Ensomt 2026

[AnonymBruker]

I alle mine relasjoner er jeg den som tar kontakt, spør om de trenger hjelp hvis de har utfordringer om dagen osv. Dette er vist desperat og taper aktig, så i år er min julegave til alle at de skal slippe. Jeg angrer allerede nå på dag 12, ikke en mld, ikke en tlf, ikke så mye som en generell sent til alle god jul eller godt nyttår snap fra noen.... tegner til å bli ett ensomt 26...

Anonymkode: 61aae...46d

[AnonymBruker]

Hvis du setter deg ned og synes synd på deg selv og konkluderer med "ensomt 2026" allerede i januar, ja, da får du nesten bare ha det så godt.

Hva med å heller bruke 2026 på å få det bedre? Nye venner, nytt nettverk? Bli aktiv innenfor hobbyer/fritidsinteresser, turgrupper eller frivillig arbeid.

Anonymkode: 63f02...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du setter deg ned og synes synd på deg selv og konkluderer med "ensomt 2026" allerede i januar, ja, da får du nesten bare ha det så godt.

Hva med å heller bruke 2026 på å få det bedre? Nye venner, nytt nettverk? Bli aktiv innenfor hobbyer/fritidsinteresser, turgrupper eller frivillig arbeid.

Anonymkode: 63f02...359

Det var forsettet i 2025, jeg fikk meg ny jobb, melde meg på tre forskjellige aktiviteter, deltok aktivt og prøvde å bli kjent med alle, men total avvisning på alle områder. Etter ett år med kun fokus på å skaffe nye bekjentskaper er selvtilliten helt borte og jeg har aldri vært så mye lei meg på ett år så har funnet ut at total ensomhet muligens er mindre deprimerende enn evige forsøk. Har blitt venn med en nabo i 90 årene da, men hun orker ikke akkurat å finne på noe så det er vel mer jeg som gjør henne tjenester også egentlig...så nå skal jeg i alle fall teste ensomheten i tre mnd for å se om jeg blir enda mer deprimert eller muligens kommer meg tilbake til før alle forsøkene da var jeg litt gladere av og til sånn at jeg kankje fikser noen forøk til.. Jeg har på ingen måte vært trist, jeg spiller glad og alle vil nok omtale meg som veldig sosial, glad og imøtekommende. Hvis jeg har prøvd å åpne meg til noen jeg har kjent lenge og trodde jeg var litt venner meg avfeies jeg med at "du som alle liker", "du har vel en kø av mannfolk som er så pen",  og lignende utsagn som jeg ikke kan forstå hvor kommer i fra når ingen av de som sier det engang har 20 sec til å svare på en snap eller mld...

Anonymkode: 61aae...46d

[Lille85]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2026 den 14.28):

I alle mine relasjoner er jeg den som tar kontakt, spør om de trenger hjelp hvis de har utfordringer om dagen osv. Dette er vist desperat og taper aktig, så i år er min julegave til alle at de skal slippe. Jeg angrer allerede nå på dag 12, ikke en mld, ikke en tlf, ikke så mye som en generell sent til alle god jul eller godt nyttår snap fra noen.... tegner til å bli ett ensomt 26...

Anonymkode: 61aae...46d

Hvor i landet bor du? Hva jobber du med? ☺️

Det er vanskelig å få nye venner i voksen alder, vi nordmenn er litt i vår egen boble og der stopper det liksom.

[Anne_i_farta]

Høres kjent ut dette. Hvordan er det med familie? Barndomsvenner? Bor du i by/tettsted/bygd/der-ingen-trodde-at-noen-kunne bo? Har du barn? Hva er alderen din? 

[AnonymBruker]

Jeg satte et femårs-perspektiv da jeg innså at jeg måtte skaffe meg et nytt og bedre nettverk og bedre venner. 

Min opplevelse var at det første året skjedde lite eller ingenting. Men fordi jeg hadde gitt meg selv fem år, så valgte jeg ikke å ta det så tungt at det første året ikke ga så mye resultater. Det jeg satt igjen med etter første året var egentlig bare flere bekjente som jeg kunne slå av få ord med om vi tilfeldigvis møttes. Men, jeg fant ut at selv det var mer positivt enn ingen. Logisk sett visste jeg at det jeg gjorde burde gi resultater på sikt. Så jeg fortsatte, meldte meg på en ny aktivitet, og jeg begynte også med frivillig arbeid. Da det hadde gått omtrent akkurat fem år, var status at jeg hadde fått en veldig nær venn, hadde fått noen andre gode venner og ganske mange bekjente. Hvor mye kontakt jeg har med de ulike kan variere veldig, men når vi har kontakt er den god.

Det jeg har innsett er at det å skaffe seg og beholde et godt nettverk, det er et arbeid som egentlig er livslangt, for vi kan ikke ta for gitt at noen blir i livene våre. Selv om vi selv kanskje bor på samme sted, så kan andre flytte, de kan få problemer i livene sine som gjør at de ikke har overskudd til venner, noen får helt nye interesser og nye omgangsvenner som tar mer tid osv. Alt i alt kan det gjøre at man tross innsats en periode kan ende opp med få rundt seg igjen, hvis man ikke gjør det å vedlikeholde og skaffe seg vennskap og et godt nettverk til en form for livsstil.

Om du nå trekker deg helt bort, Ts, da vet du at det ikke vil gjøre deg noe godt, det er ikke måten å bygge nettverk og nye vennskap. Rett ryggen, brett opp ermene, beveg deg i andre miljøer enn du har gjort, oppretthold de kontaktene du nå har skaffet deg, søk nye arenaer, bli med i frivillig arbeid, vær frempå og by på deg selv.

Anonymkode: 84951...2a4