AnonymBruker Skrevet 4. januar #1 Skrevet 4. januar Jeg føler meg så utrolig ensom. Jeg har noen få venner, men jeg møter de nesten aldri. Jeg er 100% alenemamma. Han er 12 år, men det har fortsatt sine begrensninger. Ingen av vennene mine har barn og de møtes hele tiden. Hver dag føles det ut som. Og ofte på ettermiddagen og kvelden. Det hender at de tar turer sammen til Danmark eller går på kino eller i badeland sånn på kveldstid. Ut og spiser, har venner kvelder og alt. Jeg kan møte de av og til, men kjenner at det ikke føles så bra å være den som er med en sjelden gang, mens de er sammen hele tiden. Jeg føler meg allerede da utenfor. Det er jo ikke de sin feil, men jo mer jeg føler det sånn jo mer trekker jeg meg vekk. Vet ikke hvor jeg ville med dette, men «håper» kanskje at andre har eller har hatt samme erfaring og at jeg ikke føler meg så alene og teit med disse tankene og denne situasjonen. Hilsen dame på 32 Anonymkode: 48a21...7dc 3 1
Mei88 Skrevet 4. januar #2 Skrevet 4. januar Inviter de hjem til deg en kveld eller to? Sånn side de ikke har barn men du har 😃 3
AnonymBruker Skrevet 4. januar #3 Skrevet 4. januar Jeg er også alenemamma til en på 10, og det er jo et ensomt liv. Men det hjelper å finne mamma-venner (begynner vel å bli litt sent for din del), og nå som barnet er 10, kan det også være alene hjemme et par timer. Anonymkode: 95821...7c0 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar #4 Skrevet 4. januar Kjenner meg sånn igjen. Å snu skuta er vanskelig og krever hardt arbeid. Og du må nok regne med å svelge noen kameler underveis, men det er nånen gang slik at beggars cant be choosers. Inviter hjem til deg og gjør det til en skikkeli hyggelig kveld slik du vet de liker det. Er det spill og godteri? Da ordner du det med full entusiasme. Er det vin og prat? Da legger du til rett for det. Og så må du invitere igjen og igjen og igjen. Og så tar du mer low key invitasjoner av og til, feks kvelds der du varmer rundstykker med pålegg. Kan du få til å invitere til fast kvelds og se et eller annet program som har sesongstart nå for tiden én kveld i uka? Eventuelt foreslå å se noe sammen fast og rullere på hvor dere er? Anonymkode: 0a438...e02
AnonymBruker Skrevet 4. januar #5 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Jeg er 100% alenemamma. Hvor er faren da? kan ikke faren ha barnet? Ev besteforeldre? Anonymkode: 68ad7...079
AnonymBruker Skrevet 4. januar #6 Skrevet 4. januar TS her vennene mine bor ikke i samme kommune som meg. De bor sånn 45 min unna. Ingen har bil og for å komme til meg må de ta 3 busser. Så det er litt tungvindt. Når jeg møter de så er det som regel på formiddagen mens sønnen min er på skolen. Men hvis jeg f.eks møter de 1 gang i uka på formiddagen et par timer og så er de alle andre sammen nesten hver dag resten av uka og finner på alt mulig fra morgen til kveld, så føler jeg meg fortsatt utenfor. Og igjen så føles det ikke noe godt å være den som bare er med på ting en sjelden gang mens de ser hverandre hele tiden. Så da bare trekker jeg meg enda mer unna. Prøver å være flink å se de av og til. Men det gjør vondt å se og vite alt de gjør og så vite at jeg er så låst og ikke kan være så mye med. Av og til tenker jeg ikke så mye på det mens andre dager gjør det skikkelig vondt å tenke på Anonymkode: 48a21...7dc 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar #7 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvor er faren da? kan ikke faren ha barnet? Ev besteforeldre? Anonymkode: 68ad7...079 TS her faren er ikke i bildet i det hele tatt dessverre. Men sønnen min er hos min mor en gang i blandt så jeg kan vøre med på en jentekveld eller noe. Men min mor er ganske gammel og i tillegg er det ikke hennes ansvar å passe på han (ikke ofte liksom) så da blir det nettopp det: ikke ofte Anonymkode: 48a21...7dc
AnonymBruker Skrevet 4. januar #8 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): TS her faren er ikke i bildet i det hele tatt dessverre. Men sønnen min er hos min mor en gang i blandt så jeg kan vøre med på en jentekveld eller noe. Men min mor er ganske gammel og i tillegg er det ikke hennes ansvar å passe på han (ikke ofte liksom) så da blir det nettopp det: ikke ofte Anonymkode: 48a21...7dc Barnet har vel også besteforeldre på faren sin side? Vet om flere barn som ikke har kontakt med begge foreldre av ulike årsaker, men dem har kontakt med alle besteforeldre. Anonymkode: 68ad7...079
AnonymBruker Skrevet 4. januar #9 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): TS her vennene mine bor ikke i samme kommune som meg. De bor sånn 45 min unna. Ingen har bil og for å komme til meg må de ta 3 busser. Så det er litt tungvindt. Når jeg møter de så er det som regel på formiddagen mens sønnen min er på skolen. Men hvis jeg f.eks møter de 1 gang i uka på formiddagen et par timer og så er de alle andre sammen nesten hver dag resten av uka og finner på alt mulig fra morgen til kveld, så føler jeg meg fortsatt utenfor. Og igjen så føles det ikke noe godt å være den som bare er med på ting en sjelden gang mens de ser hverandre hele tiden. Så da bare trekker jeg meg enda mer unna. Prøver å være flink å se de av og til. Men det gjør vondt å se og vite alt de gjør og så vite at jeg er så låst og ikke kan være så mye med. Av og til tenker jeg ikke så mye på det mens andre dager gjør det skikkelig vondt å tenke på Anonymkode: 48a21...7dc De overlever å ta tre busser en gang i blant, hvis ikke bør det være mulig å ta Uber/Bolt/taxi i alle fall en vei. Anonymkode: 4d7f4...38a 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar #10 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Barnet har vel også besteforeldre på faren sin side? Vet om flere barn som ikke har kontakt med begge foreldre av ulike årsaker, men dem har kontakt med alle besteforeldre. Anonymkode: 68ad7...079 TS her faren er ikke norsk og besteforeldrene på den siden bor ikke i Norge Anonymkode: 48a21...7dc
AnonymBruker Skrevet 4. januar #11 Skrevet 4. januar Hvor gamle er dere egentlig? Hvorfor er dere ikke på jobb på dagtid? Anonymkode: 0a438...e02 2 1
monican94 Skrevet 4. januar #12 Skrevet 4. januar Er ikke gutten med venner, på aktiviteter ? Hvilke vennegjenger er sammen hver dag ?? Aldri hørt om etter fylte 19år...
AnonymBruker Skrevet 4. januar #13 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hvor gamle er dere egentlig? Hvorfor er dere ikke på jobb på dagtid? Anonymkode: 0a438...e02 Det er fullt mulig å være ensom selv man har jobb. Å kun ha et liv hjemme utenom jobb kan være ensomt for mange. Jeg kan ihvertfall forstå ts. Selv om jeg har voksne barn og er gift. Har lite venner med kort reisevei. De fleste i mange timer og egentlig avstand man flyr. Akkurat nå skroller jeg på nett utelukkende fordi jeg kjeder meg og er litt ensom. Jeg har ikke noe annet å si enn at jeg har forståelse for din situasjon ts. 🥰 Anonymkode: e1e3c...d54 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar #14 Skrevet 4. januar AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Det er fullt mulig å være ensom selv man har jobb. Å kun ha et liv hjemme utenom jobb kan være ensomt for mange. Jeg kan ihvertfall forstå ts. Selv om jeg har voksne barn og er gift. Har lite venner med kort reisevei. De fleste i mange timer og egentlig avstand man flyr. Akkurat nå skroller jeg på nett utelukkende fordi jeg kjeder meg og er litt ensom. Jeg har ikke noe annet å si enn at jeg har forståelse for din situasjon ts. 🥰 Anonymkode: e1e3c...d54 Jeg stusset også på hvor all den tiden til å henge med venner fra morgen til kveld kom fra. Tenkte derfor at ingen av dem kunne ha jobb🤷♀️ Anonymkode: 04cd3...fb4 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå