AnonymBruker Skrevet 9. januar #1 Skrevet 9. januar Mine er avgjørelser jeg har tatt på bakgrunn av angst. Ting jeg hadde lyst til, men aldri turte. De er det mange av. Mangel på selvtillit og mye angst har drept de fleste muligheter. Vanskelig å bare nevne èn. Det som kunne blitt en av mine største tabber, unngikk jeg. Jeg kunne blitt sammen med en singel forelder som ikke kunne få flere barn. Den dag i dag priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke ble en av de personene som går i den fella. Hva er din største tabbe i livet? Anonymkode: e50fa...ca8 9
Amy71 Skrevet 9. januar #2 Skrevet 9. januar (endret) At jeg giftet meg med han som er far til mine barn. Men barna angrer jeg selvfølgelig ikke. Heldigvis skilt fra han nå. Endret 9. januar av Amy71 4 7
AnonymBruker Skrevet 9. januar #3 Skrevet 9. januar Den største tabben er å ta over huset vi bor i nå. Kjøpte det av min mormor som skulle flytte til leilighet. Det var gammelt, men i følge slekta var det «helt i orden»…. Det var det ikke. Mormor ble så sur på meg i prosessen at hun snakker ikke med meg lenger. Huset måtte totalrenoveres og vi har fått mye større gjeld enn vi hadde lyst på. 10 år senere er det ferdig renovert og vi kan fokusere på vedlikehold istedenfor «fy faen i helvete» oppussing. Vil ikke flytte nå. Men hadde jeg visst hva som lå foran oss for 10 år siden…. Aldri i verden om jeg hadde gått for den løsningen. Anonymkode: f37aa...c0a 2 15 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar #4 Skrevet 9. januar Få barn med en høytfungerende narsissist. Anonymkode: 784cf...4db 6 2
AnonymBruker Skrevet 9. januar #5 Skrevet 9. januar Jeg døyvet traumer med alkohol og har fått kroniske ille helseplager pga det. Har sluttet å drikke, men sliter med helsa og angrer veldig. Anonymkode: 83420...432 7
AnonymBruker Skrevet 9. januar #6 Skrevet 9. januar At jeg ikke var i stand til å følge opp min yngste som slet med spiseforstyrrelse, min øyensten. Vi søkte hjelp, men det var lite hjelp å få. Bare møter etter møter. Jeg vet ikke om det er mulig å rette det opp igjen. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å være der, lytte, forstå. Jeg var selv i en ganske vanskelig situasjon, syk forelder, mistet en nær, økonomien var knestående. Men det betyr egentlig ingenting, jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal takle det samtidig. Anonymkode: e7206...677 12
AnonymBruker Skrevet 10. januar #7 Skrevet 10. januar At jeg ventet helt til jeg var 28 med å flytte til et annet land. Føler ikke at livet mitt startet før det. Fra 18 til 28 bare suste jeg rundt uten mål og mening. Hadde lyst til å dra, men var for lat og for redd. Anonymkode: 17478...e96 3 3
AnonymBruker Skrevet 10. januar #8 Skrevet 10. januar At jeg fikk tilgang på internett. Har skjermtid på ti timer hver dag… at jeg har fullført utdannelser og skolegang og klarer ha barn er helt drøyt…. jeg skammer meg ekstremt mye. Klarer ikke slutte. Har klart å stoppe å røyke, slutte med sukker, alt annet er lett som en plett. Slanke meg? Null problem. Internett? Har kkke sjans. Anonymkode: d2e55...c7f 3 11
AnonymBruker Skrevet 10. januar #9 Skrevet 10. januar At jeg ikke gikk ut i lære som tenåring. Anonymkode: 46e08...22e 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar #10 Skrevet 10. januar At jeg ble 20 år hos ex...skulle dratt etter 10 Anonymkode: 394d5...d6d 3
Soft mann Skrevet 10. januar #11 Skrevet 10. januar At eg ikke hørte på min far i forhold til sparing 2 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar #12 Skrevet 10. januar Å leie av min egen far. Han svindlet meg og misbrukte mitt personnummer, satte regninger i mitt navn, tok opp forbrukslån i mitt navn, og satte meg i dyp gjeld og tok seg stadig inn i leiligheten vår og stjal både mitt barns babyalbum og min pc med bachelorarbeid på, samtidig som han fremstilte for sin egen slekt og bekjente at han var Snill og lot meg bo gratis mens han tok leie som var langt over normalen og samtidig satte meg i masse gjeld ved å sette regninger i mitt navn så jeg kunne like gjerne ha leid av noen andre. Med fedre som det der trenger man virkelig ikke fiender. Anonymkode: 875b5...ce2 18
AnonymBruker Skrevet 10. januar #13 Skrevet 10. januar Å flytte vekk fra Oslo, og ofre så mye for en mann. Jeg hadde så mange drømmer, og ga opp alt for en mann. Anonymkode: c7a10...4bb 1 6
AnonymBruker Skrevet 10. januar #14 Skrevet 10. januar Å si nei til forlovelse som ung. Anonymkode: 5e242...1e7 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar #15 Skrevet 11. januar Alle valg jeg har tatt med utdannelse og jobb. Anonymkode: b8aca...465 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar #16 Skrevet 11. januar At jeg fikk barn med eksen, hadde vært spart for mye om jeg hadde tatt et bedre valg den gang. Men samtidig vil jeg ikke bytte ut ungene så jeg får stå i det 😅😅 Anonymkode: ae61a...825 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar #17 Skrevet 11. januar Det var å si ja til strålebehandling når jeg hadde kreft. Hadde vært myye bedre å dø enn å leve et liv uten livskvalitet Anonymkode: 40deb...5dc 21
AnonymBruker Skrevet 11. januar #18 Skrevet 11. januar Å få barn. Verken kroppen eller forholdet tålte det. Elsker barna men hadde ikke valgt det igjen. Anonymkode: 7e145...8eb 1 10
AnonymBruker Skrevet 11. januar #19 Skrevet 11. januar At jeg ikke tok utdanning. Hadde jeg bare ant konsekvensene. Nå har jeg en jobb som gjør meg psykisk syk og kommer meg ikke bort. Anonymkode: 086aa...2f2 1 6
AnonymBruker Skrevet 11. januar #20 Skrevet 11. januar AnonymBruker skrev (21 minutter siden): At jeg ikke tok utdanning. Hadde jeg bare ant konsekvensene. Nå har jeg en jobb som gjør meg psykisk syk og kommer meg ikke bort. Anonymkode: 086aa...2f2 Bare å søke uføretrygd. Nå med de nye opptaksreglene har det i praksis blitt umulig å få deg en utdanning i voksen alder også. Anonymkode: a1be4...a04 1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå