Liv etter døden

[erok]

Tror du på et liv etter døden, jeg tror det er noe mer der ute som vi ikke forstår og at det finnes liv på andre planeter ikke nødvendigvis slike som oss her på jorden. men at vi skal gjenoppstå etter at vi er døde tror jeg ikke på.

[AnonymBruker]

Det jeg tenker mest om det er: Vet ikke. For det er jo sannheten, vi aner jo ikke. Også tror jeg vi ønsker å tro, vi ønsker jo ikke at alle vi er glad i, bare forsvinner. Det er brutalt. Også vet vi jo nå med alle de som nesten dør og opplever å se seg selv ovenifra osv, så er jeg dette en kjemisk prosess som skjer i kroppen. Kroppen frigjør masse dopamin (eller var det et annet stoff?), som gjør at vi ser mye forskjellig, livet i revy osv.

Men når det er sagt. Så er også vår forståelse av oss selv, verden og livet ekstremt begrenset. Det er så mye vi ikke forstår, så mye vi ikke vil være i stand til å forstå. Så mye vi kun ser og filtrerer gjennom vår menneskelige "linse". Så det kan være at det finnes mye etter døden, eller at verden og alt henger sammen på en helt annen måte enn det vi i det hele tatt er i stand til å forstå og begripe. Det er jo veldig interessant å tenke på. Det er mye vi ikke vet. Og det tenker jeg på ofte. 

Anonymkode: 8ef54...c74

[AnonymBruker]

Det er for "enkelt" og for dumt å avskrive alt som vi ikke klarer å bevise vitenskapelig. Det meste rundt oss forstår vi ikke, og vi ser verden gjennom våre egne briller. Personlig tror jeg at det er mer. Jeg tenker at vi er en fysisk kropp, og så er vi tanker/følelser; sjel om du vil. Jeg tror på noe større enn oss selv, som har skapt alt, og at det er en mening bak. Noe annet ville etter mitt syn være enda mer utrolig. Bare tenk på alle små detaljer i naturen, kjærligheten vi har til våre barn og alt vi gjennomgår i løpet av et liv. Tilfeldig? Uten plan og mening? Jeg tror ikke det, selv om det er vanskelig å finne mening i mye av det som skjer i verden om dagen. Men hvem har sagt at alt med en mening bak er positivt og godt? Jeg vet ikke om det er en gud/en djevel, men det betyr ikke så mye. Men NOE er det, det er jeg overbevist om. Kanskje får vi innsikt i det en dag? Det hadde vært spennende 🫰

Anonymkode: d68f7...930

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på det, nei.

Alle andre skal få tro på hva de vil, så lenge de ikke plager andre. Samtidig er jeg personlig helt overbevist om at «jeg» bare er summen av alle kjemiske reaksjoner som skjer i hodet mitt, og når aktiviteten der en gang opphører finnes jeg ikke lenger. Det er også helt i orden for meg. Jeg setter pris på livet så lenge det varer og føler ingen tomhet eller tristhet ved at det er slutt når det er slutt. 

Anonymkode: cb812...852

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på noe etter døden. 

Da tenker jeg det bare blir svart og det er det. 

For meg er livet viktigst. Så når jeg dør, tror jeg at jeg har fått så mye som mulig ut av selve livet. Er ganske fornøyd nå allerede, men kunne tenke meg minst 30 år til. Da er jeg snart 90 og tiden min nærmer seg. 

Skrev over at livet er viktigst, men det aller viktigste, er at ingen under meg dør før meg. Snart er jeg eldst i familien og håper vi alle dør i "riktig rekkefølge". 

Anonymkode: 95f6b...776

[AnonymBruker]

Jeg håper det er noe. Kunne vært spennende.

Anonymkode: 1be64...4cf

[Vasubandhu]

Det naturlige er nok at bevisstheten fortsetter ferden etter at kroppen dør. Nå er det ikke bare flere tusen år med religiøse tradisjoner som tilsier dette. Men det er også mye spennende forskning innen fysikk og quantum field teori som ser på dette. Det springende punktet er hvordan bevisstheten oppstår. Den tradisjonelle forklaringen innen buddhismen er at bevisstheten ikke kan oppstå fra materie, men må oppstå fra tidligere bevissthet. Så med mindre materie har bevissthet i seg selv må den komme utenfra. Leser for tiden Irreducible fra Federico Faggin for tiden. Se intervjuet med han på Youtube.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd såpass mye i livet at jeg er overbevist om at det er en form for eksistens etter dette livet. Hvordan og hva, det kan ikke jeg forklare. Men at det er en eksistens etter livet, det er jeg sikker på. 

Jeg tror imidlertid ikke mennesket er klar, og vil trolig aldri bli bli klar, for å forstå hva og hvordan. 

Anonymkode: 2d4c0...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har opplevd såpass mye i livet at jeg er overbevist om at det er en form for eksistens etter dette livet. Hvordan og hva, det kan ikke jeg forklare. Men at det er en eksistens etter livet, det er jeg sikker på. 

Jeg tror imidlertid ikke mennesket er klar, og vil trolig aldri bli bli klar, for å forstå hva og hvordan. 

Anonymkode: 2d4c0...4b3

Prøv og forklar da?

Anonymkode: a4f40...0c1

[Gaia]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror ikke på det, nei.

Alle andre skal få tro på hva de vil, så lenge de ikke plager andre. Samtidig er jeg personlig helt overbevist om at «jeg» bare er summen av alle kjemiske reaksjoner som skjer i hodet mitt, og når aktiviteten der en gang opphører finnes jeg ikke lenger. Det er også helt i orden for meg. Jeg setter pris på livet så lenge det varer og føler ingen tomhet eller tristhet ved at det er slutt når det er slutt. 

Anonymkode: cb812...852

Jeg er der du er. 
Synes det er enklest å forholde seg til døden på den måten.  Hvis jeg skulle gått rundt hele tida og vært redd for å havne i helvete fordi jeg ikke var god nok til å følge de 10 bud, så hadde jeg vært psykiatrisk pasient.