vi er en enhet allikevel. Vært i noen år. Anonymkode: 659c1...c52
Erixon Skrevet 13. januar #37 Skrevet 13. januar exictence skrev (På 12.1.2026 den 12.10): Når du har en kjæreste som har barn fra før. Gir du da bursdagspresang? Ja hvis barnet er en del av livet mitt så er det en selvfølge
AnonymBruker Skrevet 13. januar #38 Skrevet 13. januar exictence skrev (På 12.1.2026 den 14.06): (...) hver gang jeg har truffet henne har hun vært ganske avvisende mot meg. En gang feiret vi en anledning hvor jeg hadde med en fin kostbar gave til henne. Hun sa ikke takk. Har et inntrykk av at hun ikke vil ha kontakt med meg. exictence skrev (På 12.1.2026 den 14.40): Jeg har prøvd litt å inkludere henne og invitere henne hjem og på hyttetur, men hun har alltid sagt nei. exictence skrev (På 12.1.2026 den 14.42): Men har lyst til å få en tettere relasjon, men det er ikke enkelt når hun (voksen) bare skyver meg vekk. Noen ganger har jeg også opplevd at hun later som hun ikke hører at jeg prater til henne Er hun voksen typ akkurat 18 år, eller voksen-voksen? Jeg hadde respektert at hun ikke vil ha noe (eller mye) med meg å gjøre, og dermed blir det helt malplassert å gi gaver. Ikke som "straff", bare fordi vi ikke har en relasjon til hverandre. Er hun ganske ung, hadde jeg holdt døren åpen for om hun skulle endre mening. Dvs. fortsatt med små forsøk på å inkludere henne. Er hun riktig voksen, hadde jeg sluttet med det. Hva mener kjæresten din, for øvrig? Anonymkode: 9bac2...ad4 1
exictence Skrevet 14. januar Forfatter #39 Skrevet 14. januar AnonymBruker skrev (12 timer siden): Er hun voksen typ akkurat 18 år, eller voksen-voksen? Jeg hadde respektert at hun ikke vil ha noe (eller mye) med meg å gjøre, og dermed blir det helt malplassert å gi gaver. Ikke som "straff", bare fordi vi ikke har en relasjon til hverandre. Er hun ganske ung, hadde jeg holdt døren åpen for om hun skulle endre mening. Dvs. fortsatt med små forsøk på å inkludere henne. Er hun riktig voksen, hadde jeg sluttet med det. Hva mener kjæresten din, for øvrig? Anonymkode: 9bac2...ad4 Hun er 25 og har samboer. Jeg vil absolutt holde døren åpen, og være inkluderende. Men vil heller ikke være en som påtrenger. Kjæresten mener at det er fint som vi gjør det; at han gir presang uten meg. 1
AnonymBruker Skrevet 14. januar #40 Skrevet 14. januar exictence skrev (1 time siden): Hun er 25 og har samboer. Jeg vil absolutt holde døren åpen, og være inkluderende. Men vil heller ikke være en som påtrenger. Kjæresten mener at det er fint som vi gjør det; at han gir presang uten meg. Jeg ville gi det et par år for å se om det er noe hun vokser av seg. Altså trekke deg mer tilbake enn det du forsøker nå. For når hun ikke klarer vanlig høflig oppførsel (sier ikke takk, "later som hun ikke hører at jeg prater til henne") så strever hun med noe rundt det at faren har ny kjæreste/annen partner enn moren hennes. Det er ikke din feil, du er bare symptomet. Det hjelper ikke å sette henne i situasjoner som hun ikke ønsker å være i, som at du forsøker å småprate med henne. Anonymkode: 9bac2...ad4 1 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå