Barn og ungdom som ødelegger måltidene

[AnonymBruker]

Som barn så kunne vi bare ha prøvd oss å ødelegge middagen. Vi måtte smake på maten, uansett. Om vi ikke likte for eks erterstuing, så måtte vi smake, ikke mye, men litt. Dvs en liten teskje. 
 

Barna i dag er altså så ufine og uoppdragne? Jeg snakker om mine egne, og trodde jeg hadde oppdratt de slik som mine foreldre oppdro oss. Minus ris på rumpa da.. men jeg hadde ikke tort å snakke i mot mine foreldre.

Mine barn snakker i mot, diskutere på det vi sier og nekter rett og slett å spise. Vi hadde ikke begynt å spise middag i ettermiddag før barnet som snart er tenåring lagde tidenes dårligste stemning. Nektet å smake en bit av middagen som han ikke likte. Ble ett sånt styr. Faren sa på «tull» at da kan han bare gå på soverommet å bli der resten av kvelden, uten telefon eller andre duppeditter. Da gikk han bare. 
og det er juleferie. Vi skulle spille brettspill og se julefilm. Første kvelden alene som familie, bare oss fem. Har vært med storfamilien hver dag frem til i ettermiddag. Hva er dette for noe? Hva skulle vi gjort annaledes? Det er ikke koselig, men samtidig, jeg ønsker ikke å ha barn som tror de skal få det slik de vil hver gang. og det å må smake på mat, det er fast regel som vi har hatt siden de kunne spise mat som 1 åring. 
 

Jeg vil si at dagens barn er ganske så bortskjemte, og ja, det er min feil. De bor fint, trygt og varmt, har foreldre som er sammen, har alt de trenger av klær og mat, telefon, tv, Nintendo og PlayStation, sykler, ski og utstyr, mye familie og gode venner. Hva mer trenger de? 
 

Må bare lufte, for dette ødelegger jo all julestemning. Og ikke minst så blir jeg lei meg, er ikke slik jeg ønsker å ha det mellom meg og sønnen min. Mannen min er på linje med meg og vi tenker og snakker likt i denne saken. De andre søsknene er nok enige, sier ingenting og spiste som om det var livretten. Men hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: ab46e...20b

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det styr og hvorfor må han smake? En som er snart tenåring vet jo om man liker eller ikke. Var det barnet eller dere som laget styr? Kunne hen ikke bare sittet med dere uten å spise da? 

Det er normalt å iblant forsøke å opponere mot foreldre. Kanskje gjorde du det tidligere og fordi du ble slått (altså, hvor gammel er du??) så lot du vær å gjøre det igjen pga redsel. Er det slik at barnet er sånn ofte eller hver dag eller bare en gang iblant? Barn kan og ha en dårlig dag eller være slitne etter mange dager med familieselskap, besøk og julegreier. 

 

Anonymkode: c9e52...117

[skeiv-ostepop]

Sett enkle grunnregler og de som lager dårlig stemning må gå fra bordet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke laget noen kamp om hva man skal måtte spise eller ikke med ungdommer. 
Alle spiser normal hva som står fremme, det holder for oss.
 

også får dere slutte å true med ting dere egentlig ikke vil gjennomføre.. 

Anonymkode: 26471...d4a

[AnonymBruker]

Om han ikke vil ha det som blir servert så får han vel sitte på rommet sitt å sture da. 

Anonymkode: 4c2de...cca

[Natu]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som barn så kunne vi bare ha prøvd oss å ødelegge middagen. Vi måtte smake på maten, uansett. Om vi ikke likte for eks erterstuing, så måtte vi smake, ikke mye, men litt. Dvs en liten teskje. 
 

Barna i dag er altså så ufine og uoppdragne? Jeg snakker om mine egne, og trodde jeg hadde oppdratt de slik som mine foreldre oppdro oss. Minus ris på rumpa da.. men jeg hadde ikke tort å snakke i mot mine foreldre.

Mine barn snakker i mot, diskutere på det vi sier og nekter rett og slett å spise. Vi hadde ikke begynt å spise middag i ettermiddag før barnet som snart er tenåring lagde tidenes dårligste stemning. Nektet å smake en bit av middagen som han ikke likte. Ble ett sånt styr. Faren sa på «tull» at da kan han bare gå på soverommet å bli der resten av kvelden, uten telefon eller andre duppeditter. Da gikk han bare. 
og det er juleferie. Vi skulle spille brettspill og se julefilm. Første kvelden alene som familie, bare oss fem. Har vært med storfamilien hver dag frem til i ettermiddag. Hva er dette for noe? Hva skulle vi gjort annaledes? Det er ikke koselig, men samtidig, jeg ønsker ikke å ha barn som tror de skal få det slik de vil hver gang. og det å må smake på mat, det er fast regel som vi har hatt siden de kunne spise mat som 1 åring. 
 

Jeg vil si at dagens barn er ganske så bortskjemte, og ja, det er min feil. De bor fint, trygt og varmt, har foreldre som er sammen, har alt de trenger av klær og mat, telefon, tv, Nintendo og PlayStation, sykler, ski og utstyr, mye familie og gode venner. Hva mer trenger de? 
 

Må bare lufte, for dette ødelegger jo all julestemning. Og ikke minst så blir jeg lei meg, er ikke slik jeg ønsker å ha det mellom meg og sønnen min. Mannen min er på linje med meg og vi tenker og snakker likt i denne saken. De andre søsknene er nok enige, sier ingenting og spiste som om det var livretten. Men hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: ab46e...20b

Hvis dette er den største krisa du har opplevd i familien så har du nok en del i vente. Han gjør bare det tenåringer skal gjøre: de opponerer. Har ingen i familien motsatt seg deg eller farens vilje før? Dette høres bare veldig rart ut.

[AnonymBruker]

Dere voksne lager styr og bruker mat som maktmiddel og straff. Ikke greit av dere

Anonymkode: 4a0b3...152

[AnonymBruker]

Regelen om å «måtte smake» er for barnehagebarn. Skjønner godt at tenåringen ble sur. Dere behandler han som en liten guttunge. 
 

At tenåringen snakker imot dere har jo lært av dere, dere er jo kliss like. 
 

Jeg forstår sønnen deres godt. 

Anonymkode: c0b97...792

[AnonymBruker]

Reglen er å smake på alt av mat. Og sammen med resten av storfamilien så gjorde alle tre barna det frem til i dag. 
 

I kveld skulle vi ha lutefisk. Ingen av barna elsker det akkurat, for vi spiser det kun 3-4 ganger på ett år. Hadde derfor laget alternativ mat. Men først måtte alle smake en bit. 
 

De to yngste spiste lutefisk som bare det. Den eldste skulle spise alternativ mat, men måtte smake en bit lutefisk sammen med alt av tilbehør først. Men nektet helt. Etter å ha sittet stille i fem min uten å prøve å smake, så ble det til en diskusjon. Han gikk fra bordet og faren gikk etter. De ble enige om at han skulle smake før han spiste den andre maten. Likevel ble det slik at han bare satt der.

Barna og jeg var på det tidspunktet ferdig med å spise. Og da hadde ikke han begynt med ett tygg. Forstår dere frustrasjonen? 

TS

Anonymkode: ab46e...20b

[AnonymBruker]

Reagerer også på at dette gjelder ungdom. Tror du har faila litt som forelder om du tror du kan behandle de som småbarn. 

Anonymkode: 365d0...dc6

[AnonymBruker]

Det er så klart ganske nyansert, men jeg skal nevne min korte oppfatning at det hele.
 

Da jeg var lite ble mine foreldre så sinte på meg om jeg oppførte meg dårlig, at da oppførte jeg meg pent. Mine barn skal slippe å bli engstelige for mitt humør, men jeg er likevel helt konsekvent med forventningene jeg stiller til barna. Resultatet er at jeg har barn som både tør å kverulere og utfordre, fordi de ikke er redde for meg, men som til syvende og sist oppfører seg veldig fint når jeg likevel setter grenser. De oppfører seg pent ved matbordet selv om de ikke liker middagen altså. 

Anonymkode: 47bc3...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Reglen er å smake på alt av mat. Og sammen med resten av storfamilien så gjorde alle tre barna det frem til i dag. 
 

I kveld skulle vi ha lutefisk. Ingen av barna elsker det akkurat, for vi spiser det kun 3-4 ganger på ett år. Hadde derfor laget alternativ mat. Men først måtte alle smake en bit. 
 

De to yngste spiste lutefisk som bare det. Den eldste skulle spise alternativ mat, men måtte smake en bit lutefisk sammen med alt av tilbehør først. Men nektet helt. Etter å ha sittet stille i fem min uten å prøve å smake, så ble det til en diskusjon. Han gikk fra bordet og faren gikk etter. De ble enige om at han skulle smake før han spiste den andre maten. Likevel ble det slik at han bare satt der.

Barna og jeg var på det tidspunktet ferdig med å spise. Og da hadde ikke han begynt med ett tygg. Forstår dere frustrasjonen? 

TS

Anonymkode: ab46e...20b

De har fått nok av å bli behandlet som småbarn. Nå er de ungdom

Anonymkode: 365d0...dc6

[AnonymBruker]

Natu skrev (1 minutt siden):

Hvis dette er den største krisa du har opplevd i familien så har du nok en del i vente. Han gjør bare det tenåringer skal gjøre: de opponerer. Har ingen i familien motsatt seg deg eller farens vilje før? Dette høres bare veldig rart ut.

Har ikke sagt dette som du insinuerer. Men det er ekstra kjedelig nå i julen og ferien sammen. Og det noe ekstra med å ødelegge en slik juledag, kontra en vanlig hverdagsmiddag. Ts 

Anonymkode: ab46e...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Reagerer også på at dette gjelder ungdom. Tror du har faila litt som forelder om du tror du kan behandle de som småbarn. 

Anonymkode: 365d0...dc6

Snart tenåring, 12 år. Ikke helt ungdom, men ikke barnehage barn heller. Ts

Anonymkode: ab46e...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er så klart ganske nyansert, men jeg skal nevne min korte oppfatning at det hele.
 

Da jeg var lite ble mine foreldre så sinte på meg om jeg oppførte meg dårlig, at da oppførte jeg meg pent. Mine barn skal slippe å bli engstelige for mitt humør, men jeg er likevel helt konsekvent med forventningene jeg stiller til barna. Resultatet er at jeg har barn som både tør å kverulere og utfordre, fordi de ikke er redde for meg, men som til syvende og sist oppfører seg veldig fint når jeg likevel setter grenser. De oppfører seg pent ved matbordet selv om de ikke liker middagen altså. 

Anonymkode: 47bc3...f24

Kjenner meg igjen i dette og føler det er slik det er. Bortsett fra at han alltid oppfører seg fint med andre, og stortsett til alle måltid med oss. Men ikke i dag. Ts

Anonymkode: ab46e...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Reglen er å smake på alt av mat. Og sammen med resten av storfamilien så gjorde alle tre barna det frem til i dag. 
 

I kveld skulle vi ha lutefisk. Ingen av barna elsker det akkurat, for vi spiser det kun 3-4 ganger på ett år. Hadde derfor laget alternativ mat. Men først måtte alle smake en bit. 
 

De to yngste spiste lutefisk som bare det. Den eldste skulle spise alternativ mat, men måtte smake en bit lutefisk sammen med alt av tilbehør først. Men nektet helt. Etter å ha sittet stille i fem min uten å prøve å smake, så ble det til en diskusjon. Han gikk fra bordet og faren gikk etter. De ble enige om at han skulle smake før han spiste den andre maten. Likevel ble det slik at han bare satt der.

Barna og jeg var på det tidspunktet ferdig med å spise. Og da hadde ikke han begynt med ett tygg. Forstår dere frustrasjonen? 

TS

Anonymkode: ab46e...20b

Dere tvinger barna til å smake på lutefisk???? WTF?

Anonymkode: c0b97...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Som barn så kunne vi bare ha prøvd oss å ødelegge middagen. Vi måtte smake på maten, uansett. Om vi ikke likte for eks erterstuing, så måtte vi smake, ikke mye, men litt. Dvs en liten teskje. 
 

Barna i dag er altså så ufine og uoppdragne? Jeg snakker om mine egne, og trodde jeg hadde oppdratt de slik som mine foreldre oppdro oss. Minus ris på rumpa da.. men jeg hadde ikke tort å snakke i mot mine foreldre.

Mine barn snakker i mot, diskutere på det vi sier og nekter rett og slett å spise. Vi hadde ikke begynt å spise middag i ettermiddag før barnet som snart er tenåring lagde tidenes dårligste stemning. Nektet å smake en bit av middagen som han ikke likte. Ble ett sånt styr. Faren sa på «tull» at da kan han bare gå på soverommet å bli der resten av kvelden, uten telefon eller andre duppeditter. Da gikk han bare. 
og det er juleferie. Vi skulle spille brettspill og se julefilm. Første kvelden alene som familie, bare oss fem. Har vært med storfamilien hver dag frem til i ettermiddag. Hva er dette for noe? Hva skulle vi gjort annaledes? Det er ikke koselig, men samtidig, jeg ønsker ikke å ha barn som tror de skal få det slik de vil hver gang. og det å må smake på mat, det er fast regel som vi har hatt siden de kunne spise mat som 1 åring. 
 

Jeg vil si at dagens barn er ganske så bortskjemte, og ja, det er min feil. De bor fint, trygt og varmt, har foreldre som er sammen, har alt de trenger av klær og mat, telefon, tv, Nintendo og PlayStation, sykler, ski og utstyr, mye familie og gode venner. Hva mer trenger de? 
 

Må bare lufte, for dette ødelegger jo all julestemning. Og ikke minst så blir jeg lei meg, er ikke slik jeg ønsker å ha det mellom meg og sønnen min. Mannen min er på linje med meg og vi tenker og snakker likt i denne saken. De andre søsknene er nok enige, sier ingenting og spiste som om det var livretten. Men hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: ab46e...20b

Enig med at de er alt for kresne. Samtidig så reagerer jeg litt på at du skriver : men jeg hadde ikke tort å snakke i mot mine foreldre. Jeg er ikke enig i at det å ikke våge å si i mot foreldre alltid er en bra ting. 

Hadde en voksen hin dagen som sa noe ufint om en annen for humor. Barnet sa i fra. Det er noe som sikkert ikke hadde skjedd før. Så det er på godt og vondt.

Så må jeg jo bare spørre hvor ofte lager du middager du ikke liker der du tvinger deg selv til å smake? Regner med en tenåring har lært seg hva hn liker å ikke. 

Om det er et tilbehør ungdommen virkelig ikke liker så går det fint an å hoppe over det og så heller spise det andre. Om dette ikke er vanlig oppførsel så tror jeg du kan ta de sånn at du prøvde å tvinge tenåringen til å spise noe hn virkelig ikke liker

Anonymkode: ae345...618

[AnonymBruker]

Sånn er mine tenåringer også, så jeg har gitt opp! Orker ikke lenger å lage middag jeg vet de ikke spiser....

Lutefisk er jo så jævlig ekkelt, at det er jo rett og slett ondskap å be ungen smake på. Så om han vanligvis smaker på maten, men nekta i dag, ville jeg ikke laget noen sak av det.

Har selv prøvd i 12 og 14 år få i ungene her rent kjøtt og grønnsaker, lirket og lurt og prøvd å få de til å smake. Men innsett at det hjelper jo ikke, når de uansett har bestemt seg for ikke å like det, så gjør de det ikke, blir bare dårlig stemning av det. 

Anonymkode: 7dc5a...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Reglen er å smake på alt av mat. Og sammen med resten av storfamilien så gjorde alle tre barna det frem til i dag. 
 

I kveld skulle vi ha lutefisk. Ingen av barna elsker det akkurat, for vi spiser det kun 3-4 ganger på ett år. Hadde derfor laget alternativ mat. Men først måtte alle smake en bit. 
 

De to yngste spiste lutefisk som bare det. Den eldste skulle spise alternativ mat, men måtte smake en bit lutefisk sammen med alt av tilbehør først. Men nektet helt. Etter å ha sittet stille i fem min uten å prøve å smake, så ble det til en diskusjon. Han gikk fra bordet og faren gikk etter. De ble enige om at han skulle smake før han spiste den andre maten. Likevel ble det slik at han bare satt der.

Barna og jeg var på det tidspunktet ferdig med å spise. Og da hadde ikke han begynt med ett tygg. Forstår dere frustrasjonen? 

TS

Anonymkode: ab46e...20b

Dette må være tull??

Ekstremt sært og på kanten til mishandling å tvinge ungene til å smake på lutefisk, herregud. Om dette er ekte så får dere skjerpe dere og la den tvangstanken om at alle MÅ smake på ALT ligge og slutte å la den gå ut over barna. 

En 12-åring skal faktisk begynne å tenke selv og burde få velge selv hva han skal spise og ikke innenfor rimelighetens grenser. 

Anonymkode: c9e52...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har ikke sagt dette som du insinuerer. Men det er ekstra kjedelig nå i julen og ferien sammen. Og det noe ekstra med å ødelegge en slik juledag, kontra en vanlig hverdagsmiddag. Ts 

Anonymkode: ab46e...20b

Var jo dere voksne som ødela juledagen ved å ikke bare la det gå og heller insistere på å gjennomføre tvangssmaking av verdens ekleste mat før barnet skulle få normal mat. 

Anonymkode: c9e52...117