Venner som ikke blir voksne

[AnonymBruker]

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

Anonymkode: d1775...1fc

[AnonymBruker]

Hva for slags tull er dette her? Jeg er etablert med mann og barn, men treffer likevel single venner for spillkveld og diverse når jeg har mulighet til det. Det ene utelukker ikke det andre. Her er det du som er lite voksen. 

Anonymkode: c13a3...6e6

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

Er det først og fremst aktivitetene eller menneskene du er ferdig med?
Eller kanskje litt av begge deler?

[AnonymBruker]

Det er vel de som får unger og familie. Som blir en smule trege. For de som ikke har.  Kjenner flere i slutten av 20 årene som er alene. Jobber trener reiser og har mye gøy på fritiden. 

Anonymkode: c2fe7...642

[LilleLaban]

Jeg har en flust med unger, hus og hjem…når jeg er hjemme så er en av tingene vi gleder oss til (jeg sier oss til, for vi snakket om det i jula)er når gjengen samles til treff, et par øl/cider og spill! Da er ikke diskusjonen hvem som vil på cafe, men hvilket spill vi skal spille 😂 Mexican train vant i år (fremdeles sur for at jeg tapte) 

[AnonymBruker]

Merkelig innlegg. Hva mener du med "Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne"? Personlig synes jeg det høres ganske trist ut.

Selvfølgelig blir det mindre tid med venner enn da jeg var i 20-åra, men selv om vi begge har passert 40 er da venner fortsatt viktig? Filmkvelder blir det dårlig med, interessen er liksom ikke der og ikke er det spesielt sosialt heller, men brettspill, middager, konserter og en og annen bytur greier vi da fortsatt å finne tid til. Alle forandrer seg, det betyr ikke at man kutter ut vennene sine.

Anonymkode: a1ed9...af6

[AnonymBruker]

Er gla for at de fleste av mine venner ikke er voksne helt ennå. 

De fleste er over 50 og har alt fra familie til å være singel eller oldemor. 

Det er kun de som later som de er voksne som ikke helt har funnet ut at å være voksen er noe man må bytte på og ikke noe man kan være hele tiden. 

Anonymkode: 8f642...fc8

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle etablering gjøre at det ikke er gøy med brettspill og henging med gamle venner? 

Anonymkode: 99b08...a78

[AnonymBruker]

Eh. Jeg er hos søsteren min og spiller brettspill med henne og mannen ganske ofte, jeg, etter at barna har lagt seg. Hvis man er en person som har tenkt å være "en eller annen person" og være med venner for så å "bytte dem ut" med familie senere, så vil jeg gjerne få beskjed om det på forhånd, så jeg slipper å inngå i relasjon med dem.

For meg er vennskap lojalitet, kjærlighet og støtte, i tillegg til familie, og jeg går inn for vennskap som en relasjon for livet. Selvfølgelig skal også jeg pleie relasjonen, selv om jeg har familie. Det både kan og vil jeg.

Høres ut som du har funnet det du trengte og at du føler deg viktig nå. Det kan du jo si til dem. Da slutter de garantert å mase på deg, de barnslige vennene dine 🤪

Anonymkode: dacaf...a65

[Ronaldo85]

Det er noe sant i det at man mister seg selv når man får barn.

[AnonymBruker]

Ronaldo85 skrev (10 minutter siden):

Det er noe sant i det at man mister seg selv når man får barn.

Noen mister seg selv, ikke alle, som Ts virker å ha gjort...

Anonymkode: 9e105...7c3

[AnonymBruker]

Ts, hva skal du gjøre når barna blir store og lever sine egne liv? Eller dersom du og mannen går fra hverandre? Da sitter du igjen alene, hvis du skyver vennene dine unna nå. Jeg er godt voksen og har vært gjennom mange livsepoker. Og gjett om jeg er glad for at alle mine nære venner fortsatt er med meg, selv etter småbarnsperioden. Det er gull verdt med venner som har kjent deg siden ungdomstiden! Og det holder ikke med en kafétur en sjelden gang for å opprettholde den nære kontakten, man må også sette av hele kvelder iblant til spill eller vinkvelder, eller bare skravle eller se en film sammen. Ta vare på det fine dere alltid har hatt sammen, ikke kast det bort fordi du nå har mann og barn. 

Anonymkode: 4949d...951

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke spille brettspill og ha filmkveld med dem? Det har jo ingenting med alder å gjøre?

Anonymkode: ea6bf...0b1

[AnonymBruker]

Hvordan er spill ikke lov når man er 20+? Voksen er ikke det samme som kjedelig og traust. Du er blitt en kjedelig og dømmende person, TS. Ikke voksen.

Anonymkode: b9369...405

[Macro]

Høres mer ut som du har lagt hele din identitet i å være mor. Pluteselig har du ingen venner å spille med lenger. Dagen ungene har egne venner og ikke henger i skjørtet ditt lenger kommer fort nok, og da sitter du der...

[AnonymBruker]

Merkelig innlegg. Høres ut som du ikke tåler de barnløse venninnene dine lenger. Hva er innafor å finne på med dem da? Man har naturlig nok ikke felles barn og den hverdagen å snakke om. 

Anonymkode: 039cf...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

Næmmen, hei H! (Min tidligere bestevenninne), kjekt å møte deg her. Så dette er grunnen til at du overså meg den dagen du ble gift med mannen din, og nå bare sitter hjemme med ham eller jobber, og jeg er glemt. Jeg håper dere koser dere i tosomheten deres, for den dagen det er slutt og du husker at du en gang hadde ei venninne som meg, og vil ta kontakt; IKKE gjør det. 

Anonymkode: ca75f...a54

[AnonymBruker]

Du kan ikke spille brettspill fordi du er har utviklet deg slik! 

Det må være det reneste tøv jeg har lest på år og dag. F.k. lørdag får jeg og samboer et vennepar på besøk, han professor og hun forsker i hvert sitt felt. Utdannelsen til samboer og meg er vel ikke helt bortkommen heller for å si det slik. 

Aktiviteten for kvelden er å spise nydelig hjemmelaget arabisk gryte sammen med egnet vin og deretter skal det spilles brettspill med enda litt alkohol..

Jeg erkjenner, barnligheten i meg har jeg ikke mistet og akter å ikke miste den. Beklager det. 

Anonymkode: 5e28c...d0a

[Daria]

Hvorfor tror en del at å få barn er den eneste måten å bli voksen på, og at det må innebære en fullstendig personlighetsensring og fornektning av alt man en gang likte og var interessert i?

Jeg har i voksen alder flyttet til nye steder helt alene, håndtert alt voksenlivet har å by på uten en partner å støtte meg til pg brukt fritiden til å reise, lese og oppleve, men jeg har også hatt tid til vedlikeholde og utvikle gamle interesser. Min venninne har knapt vært singel, ikke bodd alene annet enn på studenthybel, flyttet rett hjem etter fullførte studier og har etter at hun fikk barn knapt vist interesse for eller kunnet snakke om annet enn egen kjernefamilietilværelse. I hennes øyne sitter jeg fast i det gamle, litt umodne, mens hun er den som har utviklet seg, vokst og gått videre - fordi mann og barn tydeligvis er den eneste veien til utvikling og modning. Til gjengjeld kan jeg ta en avgjørelse på egen hånd og føre en voksen samtale uten å referere til barne-tv-figurer...

Endret mandag kl. 07:46 av Daria

[AnonymBruker]

En klassisk KG-tråd, der TS blir peist på det hardeste.

Anonymkode: 99b12...7d6