Har jeg ødelagt det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei ærlig talt. Selv om man er deprimert må man kunne svare på ei melding. Det får være måte på persilleblad-tendenser. Avlys bord og avvent hva han sier. Klandrer han deg for det, får du bare vise til hans psykiske tilstand og der har han all forklaring han trenger. 
Selv om han har det tøft er han ikke fritatt fra å gi deg et skikkelig svar. Mulig han driver og ghoster deg og bruker psykisk lidelse for å slippe å ta ansvar. La oss håpe han ikke gjør det og at dette ordner seg. 
Tenk også over om du ønsker å gå inn i framtida med en mann som bare melder seg ut når det passer ham som best og forventer full forståelse på alle arenaer. Ønsker du barn med ham?

Anonymkode: 43153...888

For det første er det vel ikke etablert at han har noe psykisk problem. Må man svare på alle meldinger raskt, spesielt om det kommer mange av dem?

Det er også noe helt annet om en partner man har vært sammen med lenge melder seg ut, og om en person man har kjent i en måned gjør det, og ikke nødvendigvis ønsker å dele alle detaljer om sitt liv med en annen før man er i et forhold. 

Anonymkode: 49ec0...2b8

[AnonymBruker]

Omtrent det samme som du skriver, Ts, det kunne en fyr skrevet om meg også for noen år siden. Vi møttes tilfeldig, så ikke planlagt å begynne noe dating, det bare ble slik. 

Jeg var ærlig fra første stund at jeg var i en spesiell situasjon av flere årsaker (fysisk helse der og da og flytting m.m.) og derfor hadde veldig lite energi tilovers, også til å snakke for lenge i telefon, og at jeg overhodet ikke hadde overskudd til å planlegge å reise for å møtes (vi bodde et godt stykke fra hverandre, timer). Jeg sa at det var koselig med korte samtaler innimellom, og også kortere meldinger, men at jeg ikke hadde energi til langvarige meldinger frem og tilbake. Jeg var også tydelig på at dette var midlertidig, selv om jeg ikke visste akkurat hvor lang tid det ville ta før ting roet seg. 

Kjempetrivelig fyr, men han var så forelsket og bare måtte ha kontakt hele tiden. Til tross for at jeg sa fra at jeg også likte ham, men at jeg ikke hadde kapasitet til å ha så mye kontakt der og da som han ville ha, og at hvis vi skulle utvikle no mer sammen så MÅTTE han ha tålmodighet og gi meg den tiden jeg der og da trengte.  Hver gang sa han ja, han forstod - og fortsatte som før. Så sa jeg veldig tydelig til ham at jeg mente alvor, nå måtte han forstå! Selvfølgelig forstod han, og beklaget at han var så pågående, han respekterte meg og brydde seg om meg. Jeg følte på en lettelse. Husker ikke om det var rett etterpå eller dagen etter, da hadde han booket en tur til et sted midt mellom der han og jeg bodde og forventet at jeg skulle møte ham der og bruke noen dager der sammen med ham. Jeg skrev kort til ham, takket nei og viste til det jeg hadde sagt før. Jeg trengte ikke svare der og da, og så pøste han på med masse mer detaljer. 

Jeg bare ga opp, jeg kunne ikke være sammen med en som ikke lyttet, ikke forstod og som ikke respekterte mine grenser, så jeg sluttet å svare kort tid etter dette. 

Flere uker eller måneder etterpå fikk jeg ny melding hvor han beklaget. Men da hadde toget gått for min del. 

Du må lytte til det noen sier til deg, Ts. Du må respektere grensene de setter så lenge de er rimelige. Og det å ikke svare på noen timer, det er virkelig ingen grunn til å bli stresset i den fasen dere er i nå. Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare gi ham tiden han har sagt han trenger. Hvis du ikke gjør det er du garantert å skyve ham lenger fra deg!

Om han har fått nok og ikke vil ha kontakt mer, ta det som læring slik at du ikke overkjører en annen i fremtiden.

Anonymkode: 69f9f...0b4

[AnonymBruker]

Hvis han hadde vært intressert I deg så hadde det selvsagt ikke vært avgjørende at du sendte meldinger. 

Han er dessverre ikke intressert I deg. 

Anonymkode: 5aed0...3f7

[AnonymBruker]

Ts, du er altfor masete, mener jeg. Og redselen din for å ha ødelagt det, er i samme gir som maset ditt. Du trenger ikke høre med ham før samme dag eller dagen før neste avtale, om hvordan dere skal gjøre det. Hvis dere har en avtale, så kan du bare gå ut fra at den står. Du kan dermed sende en melding samme dag eventuelt for å bekreftet tidspunktet eller lignende. Jeg skjønner at du liker han og er usikker, men du er altfor på. Når du er det, må du prøve å roe deg selv ned. Det er viktig også for din egen selvrespekt. Ikke bare drukne deg selv i om han vil være med deg og om du har ødelagt alt. Husk at du er en person og du trenger ikke å være SÅ higende.

Anonymkode: 07f18...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Omtrent det samme som du skriver, Ts, det kunne en fyr skrevet om meg også for noen år siden. Vi møttes tilfeldig, så ikke planlagt å begynne noe dating, det bare ble slik. 

Jeg var ærlig fra første stund at jeg var i en spesiell situasjon av flere årsaker (fysisk helse der og da og flytting m.m.) og derfor hadde veldig lite energi tilovers, også til å snakke for lenge i telefon, og at jeg overhodet ikke hadde overskudd til å planlegge å reise for å møtes (vi bodde et godt stykke fra hverandre, timer). Jeg sa at det var koselig med korte samtaler innimellom, og også kortere meldinger, men at jeg ikke hadde energi til langvarige meldinger frem og tilbake. Jeg var også tydelig på at dette var midlertidig, selv om jeg ikke visste akkurat hvor lang tid det ville ta før ting roet seg. 

Kjempetrivelig fyr, men han var så forelsket og bare måtte ha kontakt hele tiden. Til tross for at jeg sa fra at jeg også likte ham, men at jeg ikke hadde kapasitet til å ha så mye kontakt der og da som han ville ha, og at hvis vi skulle utvikle no mer sammen så MÅTTE han ha tålmodighet og gi meg den tiden jeg der og da trengte.  Hver gang sa han ja, han forstod - og fortsatte som før. Så sa jeg veldig tydelig til ham at jeg mente alvor, nå måtte han forstå! Selvfølgelig forstod han, og beklaget at han var så pågående, han respekterte meg og brydde seg om meg. Jeg følte på en lettelse. Husker ikke om det var rett etterpå eller dagen etter, da hadde han booket en tur til et sted midt mellom der han og jeg bodde og forventet at jeg skulle møte ham der og bruke noen dager der sammen med ham. Jeg skrev kort til ham, takket nei og viste til det jeg hadde sagt før. Jeg trengte ikke svare der og da, og så pøste han på med masse mer detaljer. 

Jeg bare ga opp, jeg kunne ikke være sammen med en som ikke lyttet, ikke forstod og som ikke respekterte mine grenser, så jeg sluttet å svare kort tid etter dette. 

Flere uker eller måneder etterpå fikk jeg ny melding hvor han beklaget. Men da hadde toget gått for min del. 

Du må lytte til det noen sier til deg, Ts. Du må respektere grensene de setter så lenge de er rimelige. Og det å ikke svare på noen timer, det er virkelig ingen grunn til å bli stresset i den fasen dere er i nå. Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare gi ham tiden han har sagt han trenger. Hvis du ikke gjør det er du garantert å skyve ham lenger fra deg!

Om han har fått nok og ikke vil ha kontakt mer, ta det som læring slik at du ikke overkjører en annen i fremtiden.

Anonymkode: 69f9f...0b4

En venninne dumpet nettopp en mann hun har vært sammen med noen måneder av samme grunn. Hun kom i en situasjon med datteren som for tiden krever enormt mye av henne. Han var veldig klar over situasjonen, og burde vel selv ha innsett at hun ikke har verken anledning eller krefter til å melde og prate med ham hele tiden nå. Det innså han ikke selv, så hun tok det opp på en veldig rolig og fin måte at akkurat nå må han ha tålmodighet med henne, for hun må følge opp så mye rundt datteren med så mange mennesker at store deler av tiden har hun til anledning til å skrive eller prate med ham, og han MÅ vente til hun ikke er i møter med helsepersonell, trøster sin datter eller hennes søster, og så videre. Spise og sove må hun også innimellom. 

En uke etter den milde og fine beskjeden, og nie lengre etter at denne voksne mannen selv burde skjønne at han ikke kan være pri 1 for henne hele tiden nå, men at akkurat må må han faktisk være tålmodig, da måtte hun ta det noe skarpere opp. Ikke det heller ble respektert, og det var meldinger og ringing i tide og utide, i bolker der halvparten var mas, og halvparten å skrive unnskyld for at han meldte/ringte for mye, selv om hun hadde forklart situasjonen (og han forsto, liksom). 

Også disse unnskyldningene ble mas selvfølgelig. Hun trengte ikke fire meldinger på rad om at han var lei seg for de fem han hadde hadde sendt før dem, hun trengte kun en partner som tok hensyn til at han måtte være litt tålmodig i en vanskelig situasjon for henne. Hun ville tatt kontakt med ham ved anledning, og mest sannsynlig daglig også, om han ikke kjørte på slik helt respektløst for situasjonen. Det ble bare en demonstrasjon av at han ikke lyttet eller respekterte. Det vil man ikke ha en fremtid med! 

Så nå er han singel. 

TS, det er lurt å ts hensyn til det folk sier, og prøve å respektere deres grenser. Annet er ikke greit nei. Du virker ung, så håper du lærer av erfaringen. 

 

Anonymkode: 2fa25...537

[AnonymBruker]

Det er kanskje enda en liten mulighet men da må du ikke sende en eneste melding til. Gjør du det før han har rukket å svare/lese meldingen nå skremmer du ham helt bort.

Jeg er (var) selv en sånn som ikke klarer (klarte) for mye mas. Ikke en gang når jeg var forelsket. Jeg skremmes av innpåslitne mennesker som ikke respekterer at jeg trenger alenetid. Av samme grunn mistet jeg mange dater/kjærester. Men jeg innså i ettertid at de med andre ord ikke passet for meg. Fordi de ville være på 24/7 når jeg trengte 1-2 dager alene tid.

I dag har jeg familieliv med min kjære på 12 året. En kjærest som respekterte meg når trengte avstand og tid for meg selv. Det førte til at kjæresten paradoksalt nok kom nærmere og det ble oss til slutt.

Så igjen, IKKE meld mer nå. La ham komme til deg. Gjør han ikke det har du fått svar. Du må bare være tålmodig om det enda skal være sjans.

Anonymkode: f5c74...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere har pult en måned uten å bli sammen?

Anonymkode: 011dd...c2f

Er ikke det helt vanlig?

Anonymkode: cabb1...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Omtrent det samme som du skriver, Ts, det kunne en fyr skrevet om meg også for noen år siden. Vi møttes tilfeldig, så ikke planlagt å begynne noe dating, det bare ble slik. 

Jeg var ærlig fra første stund at jeg var i en spesiell situasjon av flere årsaker (fysisk helse der og da og flytting m.m.) og derfor hadde veldig lite energi tilovers, også til å snakke for lenge i telefon, og at jeg overhodet ikke hadde overskudd til å planlegge å reise for å møtes (vi bodde et godt stykke fra hverandre, timer). Jeg sa at det var koselig med korte samtaler innimellom, og også kortere meldinger, men at jeg ikke hadde energi til langvarige meldinger frem og tilbake. Jeg var også tydelig på at dette var midlertidig, selv om jeg ikke visste akkurat hvor lang tid det ville ta før ting roet seg. 

Kjempetrivelig fyr, men han var så forelsket og bare måtte ha kontakt hele tiden. Til tross for at jeg sa fra at jeg også likte ham, men at jeg ikke hadde kapasitet til å ha så mye kontakt der og da som han ville ha, og at hvis vi skulle utvikle no mer sammen så MÅTTE han ha tålmodighet og gi meg den tiden jeg der og da trengte.  Hver gang sa han ja, han forstod - og fortsatte som før. Så sa jeg veldig tydelig til ham at jeg mente alvor, nå måtte han forstå! Selvfølgelig forstod han, og beklaget at han var så pågående, han respekterte meg og brydde seg om meg. Jeg følte på en lettelse. Husker ikke om det var rett etterpå eller dagen etter, da hadde han booket en tur til et sted midt mellom der han og jeg bodde og forventet at jeg skulle møte ham der og bruke noen dager der sammen med ham. Jeg skrev kort til ham, takket nei og viste til det jeg hadde sagt før. Jeg trengte ikke svare der og da, og så pøste han på med masse mer detaljer. 

Jeg bare ga opp, jeg kunne ikke være sammen med en som ikke lyttet, ikke forstod og som ikke respekterte mine grenser, så jeg sluttet å svare kort tid etter dette. 

Flere uker eller måneder etterpå fikk jeg ny melding hvor han beklaget. Men da hadde toget gått for min del. 

Du må lytte til det noen sier til deg, Ts. Du må respektere grensene de setter så lenge de er rimelige. Og det å ikke svare på noen timer, det er virkelig ingen grunn til å bli stresset i den fasen dere er i nå. Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare gi ham tiden han har sagt han trenger. Hvis du ikke gjør det er du garantert å skyve ham lenger fra deg!

Om han har fått nok og ikke vil ha kontakt mer, ta det som læring slik at du ikke overkjører en annen i fremtiden.

Anonymkode: 69f9f...0b4

Les dette flere ganger TS..

Har også hatt en sånn, og selv om han var en kjempeflott mann på alle måter ble han så needy at han ble patetisk. Klarte ikke å bestemme meg om jeg synes synd på han eller var forbanna fordi han totalt ignorerte mine grenser og var respektløs. Da hjalp det lite at han gjorde det «for vårt beste og fordi vi var spesielle», om han mente at det var SÅ bra og aldri hadde følt lignende mens jeg ville kvele karen var vi ikke på samme planet.

Dråpen var da han tekstet meg tre ganger på 24 timer om bare surr for å få oppmerksomhet, min første jentetur på mange år. Etter det kastet jeg opp av bare tanken på å ligge med han igjen og gikk fra han sekundet jeg kom hjem.

Dere er jo ikke sammen en gang, og virker som ulike personer, er det ikke bedre å finne noen som har samme behov for kontakt?

Anonymkode: b6983...3f5

[AnonymBruker]

Enig med mange andre, at du er altfor intens. Jeg forstår derimot at du føler på dette så intenst, og jeg vet hvor jævlig det er - det er mange som er likedan. Har du hørt om tilknytningsstiler? Vær så snill, les deg litt opp på dette. Du viser tydelige tegn til engstelig tilknytning:

Engstelig-ambivalent: Preget av usikkerhet, frykt for å bli forlatt, og et sterkt behov for nærhet som kan føre til klamrende atferd

Dette vil, med hundre prosent sikkerhet, forårsake at du enten velger feil partnere gang på gang og/eller at du fullstendig skyver bort partnere. Disse mønsterne vil gjenta seg gang på gang, fram til du gjør jobben med å lære å trygge deg selv. Det er den viktigste jobben du kan og bør fokusere på. 

Og denne mannen var jo mest sannsynlig med noen andre på nyttårsaften... Dere to er ingen god match og vil bare gi dere begge to hodebry, frustrasjon og sårede følelser. 

Anonymkode: c934a...b36