Til dere som snakker om dere selv HELE tiden

[AnonymBruker]

... Hvorfor gjør dere det? Og Hvorfor tenker dere at det er veldig underholdene for den andre parten?

Jeg liker best en frem-og-tilbake kommunikasjon, men jeg har et par venninner som altså KUN snakker om seg selv. De kan snakke om seg selv gjennom hele møtet. Hvis det plutselig faller de inn å spørre meg om en ting, tar de den tingen og får det til å handle om seg selv i stedet. For eksempel "Jeg har en litt dårlig periode". Så lytter de faktisk ikke til Hvorfor jeg har en dårlig periode, men drar det over til at de også hadde en dårlig periode for en stund siden på grunn av blablabla, så fortsetter de videre med sitt.

Det er VELDIG irriterende, men jeg fascineres også. Jeg lurer på hva som gjør at noen kun snakker om seg selv, og hvorfor de tror det er gøy for den andre å høre på i timesvis?  Også lurer de på hvorfor de har få venninner... 

Hvis du er en av de som bare prater om deg, tenker du aldri etter møtet at "Oi, nå spurte jeg jo aldri hvordan det gikk med den personen.. eller hvordan det går på jobben for tiden, hvordan er det med kjærligheten, eller noen verdens ting". Savner du ikke å vite noe om vennene dine? Bryr du deg ikke, eller hva er greia?

(Dette er ikke snakk om et engangstilfelle her og der, men en konstant oppførsel)

Anonymkode: 313e6...a6c

[AnonymBruker]

Jeg kaller det instagram-fenomenet. Man presenterer seg selv og driter egentlig i publikumet så lenge det er et publikum.

Koster meg ikke så mange kalorier å kutte ut sånne mennesker.

Anonymkode: 6eadb...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kaller det instagram-fenomenet. Man presenterer seg selv og driter egentlig i publikumet så lenge det er et publikum.

Koster meg ikke så mange kalorier å kutte ut sånne mennesker.

Anonymkode: 6eadb...2fb

Støtter denne. Er det en person jeg er glad i forsøker jeg å kommunisere det først, og gi personen en sjanse til forandring. Om det fortsetter, så minimerer jeg kontakten for å bruke energi på de som bryr seg tilbake. Livet er for kort.

Anonymkode: c76bc...bb2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en sånn dame. Mistenker at hun er på spekteret. Hun har autistiske trekk. 

Anonymkode: adf6a...b85

[AnonymBruker]

Lurer på om folk som gjør det egentlig vet det selv. 

Har kuttet ut noen litt pga dette.. 

Det knirker mest, når det er uinteressant. De som snakker masse om seg selv, blir ofte veldig kjedelige mennesker, for de tror alle andre synes de er like spennende og interessante som synes selv. Så terskelen for å fortelle en helt banal og kjedelig historie blir lav, og plutselig sitter de der og forteller med stor innlevelse hva de drømte i går og tror alle andre synes det er en like syk opplevelse som du følte da du våknet.

Anonymkode: 00ad3...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg kaller det instagram-fenomenet. Man presenterer seg selv og driter egentlig i publikumet så lenge det er et publikum.

Koster meg ikke så mange kalorier å kutte ut sånne mennesker.

Anonymkode: 6eadb...2fb

Godt beskrevet, "instagram-fenomenet", ja, det er nettopp det det minner om. En snakker om seg og sitt og får respons på det i stedet for å faktisk skape en kontakt. Mange som er opptatt av å bli sett, men ikke å se. Jeg ønsker også relasjoner der jeg føler meg sett, men gjensidighet er ekstremt viktig, og hele grunnlinja i kontakt og fellesskapsfølelse med andre synes jeg. 

Anonymkode: daa9d...6c2

[AnonymBruker]

Lurer virkelig på det samme. 

Får så vondt i hodet og blir så sliten av slike folk. Hva er det som gjør at de tror livet deres er såååå interessant at vi ønsker å sitte timesvis å hører på?

Og som regel er det jo bare vås og lange fortellinger om hverdagen, bare at de gjør det ekstra uinteressant. Ala:

På mandag, eller var det tirsdag? Nei, onsdag var det. Da skulle katten min ha mat i skålen sin. Han får alltid mat Kl. 12.00. Så ofte må jeg hjem i 12. tiden. Da kommer katten løpende. Men uansett, denne onsdagen.... Eller var det tirsdag? Jeg kommer sikkert på det etterhvert HAHA. Joda, da var ikke katten hjemme..... Eller jeg fant han ikke. Bla bla..... En halvtime etterpå kommer poenget frem at katten var på soverommet med lukket dør. Og derfor hun kom ikke pusen løpende til mat....... 🙄 Gjerne vært innom 4 andre historier som ikke handler om denne katten. 

 

Anonymkode: efc6b...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lurer på om folk som gjør det egentlig vet det selv. 

Har kuttet ut noen litt pga dette.. 

Det knirker mest, når det er uinteressant. De som snakker masse om seg selv, blir ofte veldig kjedelige mennesker, for de tror alle andre synes de er like spennende og interessante som synes selv. Så terskelen for å fortelle en helt banal og kjedelig historie blir lav, og plutselig sitter de der og forteller med stor innlevelse hva de drømte i går og tror alle andre synes det er en like syk opplevelse som du følte da du våknet.

Anonymkode: 00ad3...6f7

hvorfor skjønner man ikke, psykologisk sett, at alle mennesker synes at de er mest interessante? det er jo samme greie som å tro at man er over snittet flink til å kjøre bil, de fleste er vel bevisste på denne mekanismen, vel? 

altså, hvorfor tar de seg selv så veldig seriøst? 

Anonymkode: cab2b...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lurer virkelig på det samme. 

Får så vondt i hodet og blir så sliten av slike folk. Hva er det som gjør at de tror livet deres er såååå interessant at vi ønsker å sitte timesvis å hører på?

Og som regel er det jo bare vås og lange fortellinger om hverdagen, bare at de gjør det ekstra uinteressant. Ala:

På mandag, eller var det tirsdag? Nei, onsdag var det. Da skulle katten min ha mat i skålen sin. Han får alltid mat Kl. 12.00. Så ofte må jeg hjem i 12. tiden. Da kommer katten løpende. Men uansett, denne onsdagen.... Eller var det tirsdag? Jeg kommer sikkert på det etterhvert HAHA. Joda, da var ikke katten hjemme..... Eller jeg fant han ikke. Bla bla..... En halvtime etterpå kommer poenget frem at katten var på soverommet med lukket dør. Og derfor hun kom ikke pusen løpende til mat....... 🙄 Gjerne vært innom 4 andre historier som ikke handler om denne katten. 

 

Anonymkode: efc6b...db1

Sånn her er jeg. Er hverken narsissist eller i flyruter, bare veldig traumatisert og gar ræva selvreguleringsevner. Orker nesten ikke forholde meg til andre pga det. Kjipt liv. 

Anonymkode: 6201e...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn her er jeg. Er hverken narsissist eller i flyruter, bare veldig traumatisert og gar ræva selvreguleringsevner. Orker nesten ikke forholde meg til andre pga det. Kjipt liv. 

Anonymkode: 6201e...156

Har du søkt hjelp for det? 

Jeg tenker ikke at slike folk nødvendigvis er narsissistiser pga det, men veldig lite opptatt av andre. Kanskje en smule nervøse I noen tilfeller. Det er jo utrolig kjipt for både deg selv og andre.

Man får jo aldri snakke selv i slike tilfeller. Da kunne man jo like gjerne sittet å snakket til en vegg når mine meninger eller ord ikke betyr noe? 

Anonymkode: efc6b...db1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er enda verre med de som bare snakker om barna sine. Uansett hva tema er. Skal du på ferie ja, det er mye dyrere for oss med barn, og vi kan ikke bare reise når vi vil. Har du dyr husleie sa du? Ja, men selv om vi har to inntekter, så har vi barn. Så det er mye dyrere for oss å leve. Er du sliten etter jobb? Du vet ikke hva sliten er du som ikke har barn. 

Men det jeg tror er felles for mange som bare snakker om en ting, er at de ikke merker det selv. For flere av de som snakker bare om barn, kan også finne på å si om andre at de er slitsomme som bare snakker om barn.

Anonymkode: 16c9c...eca

[AnonymBruker]

Vi har en slik person i familien. Hun snakker bare om seg og sitt, overhodet ikke interessert i å høre hva vi andre har å fortelle. 
Hun kan bryte tvert av når andre snakker, og snakke videre om seg selv. 
 

Uansett hva temaet er, så vrir hun samtalen over på seg selv. Har jeg vært syk, så kan du være sikker på at hun begynner å fortelle om at hun selv har hatt sååå vondt i kneet/ryggen/armen/tåa i det siste osv osv. 
Hun er mer enn nok i små doser, for å si det slik… 

Anonymkode: a36e1...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du søkt hjelp for det? 

Jeg tenker ikke at slike folk nødvendigvis er narsissistiser pga det, men veldig lite opptatt av andre. Kanskje en smule nervøse I noen tilfeller. Det er jo utrolig kjipt for både deg selv og andre.

Man får jo aldri snakke selv i slike tilfeller. Da kunne man jo like gjerne sittet å snakket til en vegg når mine meninger eller ord ikke betyr noe? 

Anonymkode: efc6b...db1

Ja. Har søkt hjelp for det. Blir ikke bedre. Har konstant overskrive nervesystem. Med kronisk intenst nervesystem er det nesten umulig å fremstå rolig og behersket.

Anonymkode: 6201e...156

[AnonymBruker]

Bl a moren min er slik du beskriver ts. Og hun topper driten med at hun er generelt negativ av natur, så det er ufattelig tungt, kjedelig og utmattende å være sammen med henne. Hun har ingen venner, for absolutt alle går lei etter en tid. Dessverre mangler slike mennesker totalt både selvinnsikt og sosial intelligens. 

Anonymkode: b6103...739

[Perine]

Jeg er ikke særlig omgjengelig lenger, og snakker ganske lite med folk.  Jeg opplever å bli forhørt, at folk spør og graver. Det er ikke alt man har lyst til å rippe opp i.   Jeg opplever det plagsomt, så jeg foretrekker heller at de snakker om seg selv.  

Folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har en slik person i familien. Hun snakker bare om seg og sitt, overhodet ikke interessert i å høre hva vi andre har å fortelle. 
Hun kan bryte tvert av når andre snakker, og snakke videre om seg selv. 
 

Uansett hva temaet er, så vrir hun samtalen over på seg selv. Har jeg vært syk, så kan du være sikker på at hun begynner å fortelle om at hun selv har hatt sååå vondt i kneet/ryggen/armen/tåa i det siste osv osv. 
Hun er mer enn nok i små doser, for å si det slik… 

Anonymkode: a36e1...606

Er rimelig uinteressant med sykdomssnakk også, så velg gjerne andre temaer.

Anonymkode: b6103...739

[AnonymBruker]

Jeg kan prate om meg selv uten opphold i mange timer. Det er kun de aller nærmeste vennene mine som har oppdaget at jeg kan lytte i mange timer også om den andre forteller.

På spekteret - og avhengig av at andre møter meg vennlig, tydelig og med en sunn selvoppretholdelsesdrift. Forsiktige “kan” spørsmål, for eksempler blir ikke automatisk forstått. Eks. Kan jeg lytte og stille spørsmål? Ja, vil jeg svare, og fortsette å prate om meg.

En mye bedre måte; Jeg ønsker å prate om _tema_, jeg trenger å bli lyttet til. - Ingen problem, svarer jeg og lytter.

Anonymkode: caf7e...f50

[DoorKnob]

Jeg elsker folk som bare snakker om seg selv 😛

Da slipper jeg å snakke om meg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har en slik person i familien. Hun snakker bare om seg og sitt, overhodet ikke interessert i å høre hva vi andre har å fortelle. 
Hun kan bryte tvert av når andre snakker, og snakke videre om seg selv. 
 

Uansett hva temaet er, så vrir hun samtalen over på seg selv. Har jeg vært syk, så kan du være sikker på at hun begynner å fortelle om at hun selv har hatt sååå vondt i kneet/ryggen/armen/tåa i det siste osv osv. 
Hun er mer enn nok i små doser, for å si det slik… 

Anonymkode: a36e1...606

Arg..... Sånn er moren min å. Uansett hva så evner hun å vri det om på hvor synd det er i hun, hvor vondt hun har. Og alltid noe nytt hun har vondt i. 

Tatt ut fra virkelig hendelse. 

Jeg "Mannen min havnet i en ulykke. Han ligger alvorlig skadet på sykehuset. Vi vet ikke om han overlever"

Mor: "uff, så kjedelig. Ja, jeg husker godt jeg ble lagt inn på sykehuset med armen min. Deeeeet var vondt det. Huffameg så vondt det var. Jeg klarte ikke......." 

Pip pip

 

 

Anonymkode: efc6b...db1

[Knocks]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

... Hvorfor gjør dere det? Og Hvorfor tenker dere at det er veldig underholdene for den andre parten?

Jeg liker best en frem-og-tilbake kommunikasjon, men jeg har et par venninner som altså KUN snakker om seg selv. De kan snakke om seg selv gjennom hele møtet. Hvis det plutselig faller de inn å spørre meg om en ting, tar de den tingen og får det til å handle om seg selv i stedet. For eksempel "Jeg har en litt dårlig periode". Så lytter de faktisk ikke til Hvorfor jeg har en dårlig periode, men drar det over til at de også hadde en dårlig periode for en stund siden på grunn av blablabla, så fortsetter de videre med sitt.

Det er VELDIG irriterende, men jeg fascineres også. Jeg lurer på hva som gjør at noen kun snakker om seg selv, og hvorfor de tror det er gøy for den andre å høre på i timesvis?  Også lurer de på hvorfor de har få venninner... 

Hvis du er en av de som bare prater om deg, tenker du aldri etter møtet at "Oi, nå spurte jeg jo aldri hvordan det gikk med den personen.. eller hvordan det går på jobben for tiden, hvordan er det med kjærligheten, eller noen verdens ting". Savner du ikke å vite noe om vennene dine? Bryr du deg ikke, eller hva er greia?

(Dette er ikke snakk om et engangstilfelle her og der, men en konstant oppførsel)

Anonymkode: 313e6...a6c

Støtter denne.

Åpnet meg og delte en lang og veldig personlig historie for en venninne jeg opplevde som nær. Føltes trygt og fint å dele. Da jeg var ferdig var det én setning til meg og så sa hun at det minnet om da hun bla bla bla. Jeg ble så forfjamset og overrasket og ting ble aldri det samme igjen. Men ikke bitter eller noe. Vennskap SKAL dø ut. Man sitter igjeb med de hvor man alltid får masse plass, og ikke trenger å kreve den. Dette var i 20-årene hvor man ofte har haugevis av relasjoner man holder liv i.

For ordens skyld: jeg lytter mer enn jeg forteller.