AnonymBruker Skrevet 11. januar #1 Skrevet 11. januar Vi er tre søstre på ca. samme alder i lik livssituasjon med familie og barn. En av oss bor i nord, en i sør og en på vestlandet. Ser hverandre ca. 2 ganger i året. Utenom det bruker vi snapchat for å holde kontakt. Vi har alle unger og nå har akkurat en av mine søstre fått baby. Jeg har oppdaget at jeg alltid er den som får vite ting til slutt, både når babyen ble født og at jeg nesten ikke får bilder , mens de andre to søstrene mine ringes tre ganger daglig. Så er det også slik at de ikke ønsker å finne på ting bare med meg , de to må alltid være sammen( vi er i midten av 30 årene og det har aldri skjedd at de gidder å møte bare meg) Det virker som at jeg bare er et koselig "tillegg " som de kan ha med når de skal treffes og skravle . Da ønsker de vel mine bidrag med "slarv" og nyheter. Jeg tok opp dette for 1 år siden med hun ene søsteren, der jeg spurte rett ut om hva forholdet til meg betydde, altså meg alene , om vi ikkje kunne treffes på en kaffe bare vi to ? Ja om jeg hadde noen verdi for henne rett og slett Jeg fikk ikke noe svar. Hun later bare som ingenting, og fortsetter å planlegge å treffes alle. Det er på en måte trist å forstå at du ikke er så viktig. Hun gadd ikke å fortelle meg at jeg betyr noe engang, bare overser spørsmålet og invitasjon fra meg. Kjører på med å invitere hele familien i selskap. Dette er første gang jeg tar det opp. Jeg har prøvd å være flink å ta kontakt med søstrene mine på snap ellers i året, sender mye varierte og fine bilder fra mitt liv med barn og fra butikken jeg eier og driver. Passelige mengder.Har spurt mye om deres liv ,om svangerskap og jobb og sånne ting, men når barnet endelig er født så får jeg nesten ikke beskjed en gang.Ukene går og jeg har fått et bilde. Andre søsteren min får bilder og telefoner flere ganger daglig. Men begge to følger med på min story det jeg legger ut. Føler for å trekke meg litt tilbake. Hadde dere gjort det? Ev. kanskje gjort min story utilgjengelig for dem en stund så de kan klare seg litt uten å være oppdatert på mitt liv? Føler bare at jeg må trekke meg bort Anonymkode: cc7e4...45f 3
nordlending Skrevet 11. januar #2 Skrevet 11. januar Tror jeg ville holdt litt tilbake. Litt for å se om de tar initiativ, men også for å skåne meg selv. Det er ikke godt å føle seg utenfor. 7 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar #3 Skrevet 11. januar Dette hørtes leit ut. Føler med deg. Er du eldst eller yngst? Bor du lengst borte? Er du rikest/mest suksessfull? Hvordan er relasjonen til foreldrene dine? Ville ikke konfrontert, tror det vil gjøre vondt verre. Anonymkode: f4e80...44c
AnonymBruker Skrevet 12. januar #4 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (8 timer siden): Vi er tre søstre på ca. samme alder i lik livssituasjon med familie og barn. En av oss bor i nord, en i sør og en på vestlandet. Ser hverandre ca. 2 ganger i året. Utenom det bruker vi snapchat for å holde kontakt. Vi har alle unger og nå har akkurat en av mine søstre fått baby. Jeg har oppdaget at jeg alltid er den som får vite ting til slutt, både når babyen ble født og at jeg nesten ikke får bilder , mens de andre to søstrene mine ringes tre ganger daglig. Så er det også slik at de ikke ønsker å finne på ting bare med meg , de to må alltid være sammen( vi er i midten av 30 årene og det har aldri skjedd at de gidder å møte bare meg) Det virker som at jeg bare er et koselig "tillegg " som de kan ha med når de skal treffes og skravle . Da ønsker de vel mine bidrag med "slarv" og nyheter. Jeg tok opp dette for 1 år siden med hun ene søsteren, der jeg spurte rett ut om hva forholdet til meg betydde, altså meg alene , om vi ikkje kunne treffes på en kaffe bare vi to ? Ja om jeg hadde noen verdi for henne rett og slett Jeg fikk ikke noe svar. Hun later bare som ingenting, og fortsetter å planlegge å treffes alle. Det er på en måte trist å forstå at du ikke er så viktig. Hun gadd ikke å fortelle meg at jeg betyr noe engang, bare overser spørsmålet og invitasjon fra meg. Kjører på med å invitere hele familien i selskap. Dette er første gang jeg tar det opp. Jeg har prøvd å være flink å ta kontakt med søstrene mine på snap ellers i året, sender mye varierte og fine bilder fra mitt liv med barn og fra butikken jeg eier og driver. Passelige mengder.Har spurt mye om deres liv ,om svangerskap og jobb og sånne ting, men når barnet endelig er født så får jeg nesten ikke beskjed en gang.Ukene går og jeg har fått et bilde. Andre søsteren min får bilder og telefoner flere ganger daglig. Men begge to følger med på min story det jeg legger ut. Føler for å trekke meg litt tilbake. Hadde dere gjort det? Ev. kanskje gjort min story utilgjengelig for dem en stund så de kan klare seg litt uten å være oppdatert på mitt liv? Føler bare at jeg må trekke meg bort Anonymkode: cc7e4...45f Hvilket nummer i søskenflokken er du? "Dritten i midten"? Anonymkode: 3d5f8...30c
AnonymBruker Skrevet 12. januar #5 Skrevet 12. januar Jeg hadde meldt meg litt ut for å se om det ble noen reaksjon på det. Anonymkode: f0e63...324 2
AnonymBruker Skrevet 12. januar #6 Skrevet 12. januar Man klaffer bedre med enkelte enn med andre. Slik er det med alle relasjoner i livet. Anonymkode: edd11...73d 1
BobbySocks Skrevet 12. januar #7 Skrevet 12. januar Jeg ville nok begrenset det jeg sendte til dem begge en periode, ikke blokkert, men ikke vært aktiv heller. Gi like mye som du får. Men, jeg er redd du kommer til å kjenne enda mer på det, fordi du vil ha en reaksjon, og det får du sannsynligvis ikke. De kommer neppe til å bry seg. Så samtidig som du gir mindre må du jobbe med å gi mer faen. Sørg, grin, og innse at du dessverre ikke er der du ønsker i flokken. Og bruk tid på de som bryr seg om deg heller! 2 2
AnonymBruker Skrevet 12. januar #8 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Hvilket nummer i søskenflokken er du? "Dritten i midten"? Anonymkode: 3d5f8...30c Hmm.. akkurat det samme som jeg skulle spørre om. Merkelig fenomen det der. Anonymkode: b0e10...524
AnonymBruker Skrevet 12. januar #9 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Hmm.. akkurat det samme som jeg skulle spørre om. Merkelig fenomen det der. Anonymkode: b0e10...524 Dette er bare tull. Tror dette har med personlig kjemi å gjøre, sånn er det jo i livet ellers også. Man har ingen garantier selv om man er søsken. Anonymkode: 579bc...441 1
Seff Skrevet 12. januar #10 Skrevet 12. januar De har vel bedre kjemi sammen enn med deg. Kanskje de til og med er hverandres beste venner. Sånt er jo ikke så mye å gjøre noe med, og det har ingen hensikt å trekke seg tilbake. 2
AnonymBruker Skrevet 12. januar #11 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Dette er bare tull. Tror dette har med personlig kjemi å gjøre, sånn er det jo i livet ellers også. Man har ingen garantier selv om man er søsken. Anonymkode: 579bc...441 Det står du fritt til å mene. Vi som ser det selv og mønsteret hos andre må få lov til å mene noe annet. Anonymkode: b0e10...524 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #12 Skrevet 12. januar Hva mener du egentlig? Du skriver at dere alle bor langt unna hverandre og derfor bare treffes 2 ganger i året omtrent, samtidig som de andre to ifølge deg møtes utenom bare de to. På samme måte, dere bor svært langt unna hverandre men du hevder å vite at de to sender hverandre mye mer bilder og meldinger. Igjen, hvordan ser du dette? Regner med at dere møtes ei uke om vinteren og ei uke om sommeren hos foreldrene deres eller på ei familiehytte. Anonymkode: 3c64c...40d 2
AnonymBruker Skrevet 12. januar #13 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det står du fritt til å mene. Vi som ser det selv og mønsteret hos andre må få lov til å mene noe annet. Anonymkode: b0e10...524 Selvsagt, men i vei. Men dette stemmer ikke, det går på personlig kjemi. Dette er kun et ordtak, men dersom man VIL at dette skal stemme, og leter med lupe, finner man sikkert ut at det stemmer (selv om det egentlig ikke gjør det, det er kun kjemi). Anonymkode: 579bc...441 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #14 Skrevet 12. januar Er det du som bor helt opp i nord? Den som bor i nord blir vel naturlig litt utenfor om de andre to bor på sør og Vestlandet. Det er jo mye lettere (og billigere) å treffes oftere om man bor i nærheten. Anonymkode: 7e818...924
AnonymBruker Skrevet 12. januar #15 Skrevet 12. januar Vi er 3 søstre. Vi har alle en grunnleggende og god kontakt der vi er glad i hverandre. Men viner også 3 ulike søstre. Jeg kan dele mye med den ene men ikke den andre. Ikke fordi jeg er mindre glad i henne, men hun er litt mer lettbeint og ikke en jeg kan snakke om når det gjelder en del ting. Det betyr ikke at jeg liker henne mindre. Hun har mange kvaliteter den andre ikke har. Jeg sikkert det samme for de to. Anonymkode: 8558b...ef4
AnonymBruker Skrevet 12. januar #16 Skrevet 12. januar Hvordan vet du så mye om kontakten til de to andre, når det tilsynelatende ikke er så mye kontakt med deg og du hevder du ikke får vite ting? Jeg leser kanskje mine egne familieforhold inn i dette, men vi er også tre søstre, der den ene mener hun alltid får vite ting sist, at vi to andre er så mye tettere, og at vi ikke verdsetter henne. Det er bare det at hennes opplevelse (som man jo naturligvis er hennes og som vi skal respektere), farges sterkt av en barndom preget av mobbing og utenforskap. Det betyr ikke at vi to andre faktisk har et tettere forhold. Hun tror at jeg og den andre søsteren ringes og møtes hele tiden, men det gjør vi ikke. Jeg snakker like mye med de begge. Antageligvis hakket mer med denne søsteren som hele tiden føler seg utenfor. Ikke får jeg vite ting først heller. Forskjellen ligger mer i hva vi fokuserer på. Vi to andre bærer ikke med oss traumer som påvirker våre relasjoner, og vi tolker dermed heller ikke alt (verken i verste eller beste mening). Vi søker heller ikke konstant bekreftelse (verken på tilhørelse eller utenforskap). Jeg kan ikke si hva som er tilfelle for deg. Kanskje gjør du rett i å "beskytte deg" ved å trekke deg bort. Men tenk også gjennom hvilken ulv du da fôrer. Er det ulven som søker bekreftelse på at du er mindre verdt og at de ikke bryr seg, eller er det for å få det bedre selv? Kanskje skal du først forsøke å ta mer initiativ, selv om det kan kjennes skummelt å gjøre deg sårbar for din egen frykt for avvisning. Anonymkode: d9ec6...002 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #17 Skrevet 12. januar Det er nok en naturlig forklaring, men antagelig en forklaring som vil såre deg. De er mer like hverandre, det er lettere å prate med den andre søsteren enn med deg om visse ting, kanskje dubbete mistolker ting, har en annen humor, er veldig sær eller sår, har andre meninger og personlighet? Kanskje du konstant kommer med råd istedenfor å bare lytte? Dersom du er eldst av tre av samme kjønn, tror jeg ofte det blir litt sånn, fordi du ubevisst har hatt en slags mamma-rolle/passe-på rolle i barndommen. Anonymkode: c3692...24a
AnonymBruker Skrevet 12. januar #18 Skrevet 12. januar Jeg er også det. Kort fortalt krever mine søsken sitt. Tror ikke de forstår det selv. Anonymkode: 481ad...29b 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar #19 Skrevet 12. januar AnonymBruker skrev (20 timer siden): Vi er tre søstre på ca. samme alder i lik livssituasjon med familie og barn. En av oss bor i nord, en i sør og en på vestlandet. Ser hverandre ca. 2 ganger i året. Utenom det bruker vi snapchat for å holde kontakt. Vi har alle unger og nå har akkurat en av mine søstre fått baby. Jeg har oppdaget at jeg alltid er den som får vite ting til slutt, både når babyen ble født og at jeg nesten ikke får bilder , mens de andre to søstrene mine ringes tre ganger daglig. Så er det også slik at de ikke ønsker å finne på ting bare med meg , de to må alltid være sammen( vi er i midten av 30 årene og det har aldri skjedd at de gidder å møte bare meg) Det virker som at jeg bare er et koselig "tillegg " som de kan ha med når de skal treffes og skravle . Da ønsker de vel mine bidrag med "slarv" og nyheter. Jeg tok opp dette for 1 år siden med hun ene søsteren, der jeg spurte rett ut om hva forholdet til meg betydde, altså meg alene , om vi ikkje kunne treffes på en kaffe bare vi to ? Ja om jeg hadde noen verdi for henne rett og slett Jeg fikk ikke noe svar. Hun later bare som ingenting, og fortsetter å planlegge å treffes alle. Det er på en måte trist å forstå at du ikke er så viktig. Hun gadd ikke å fortelle meg at jeg betyr noe engang, bare overser spørsmålet og invitasjon fra meg. Kjører på med å invitere hele familien i selskap. Dette er første gang jeg tar det opp. Jeg har prøvd å være flink å ta kontakt med søstrene mine på snap ellers i året, sender mye varierte og fine bilder fra mitt liv med barn og fra butikken jeg eier og driver. Passelige mengder.Har spurt mye om deres liv ,om svangerskap og jobb og sånne ting, men når barnet endelig er født så får jeg nesten ikke beskjed en gang.Ukene går og jeg har fått et bilde. Andre søsteren min får bilder og telefoner flere ganger daglig. Men begge to følger med på min story det jeg legger ut. Føler for å trekke meg litt tilbake. Hadde dere gjort det? Ev. kanskje gjort min story utilgjengelig for dem en stund så de kan klare seg litt uten å være oppdatert på mitt liv? Føler bare at jeg må trekke meg bort Anonymkode: cc7e4...45f Det høres litt sårt ut! Er du yngst? Det kan rett og slett hende at de opplever å ha bedre kjemi med hverandre enn med deg. Kan det være noe som gjør det, tror du? Er det andre forskjeller mellom dere og livene deres som kan forklare noe her? Anonymkode: d1902...a97
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå