Deprimert etter fødsel

[AnonymBruker]

Hei, vi har hatt baby i en ukes tid nå.  Baby var planlagt, men jeg har fått en dyp depresjon.  
jeg er konstant trøtt og sliten.  Angrer på å ha fått barn akkurat nå. Vet ikke hvorfor. Vet ikke hva som skjer med meg.

 

Anonymkode: 4ed71...168

[AnonymBruker]

Kjære deg, ta kontakt med helsestasjonen eller legen din. Dette er veldig vanlig, men du må ha hjelp. Ring i dag. 

Anonymkode: 8bc08...d09

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen eller helsestasjonen. 

Anonymkode: 654b0...31e

[AnonymBruker]

Tak kontakt med helsestasjonen eller legen din i dag.

 

Har du vært deprimert tidligere, slik at du vet hva du snakker om? Eller tenker du at du kan være deprimert?

Ellers så kan det være veldig overveldende å bli mamma. Mangel på søvn gjør også noe med en (det er ikke uten grunn at frarøving av søvn blir brukt som torturmetode).
Prøv å få litt avlastning slik at du får sovet skikkelig. Noen ganger kan man føle seg som et nytt menneske, og føle helt annerledes på ting etter noen gode timer med søvn.

Anonymkode: f251f...329

[Mymlen]

Si ifra til helsestasjon og fastlege. Fastlegen kan sykemelde deg fra permisjon, og partner kan ta over slik at du får kommet deg og få hjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hei, vi har hatt baby i en ukes tid nå.  Baby var planlagt, men jeg har fått en dyp depresjon.  
jeg er konstant trøtt og sliten.  Angrer på å ha fått barn akkurat nå. Vet ikke hvorfor. Vet ikke hva som skjer med meg.

 

Anonymkode: 4ed71...168

Du står absolutt i fare for å utvikle depresjon om du ikke allerede har det. At du er konstant trøtt og sliten er ikke rart, du har fått en baby og det har skjedd voldsomme emosjonelle svingninger i deg. 

Du bør ta kontakt med fastlege eller jordmor for å få vurdert din depresjon.

Ellers er det lurt å tenke over:

Får du sovet noe i det hele tatt?

Hvordan er relasjonen til partner?

Hvordan opplevde du fødselen?

Har du god kontakt med øvrig familie?

Får du spist nok?

Hvisdu ammer  hvordan synes du det går?

Du opplever at du angrer på å ha fått barn. Er det noen konkrete sider ved det du angrer på? Overveldende ansvar, arbeidsmengde,manglende tilknytningsfølelse etc.

Det kan bli bedre med hjelp! 

Anonymkode: 4739e...1b7

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig. Men du trenger noen å snakke med. Foreldrerollen første gang er veldig overveldende. Man vet ikke hva man går til, alt er nytt. Et menneske man skal ta vare på. Og sette foran seg selv. Lite søvn, mangel på det meste en stund. 

Det er skummelt at mange idyliserer babytiden, for den kan være så brutal og horibelt. At mange har avslappede babyer betyr ikke at du får det. Folk bare hører på det fine og flotte og fantasien om drømme baby tid. Finnes ikke drømme baby tid. Det har du nok fått kjenne på nå.. ikke tenk tanken på nytt svangerskap før du har kommet over kneika. Er det tøft nå, psykisk og fysisk med en ! Vil det bli enda hardere med to. Jeg selv fikk en kraftig fødselsdepresjon etter siste fødsel i oktober. Følte meg helt jævlig. Helt horibel som mor og som kone, og som bonus. Mangel på søvn de siste ukene i svangerskapet, eller siste månedene. I tilegg en todler i beste sendetid i forhold til selvstendighetsalder og tester grensene våres for full pupp! Han sov så lite som baby, og enda ikke optimalt på søvn. Og en baby som kom spontant og brått, to uker før tiden. Og så raskt at jeg fikk ikke helt med meg hva som hadde skjedd. Jeg valgte å reise hjem samme dagen etter fødsel fordi vi var friske og raske, ingen komplikasjoner. Og jeg følte behov for å være i egen seng, og nær todler og måtte bare hoppe rett inn i hverdagen. Det funket for meg. Fordi det har vært shitshow med å tilvenne poden hjemme til baby og til å ikke få som han vil. Måtte vente på tur... Så vært mye svette og tårer her i tre måneder. Men pga traume fra tidligere fødsel, hvor hun døde, så var jeg psykisk tilbake der jeg var da hun døde en stund.. snakket mye om det med fagkyndige. De forklarte at det er hodet som lurer oss inn til å bli deprimerte, pga mangel på det meste.  Kom meg gjennom dette med støtteapparat rundt meg. Mannen min er mannen min - hen kan ikke sette seg inn i mine sko, så han kan heller ikke forstå den psykiske berg og dalbane annet enn han veiledet meg gjennom det tøffeste hvor jeg brast ned i kjelleren helt. Han er gammel militær dude så jeg trengte den militær biten fra han.... Så ts, du er ikke alene.. men dette vil gå bra uansett. Husk og at postpartum kan vere er år. Hvis du gir mme og flakse, la far ta sin del når han kan. La han avlaste deg så du kan sove litt, spise, dusje - gå tur. Snakke med fagkyndige, venninner - u name it. Barnet er ikke enmans barn. Dere har skapt dette sammen ♥️♥️♥️♥️....  Og ingen skam å fortsette litt som før barnet kom selv om det er nyfødt.. livet og verden stopper ikke opp bare fordi man får barn. Hilsen 11 barns mor 🥰🤣

Anonymkode: a810c...7d5

[Christina82]

Ryddet for spekulasjoner. 

Christina82, mod