Jeg har aldri truffet vennene til samboer

[AnonymBruker]

Da vi ble sammen for over 10 år siden ble vi kjent via felles kjente på et utested. Så fikk vi barn og har stort sett levd i tosomhet/hver for oss. Ble invitert til bursdagsfest til en felles bekjent som er kompis av ham en gang i starten av forholdet. I årene etter er det stort sett bare han som blir invitert med ut på ting. Så vi går ut annenhver gang  (2- 3 ganger i året). Noen ganger sjeldnere andre ganger noe mer. Han stort sett litt oftere enn meg.

Siste 3-4 årene har han fått nye bekjentskaper han forteller mye om pga felles humor og morsomme ting de opplever sammen. De trener sammen og går på konserter sammen++. Disse kompisene har også samboere men det er alltid bare disse mennene som møtes og jeg hører aldri om damene.

Så gikk det opp for meg her om dagen. Jeg og samboer gjør jo aldri ting sammen utenom familielivet utenom litt sex av og til. Er det ikke vanlig å finne på ting sammen på fritiden uten barn eller sammen med andre par når man er voksne (40+) samboere? Middager og eller noen glass sammen har ikke en gang blitt nevnt noen gang. Og det er kanskje ikke så rart når jeg ikke en gang har truffet vennene hans.  Er det vanlig å ikke ha truffet vennene til samboer/ektemann når man har vært sammen i over ti år?

Har lyst å foreslå at vi kan invitere en venn og kona hans på middag hos oss. Men vet samboer antagelig ikke hadde hatt lyst.

Hva er vanlig rundt disse tingene egentlig?
 

 

Anonymkode: c184e...fd9

[AnonymBruker]

Nå er vi ikke samboere, men jeg har møtt min kjæreste sine bekjentskaper. Han er ikke spesielt sosial så jeg har egentlig vært pådriveren til at han møter de. Er noen jeg ikke møter fordi de bor for langt unna, han chatter med de men treffer de ikke. Han liker egentlig ikke å være med noen andre enn meg, så hvis det er noe sosialt så tar han meg med.

Anonymkode: 07e09...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Da vi ble sammen for over 10 år siden ble vi kjent via felles kjente på et utested. Så fikk vi barn og har stort sett levd i tosomhet/hver for oss. Ble invitert til bursdagsfest til en felles bekjent som er kompis av ham en gang i starten av forholdet. I årene etter er det stort sett bare han som blir invitert med ut på ting. Så vi går ut annenhver gang  (2- 3 ganger i året). Noen ganger sjeldnere andre ganger noe mer. Han stort sett litt oftere enn meg.

Siste 3-4 årene har han fått nye bekjentskaper han forteller mye om pga felles humor og morsomme ting de opplever sammen. De trener sammen og går på konserter sammen++. Disse kompisene har også samboere men det er alltid bare disse mennene som møtes og jeg hører aldri om damene.

Så gikk det opp for meg her om dagen. Jeg og samboer gjør jo aldri ting sammen utenom familielivet utenom litt sex av og til. Er det ikke vanlig å finne på ting sammen på fritiden uten barn eller sammen med andre par når man er voksne (40+) samboere? Middager og eller noen glass sammen har ikke en gang blitt nevnt noen gang. Og det er kanskje ikke så rart når jeg ikke en gang har truffet vennene hans.  Er det vanlig å ikke ha truffet vennene til samboer/ektemann når man har vært sammen i over ti år?

Har lyst å foreslå at vi kan invitere en venn og kona hans på middag hos oss. Men vet samboer antagelig ikke hadde hatt lyst.

Hva er vanlig rundt disse tingene egentlig?
 

 

Anonymkode: c184e...fd9

Jeg blir undrende når du sier du ikke tror samboeren din vil like forslaget om å inviterer kamerat med samboer. Hvorfor ikke?

Nå er jeg skilt, men når jeg var gift, så var det vanlig at jeg møtte samboerens kamerater. De stakk innom, overnattet om de kom langveis fra (da ved besøk og de dro på pub/konsert etc), eller vi dro i selskap/inviterte til selskap/middag.

Samtidig hva som er normalt er egentlig irrelevant. Funker det for dere eller ikke? Det er det viktige spørsmålet. Og for deg fungerer det ikke. Du hadde ikke skrevet her inne om dette fungerer for dere. Og det er det du må snakke med samboeren din om. Du ønsker en endring på slik det har vært. Tror du han vil komme deg i møte på dine ønsker rundt det?

 

Anonymkode: 621b2...f28

[AnonymBruker]

Det er et megarødt flagg for min del…

 

den første gangen en kjæreste ikke var keen på å la meg treffe venner var fordi han prøvde hardt å skjule en helt sinnsyk ocd.

 

den andre gangen i et annet forhold, viste det seg at de fleste «vennene» hans bestod av utpulte partyvenninner.

 

 

 

Anonymkode: 38659...495

[AnonymBruker]

Min eksmann hadde ikke venner. Han hadde masse venner i tenårene og tidlig 20 årene. Så mistet han de pga at han kom ut av skapet som transvestitt. ( en person som liker å kle seg opp i klær knyttet til det motsatte kjøn, i dette tilfellet dameklær, utelukkende lakk og lær) Han møtte mine venner og jeg var veldig sosial, han var hjemme. 

Er skilt og gift på nytt og min nye mann har en skikkelig stor vennegjeng og jeg ble inkludert umiddelbart. Vi bor på min manns hjemsted, ca 40 min unna mitt hjemsted. Han har møtt alle mine og jeg alle hans. 

Anonymkode: 984a2...b5b

[AnonymBruker]

Det er vanlig å møte hverandres venner, ja. Å være gift/samboer innebærer som regel også å ha et felles sosialt liv, det er jo også en del av livet.

Hos oss (gift i 15 år) ble jeg umiddelbart inkludert blant hans venner og vennepar, og vi har middager, vært på reise, brylluper, runde dager, osv med våre venner.

Kanskje dette kan snus hos dere, ved at dere begynner å invitere? Selv om samboer synes det er uvant med endring, er nok det en endring som er verdt å gjøre for forholdets del. Det er jo bare hyggelig å omgå hverandres venner. Nekter han ville jeg stusset veldig iver hvorfor han ikke vil introdusere meg.

Anonymkode: 82363...14e

[AnonymBruker]

Høres jo ikke ut som han har møtt dine heller. Eller har du ingen?

Anonymkode: 87f16...476

[AnonymBruker]

Dette høres jo helt sprøtt ut! Du møter aldri vennene hans og dere finner aldri på noe sammen? Og du har ikke tenkt på dette før etter 10 år? 
 

Nei, det du beskriver er på ingen måte normalt. Jeg har selvsagt møtt alle kjærestene til vennene mine, og de blir inkludert i sosiale ting som skjer i vennegjengen. Og det er klart samboeren min og jeg gjør ting sammen utenom hjemmet! Det å gjøre hyggelige aktiviteter er jo halve poenget med å være sammen. 

Anonymkode: f0bec...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Har lyst å foreslå at vi kan invitere en venn og kona hans på middag hos oss. Men vet samboer antagelig ikke hadde hatt lyst.

Anonymkode: c184e...fd9

Så ufattelig typisk kvinnelig tankegang..

Ingenting skjer fordi de allerede har overtenkt hva som resultatet blir.. Eller de frykter noe negativt. 

Må være ufattelig kjedelig å ende opp som samboer med disse kvinnene

 

Anonymkode: 80020...b87

[AnonymBruker]

Dette er veldig unormalt når man faktisk har venner, og utrolig at du ikke har tenkt på det før! Har du ikke venner selv? Jeg ble inkludert med en gang presentert for typens venner. At en mann introduserer deg for vennene sine er et meget godt tegn. Da er han stolt og vil vise deg frem, å ikke gjøre det derimot er et tegn på det motsatte og jeg hadde blitt utrygg og ekstremt skeptisk til hva han egentlig følte for meg. Dere har noe å jobbe med i det nye året, både date nights og vennemiddager!

Anonymkode: 1ba35...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette høres jo helt sprøtt ut! Du møter aldri vennene hans og dere finner aldri på noe sammen? Og du har ikke tenkt på dette før etter 10 år? 
 

Nei, det du beskriver er på ingen måte normalt. Jeg har selvsagt møtt alle kjærestene til vennene mine, og de blir inkludert i sosiale ting som skjer i vennegjengen. Og det er klart samboeren min og jeg gjør ting sammen utenom hjemmet! Det å gjøre hyggelige aktiviteter er jo halve poenget med å være sammen. 

Anonymkode: f0bec...933

Akkurat slik tenker jeg også..

Anonymkode: 3e6bf...a36

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så gikk det opp for meg her om dagen. Jeg og samboer gjør jo aldri ting sammen utenom familielivet utenom litt sex av og til. Er det ikke vanlig å finne på ting sammen på fritiden uten barn eller sammen med andre par når man er voksne (40+) samboere?

Uhm, hva gjorde dere sammen før dere fikk barn…?

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (2 timer siden):

Uhm, hva gjorde dere sammen før dere fikk barn…?

Lurer jeg også på. Høres ut som en avtalt og praktisk ordning dere imellom, kun for å dekke basiske behov, som å få barn, ha noen å bo og ha sex sammen med. Ingenting som binder dere sammen på det emosjonelle planet, kun praktisk. Og det har sikkert fungert greit når barnet var lite,men når det nå blir større og dere liksom-paret får mer fritid, så våkner ts og oppdager at ts ikke har noe annet felles enn barn og hjem med mannen. Er ts i det hele tatt interessert i hva mannen gjør og omvendt ? De må jo ha vært forelsket i hverandre en gang i tiden eller ?

Anonymkode: 5f53f...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er et megarødt flagg for min del…

 

den første gangen en kjæreste ikke var keen på å la meg treffe venner var fordi han prøvde hardt å skjule en helt sinnsyk ocd.

 

den andre gangen i et annet forhold, viste det seg at de fleste «vennene» hans bestod av utpulte partyvenninner.

 

 

 

Anonymkode: 38659...495

For et uttrykk om andre mennesker 🤢

Anonymkode: 6af0b...009

[AnonymBruker]

Tja, for min del som med veldig mye annet, er det situasjonsbetinget. Jeg syns ikke det er SÅ rart når dette dreier seg om nye venner som han har etablert etter dere ble et par. Om dere har et familieliv så syns han sikkert det er deilig å ha noe for seg selv. Samboeren min har mange venner i forskjellige omgangskretser, f.eks. fra jobb, trening, hjemlandet sitt osv. Noen har jeg møtt, andre ikke. Det er ikke noe jeg tenker så mye over. 

Anonymkode: dc5a4...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja, for min del som med veldig mye annet, er det situasjonsbetinget. Jeg syns ikke det er SÅ rart når dette dreier seg om nye venner som han har etablert etter dere ble et par. Om dere har et familieliv så syns han sikkert det er deilig å ha noe for seg selv. Samboeren min har mange venner i forskjellige omgangskretser, f.eks. fra jobb, trening, hjemlandet sitt osv. Noen har jeg møtt, andre ikke. Det er ikke noe jeg tenker så mye over. 

Anonymkode: dc5a4...24d

Samme her.

Både jeg og kona har relativt stor krets hver for oss. Flere av hennes venner jeg aldri har møtt og flere av mine hun aldri har møtt.

 

Anonymkode: b0490...1e2

[HMK]

Det er meget spesielt. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres helt merkelig ut.. vi har masse felles venner vi gjør felles aktiviteter med.

Anonymkode: cd534...8d8

[AnonymBruker]

Ja, dette er veldig spesielt. 

Har ei venninne som datet en fyr i over ett år. Så kjøpte de hus sammen. Først etter 2 år fikk vi treffe han. Jeg følte at hun var flau over meg og min ektefelle. Nå ser vi han maks 1 - 2 ganger i året. Hun har vi kontakt med, og omtrent ingenting med han. Jeg har ikke sett han siden bursdagen min i oktober, ifjor. Jeg synes det er veldig rart at man ikke har sosialt samvær med hverandres venner. 

Anonymkode: 4bcc2...595

[AnonymBruker]

Ja sånn er småbarnsfasen, ikke værst dere fortsatt er venner. Dere begge trengte alenetid ute av hjemme og slik innordnet dere dere i småbarnstiden. Han ble kjent med nye, og de har en guttegreie sammen. At du vil be et par på middag, er ikke så rart. Jeg tenker det går litt på alder om han syns det er gøy nok eller ikke. Tenker det er en naturlig vei videre etter småbarnsfasen å be noen venner hjem til dere begge. 

Anonymkode: b6edf...97e