Spøk eller oppfordringer til vold?

[AnonymBruker]

Kanskje dere har sett dem: de klistremerkene på Oslo vest (trenger ikke å dra til de rikeste områdene på vestkanten for å se dem heller) med en giljotin og skriften "det er jævla dyrt med milliardærer" eller delte innlegg på sosiale medier med - også her - en giljotin og en spøk om at vi burde bruke den for å sjekke om rike er kake, med referanse til "fake, steak or cake"-spørreleken!? På Instagram har det lenge vært en konto med radikal graffiti verden rundt, der illustrasjoner av rike ligger med kryss til øyne eller blir banket opp av andre. Jeg studerte til og med med en som mente folk på vestkanten burde sultes ihjel.

Som venstreradikal er jeg ikke fremmed for disse innleggene, antydningene og hatet mot rike. Så klart er jeg sint på milliardærer som setter pengene sine i skatteparadis i stedet for å bidra (mer) i samfunnet, og jeg er sint på rike lobbyister med mer makt enn mennesker med prekære behov, og jeg forstår at det føles som eneste utvei er tøff retorikk og skremsel.

Dette virker derimot ikke som en systemendring eller et forsøk på sådan, ei heller kritikk av eksisterende system. Til og med ikke blitzerne drev på som dette! Dette er regelrett hat og oppfordring til vold, forkledd som galgenhumor. For noen av innleggene over kunne blitt ansett som (muligens litt dårlig) forsøk på humor, om ikke det hadde vært nesten overalt i venstreradikale (ikke venstreekstreme) feeder og kontoer. 

Jeg er vokst opp på vestkanten i Oslo; ikke et av de dyre strøkene, men likevel et strøk som er offer for den type aktivisme som klistremerkene over. Konstruktiv kritikk av miljøet der er jeg helt åpen for, men dette er ikke konstruktiv kritikk. For hver gang jeg er på familiebesøk der blir jeg minnet på hva mine venstreradikale medaktivister ville gjort med meg, kun basert på antagelser om hvem jeg er. Jeg er ingen vestkantpatriot, men kjenner jeg blir redd for den retorikken som virker så akseptabel. Ingen politikere har reagert heller, muligens fordi det ikke er i et stort omfang, men jeg skulle ønske de kunne ta litt ordentlig tak i min generasjons venstreradikale. Ledelsen i Rødt, for eksempel, har jo i flere år forsøkt å kvitte seg med "væpnet revolusjon"-stempelet, og da forventes det i hvert fall at de skal ta tak i det.

"Alle" fra vestkanten som åpner munnen sin stemples som hårsåre, og jeg føler jeg må tåle slikt. Jeg tåler mye humor, men jeg har sett så mange ulike varianter av disse innleggene, fra ting forkledd som humor til faktiske trusler og oppfordringer til vold at jeg ikke lenger klarer å skille. Det er jo stort sett de samme som deler alle disse "humoristiske" innleggene, henger fast klistremerkene og kommer med de faktiske truslene.

Er dette virkelig noe man må tåle? Hvor går grensen for hva man (vi) skal tåle?

Anonymkode: 40844...492