Gjest King James II Skrevet 4. april 2006 #1 Skrevet 4. april 2006 Jeg spør dere siden mange her er jo mødre ihvertfall noen. Synnes dere det er galt av meg og forlange at mamma bare kan ringe en gang i uka....?
Gjest 2324 Skrevet 4. april 2006 #4 Skrevet 4. april 2006 Nei, du bestemmer hvor ofte du vil snakke med mammaen din. Du kan ikke nekte henne å ringe, men du trenger ikke ta telefonen.
Gjest xio Skrevet 4. april 2006 #5 Skrevet 4. april 2006 Nei. Det er ikke galt, men sikkert litt vanskelig å formidle uten å såre henne..... Hva med å ikke ta telefonen når hun ringer og så senere en gang hinte om at du er travel og ikke alltid kan ta telefonen når folk ringer... Min mor oppfører seg som om min bror på 30 fortsatt er 13.... Ringer og maser i ett sett. Gjør ikke det til meg. Merkelige greier det der med mødre og voksne sønner..
Gjest me Skrevet 4. april 2006 #6 Skrevet 4. april 2006 Er hun slitsom? Hvis ja, så holder det med en gang i uken.
Carrot Skrevet 4. april 2006 #7 Skrevet 4. april 2006 Nei, du bestemmer hvor ofte du vil snakke med mammaen din. Du kan ikke nekte henne å ringe, men du trenger ikke ta telefonen. ← Et skikkelig sjefssvar - som om jeg skulle sagt det selv hadde jeg kommet på det...
Gjest Bodillen Skrevet 4. april 2006 #8 Skrevet 4. april 2006 (endret) En gang i uken må da være mer enn nok! Hvis jeg syntes det ble plagsomt ville jeg latt være å svare - hun tar nok hintet etter hvert.. Faen, jeg håper jeg aldri blir sånn at sønnen min må be meg begrense ringinga!! Endret 4. april 2006 av Bodillen
Gjest King James II Skrevet 4. april 2006 #9 Skrevet 4. april 2006 (endret) Hun ringer bare en gang i uka nå. Det tok meg 2 år og få henne til og gjøre det. Hadde jeg latt vere og tatt telefonen så ville hun bare fått onkelen min ( broren henens ) Og komme for og se om jeg var i live..eller fått han til og ringt. Men mamma er sån med søstra mi og og hun er nesten 4 år eldre en meg og hun har unge og samboer. Hun er litt slitsom ja siden hun maser om hvordan jeg bruker pengene mine og hvordan jeg skal betale regningene. Noe jeg jo ikke synnes hun har noe med.. Men det er bedre og snakke med henne vist jeg bare snakker med henne 1 gang i uka...en da hun kunne ringe 2-3 ganger om dagen det var plagsomt eller at hun ringte for og vekke meg når jeg skulle på jobb. Heldig vis fikk pappa slutt på det. Men hun er en god mor selvom hun er plagsom. Men jeg skrur av mobilen noen ganger Endret 4. april 2006 av King James
Gjest Bodillen Skrevet 4. april 2006 #11 Skrevet 4. april 2006 (endret) Hun ringer bare en gang i uka nå. Det tok meg 2 år og få henne til og gjøre det. Hadde jeg latt vere og tatt telefonen så ville hun bare fått onkelen min ( broren henens ) Og komme for og se om jeg var i live..eller fått han til og ringt. Men mamma er sån med søstra mi og og hun er nesten 4 år eldre en meg og hun har unge og samboer. Hun er litt slitsom ja siden hun maser om hvordan jeg bruker pengene mine og hvordan jeg skal betale regningene. Noe jeg jo ikke synnes hun har noe med.. Men det er bedre og snakke med henne vist jeg bare snakker med henne 1 gang i uka...en da hun kunne ringe 2-3 ganger om dagen det var plagsomt eller at hun ringte for og vekke meg når jeg skulle på jobb. Heldig vis fikk pappa slutt på det. Men hun er en god mor selvom hun er plagsom. ← Uff, jeg vet ikke hvem jeg synes mest synd på, jeg - henne eller deg... Endret 4. april 2006 av Bodillen
Gjest pinlig berørt søster Skrevet 4. april 2006 #12 Skrevet 4. april 2006 må bare fortelle om min bror (28). Han bor hjemme nå (Hotell Mamma). - Hun fant et Lek-blad på roterommet han og ringte meg og spurte om hun skulle snakke med ham om det? jeg sa selvsagt: nei, nei, nei - Han sovnet på nachspiel forleden m utladet mobil. Dagen etter tok hun DEN omfattende ringerunden for å finne ut hvor han var...... Jeg er flau på hennes vegne altså! Selv har jeg reist verden rundt og gjort mye rart uten at hun har vært det spor bekymret... Men lille babyen på 28 med skjegg og ølmage....
Gjest Gjesta Skrevet 4. april 2006 #13 Skrevet 4. april 2006 (endret) uff, jeg føler at jeg må skrive noe her. min samboer har en mamma som ringer hver eneste dag... det er så utrolig slitsomt. og så ringer hun typisk når vi kjører bil, f.eks mellom oslo og kristiansand. og da sier sambo: jeg ringer deg når jeg kommer hjem. men hun ringer 2 timer seinere og spør: har dere kommet hjem nå??? og hvis vi skal noe... f.eks. bort en dag. la oss si hun ringer fredag, og han forteller at i morgen blir jeg opptatt for jeg skal i møte hele dagen. da ringer hun midt på dagen og midt i møtet. og samtalene høres sånn her ut: hva har dere hatt til middag? ok, når spiste dere? spiste Lupi mye da? likte Lupi maten? hva skal dere i morgen? hvem kommer? hvor lenge varer det? hva skal du ha på deg? hvor mye koster det? jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn. Hadde det vært min egen mor som hadde gnåla sånn så hadde sikkert hylt: faen til mas!!! for jeg og min mor vi sier fra til hverandre, og hun kan be meg holde kjeft og omvendt. men samboeren min kan aldri si fra til sin mor tydeligvis.... jeg synes mødre som oppfører seg sånn ikke er de skarpeste knivene i skuffen. Endret 4. april 2006 av Lupi
Gjest King James II Skrevet 4. april 2006 #14 Skrevet 4. april 2006 Ja men heldigvis er hun blitt bedre nå. Nå er det bare og få henne til og slutte og blande seg i hvordan jeg betaler regningene mine og noen andre ting
Gjest Gjesta Skrevet 4. april 2006 #15 Skrevet 4. april 2006 De fleste mødre vil aldri slutte å bekymre seg over barna sine, noen skjuler det bare bedre enn andre
Gjest Gjesta Skrevet 4. april 2006 #16 Skrevet 4. april 2006 Hva er det med mødre og sønner sier jeg bare... det var en annen tråd her som tok opp det temaet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=188396&hl= Og der fikk jeg bekreftet det jeg har mistenkt en stund. mødre driver ikke sånn med døtrene sine, og fedre driver ikke sånn med verken døtre eller sønner. Det er et eller annet med mødre og sønner... jeg skal ikke bli sånn hvis jeg får en sønn noen gang!!!!!!!!
Lemming Skrevet 4. april 2006 #17 Skrevet 4. april 2006 haha, moren min maser om alle de samme tingene til både meg, søstra mi og broren min (begge eldre enn meg.)! Særlig økonomi.. Men, jeg tar det med en klype salt.. Orker ikke henge meg opp i det, liksom...
Gjest Gjest Skrevet 4. april 2006 #18 Skrevet 4. april 2006 uff, jeg føler at jeg må skrive noe her. min samboer har en mamma som ringer hver eneste dag... det er så utrolig slitsomt. og så ringer hun typisk når vi kjører bil, f.eks mellom oslo og kristiansand. og da sier sambo: jeg ringer deg når jeg kommer hjem. men hun ringer 2 timer seinere og spør: har dere kommet hjem nå??? og hvis vi skal noe... f.eks. bort en dag. la oss si hun ringer fredag, og han forteller at i morgen blir jeg opptatt for jeg skal i møte hele dagen. da ringer hun midt på dagen og midt i møtet. og samtalene høres sånn her ut: hva har dere hatt til middag? ok, når spiste dere? spiste Lupi mye da? likte Lupi maten? hva skal dere i morgen? hvem kommer? hvor lenge varer det? hva skal du ha på deg? hvor mye koster det? jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn. Hadde det vært min egen mor som hadde gnåla sånn så hadde sikkert hylt: faen til mas!!! for jeg og min mor vi sier fra til hverandre, og hun kan be meg holde kjeft og omvendt. men samboeren min kan aldri si fra til sin mor tydeligvis.... jeg synes mødre som oppfører seg sånn ikke er de skarpeste knivene i skuffen. ← HJELP! det høres ut som min mor! "hva spiste du til middag da?" "pølser ja..med lumpe da eller?" "hadde du ketchup på eller?" Og jeg er 26 år gammel jente!
Gjest King James II Skrevet 4. april 2006 #19 Skrevet 4. april 2006 Mamma spør alltid om jeg spiser....Akkurat som jeg ikke er i stand til og lage mat...Jeg har jo godt hotel og næring så hun vet jo at det er få ting jeg ikka kan lage... Jeg lurer på hva det er med mødre. Hvorfor de maser sånn. Har spurt og da sier hun bare at mødre bare er sånn ?. Jeg tror vist jeg hadde bodd 5-10 minuttere fra foreldrene mine så ville mamma kommet bort ver dag. Så jeg er glad jeg bor 25-28 mil fra foreldrene mine.....Når man er voksne så går det en grense for hvor mye man vil snakke med foreldrene sine. Og hvor mye foreldrene kan blande seg i livet. Men jeg må si at jeg synnes ikke det er galt og be foreldrene om hjelp. Men det skal man bare gjøre vist det er appselut nøvendig.
Püs Skrevet 4. april 2006 #20 Skrevet 4. april 2006 Oi da... Dere har min største medlidenhet... Jeg som syntes mine foreldre aldri ringer... det er alltid jeg som ringer dem. Jeg skal kanskje bare være glad til :klø:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå