Vil ikke fri/gifte seg

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For den med mest penger er det jo bare negativt med ekteskap. Det betyr at eventuelle egne barn får mye mindre, eller kanskje ønsker man heller at familien skal arve enn etc. De juridiske rettighetene er bare positive for snylteren i forholdet.

Anonymkode: da3f3...23a

Snylteren faktisk... Tragisk om en mann ikke vil gifte seg fordi han ser på sin livsledsager som snylter. Da er det best å ta sin hatt å gå tenker jeg

Endret 1. januar av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, stemmer. Jeg trodde prosessen med å bli skilt tok en del lenger tid? 

Anonymkode: a36fe...c12

Åja, misforstod. Vi ble separert/jeg flyttet ut noen uker etter giftemålet og skilsmissepapirene kom 1 år senere. Kunne nok ha fått det annullert, men han håpet nok at jeg skulle komme til fornuft.

Men skreiv skilt, for intensjonen med separasjonen og at jeg flyttet ut var at vi ble skilt. Det ble ganske fort bestemt, ingen grunn til å tenke seg om.

Anonymkode: 504bf...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Åja, misforstod. Vi ble separert/jeg flyttet ut noen uker etter giftemålet og skilsmissepapirene kom 1 år senere. Kunne nok ha fått det annullert, men han håpet nok at jeg skulle komme til fornuft.

Men skreiv skilt, for intensjonen med separasjonen og at jeg flyttet ut var at vi ble skilt. Det ble ganske fort bestemt, ingen grunn til å tenke seg om.

Anonymkode: 504bf...d99

Takk for oppklaring! 

Anonymkode: a36fe...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For den med mest penger er det jo bare negativt med ekteskap. Det betyr at eventuelle egne barn får mye mindre, eller kanskje ønsker man heller at familien skal arve enn etc. De juridiske rettighetene er bare positive for snylteren i forholdet.

Anonymkode: da3f3...23a

Oioi...hvis man automatisk ser på den som har minst penger som "snylteren" i et forhold, er det nok best å holde seg singel. Eller finne noen som har akkurat like mye penger som en selv slik at ingen trenger å defineres som "snylteren".

Anonymkode: d23c8...41b

[AnonymBruker]

Men hvis det var så viktig for deg ts hvorfor kommer samtalen om giftemål først nå?

Anonymkode: 8ae0a...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2025 den 0.16):

Ønsker han ikke de juridiske rettighetene som ekteskap gir? Joda, samboere har gode rettigheter, men ektefeller har bedre. Særlig når dere eier bolig sammen 

Anonymkode: fc17e...630

Nja. Slike ting kan en få nedskrevet i samboerkontrakt og testamenter.

Vi har alt det.

Nå skal vi riktignok gifte oss, men eneste det papiret gir er egentlig gjenlevende pensjon om en av oss dør og litt gunstigere skattebetingelser.

Anonymkode: dec2a...5a5

[AnonymBruker]

Iom dere ikke har barn, kan det vært lurt å tilby ham ektepakt/særeie. Selv om dere kanskje eier bolig 50/50 kan det noengang være et økonomisk aspekt noen menn er redd for. F.eks også arv, det kan være at han ønsket at verdier skal gå til familie i tilfelle han dør. Du kan tilby at det er uproblematisk for deg, så lenge dere sikrer dere økonomisk på sndre måter. 

Hvis han fortsatt er tydelig på at ikke vil være gift med deg, så hadde jeg brukt litt tid på å innse at vi ikke er riktige for hverandre, og så tatt oppfordringen hans og gått. 

Anonymkode: 9ffff...274

[Rødvinsfilosofen]

ruskejento skrev (På 29.12.2025 den 0.10):

Vi har vært sammen i mange år. Ingen barn sammen, noe vi er enig om. Eier bolig

Frieri og giftemål er viktig for meg, men ikke for han. 

Det er vanskelig å få noe begrunnelse for hvorfor han ikke ønsker, og jeg sliter med å akseptere det. 

Når vi snakket om det så sier han "hvis det er så viktig for deg, så er det bedre at du går fra meg, siden jeg ikke kan love noe om når". Kan skjønne at en masete kjerring ikke fører noen vei, men jeg tenker at man gir og får i forhold, og at når det er så viktig for meg, så strekker han seg for meg. 

Tror også vi tildels har ulike meninger om hvordan å gifte seg, men jeg har sagt at jeg er villig til å vekk fra mine tanker om det, og heller gjøre som han vil, fordi man må gi og ta i et forhold. 

Det gjør vondt å høre at hvis jeg skal få et ønske innfridd så må jeg begynne på nytt. Jeg mener også tildels at det ikke er godt nok grunnlag for å gå fra hverandre. 

Dessverre ser jeg det litt slik at på sikt vil jeg bli delvis ulykkelig i denne relasjonen, men vet ikke hvilke utfall det vil få. 

Det er ikke så viktig for meg å få viljen min, men det er viktig for meg å bli sett, hørt og forstått, men det føler jeg ikke at jeg blir i dette ønske. Han føler sikkert det samme andre veien. 

 

Hvordan kommer man seg videre herfra? 

Krev samboerkontrakt og opprett et testamente, som gjør at dere arver hverandre og kan bli boende i boligen.

Lurt å ta en prat om organdonasjon, kremasjon/begravelse, hvilested, og hvem/hvilke andre som skal motta pengegaver ved deres død.

Hilsen Romantikeren! 🥰

[Mann3030]

Det å gifte seg i dag er dessverre ufordelaktig. Det betyr ingenting, koster masse og er en avtale som er lettere å backe ut av enn å komme inn i. Skjønner godt at han ikke har noen interesse av å være gift. 

[Maleficenta]

Mann3030 skrev (16 minutter siden):

Det å gifte seg i dag er dessverre ufordelaktig. Det betyr ingenting, koster masse og er en avtale som er lettere å backe ut av enn å komme inn i. Skjønner godt at han ikke har noen interesse av å være gift. 

Det koster ingenting. Det er ikke obligatorisk med bryllupsfest

[AnonymBruker]

Hvis man tenker på å få barn så er det nok lurt å gifte seg pga rettigheter,arv osv for barna og hvis et par går fra hverandre så kan det være en sikkerhet for at ikke en av partene står på bar bakke med barna uten bolig osv. Mange menn gidder kanskje ikke gifte seg når de allerede har «sikret» seg barn med kjæresten og hvis det blir slutt så kan han sikre seg at han kommer best ut av det og blåser i moren til barna hans. 

Anonymkode: 331ff...6f5

[AnonymBruker]

ruskejento skrev (På 29.12.2025 den 0.10):

Vi har vært sammen i mange år. Ingen barn sammen, noe vi er enig om. Eier bolig

Frieri og giftemål er viktig for meg, men ikke for han. 

Det er vanskelig å få noe begrunnelse for hvorfor han ikke ønsker, og jeg sliter med å akseptere det. 

Når vi snakket om det så sier han "hvis det er så viktig for deg, så er det bedre at du går fra meg, siden jeg ikke kan love noe om når". Kan skjønne at en masete kjerring ikke fører noen vei, men jeg tenker at man gir og får i forhold, og at når det er så viktig for meg, så strekker han seg for meg. 

Tror også vi tildels har ulike meninger om hvordan å gifte seg, men jeg har sagt at jeg er villig til å vekk fra mine tanker om det, og heller gjøre som han vil, fordi man må gi og ta i et forhold. 

Det gjør vondt å høre at hvis jeg skal få et ønske innfridd så må jeg begynne på nytt. Jeg mener også tildels at det ikke er godt nok grunnlag for å gå fra hverandre. 

Dessverre ser jeg det litt slik at på sikt vil jeg bli delvis ulykkelig i denne relasjonen, men vet ikke hvilke utfall det vil få. 

Det er ikke så viktig for meg å få viljen min, men det er viktig for meg å bli sett, hørt og forstått, men det føler jeg ikke at jeg blir i dette ønske. Han føler sikkert det samme andre veien. 

 

Hvordan kommer man seg videre herfra? 

Har dere en samboerkontrakt?
Be han oppgi 2 grunner til at han ikke vil gifte seg.
Hvis han ikke vil gifte seg så kan dere i det minste sette opp en samboerkontrakt?

Anonymkode: 331ff...6f5

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 1.1.2026 den 12.33):

Snylteren faktisk... Tragisk om en mann ikke vil gifte seg fordi han ser på sin livsledsager som snylter. Da er det best å ta sin hatt å gå tenker jeg

 

AnonymBruker skrev (På 1.1.2026 den 16.20):

Oioi...hvis man automatisk ser på den som har minst penger som "snylteren" i et forhold, er det nok best å holde seg singel. Eller finne noen som har akkurat like mye penger som en selv slik at ingen trenger å defineres som "snylteren".

Anonymkode: d23c8...41b

Men hvis man ikke er en snylter, så vil man neppe ha problemer med å ha en ektepakt heller.

Anonymkode: b177c...5dc

[AnonymBruker]

ruskejento skrev (På 29.12.2025 den 0.10):

Vi har vært sammen i mange år. Ingen barn sammen, noe vi er enig om. Eier bolig

Frieri og giftemål er viktig for meg, men ikke for han. 

Det er vanskelig å få noe begrunnelse for hvorfor han ikke ønsker, og jeg sliter med å akseptere det. 

Når vi snakket om det så sier han "hvis det er så viktig for deg, så er det bedre at du går fra meg, siden jeg ikke kan love noe om når". Kan skjønne at en masete kjerring ikke fører noen vei, men jeg tenker at man gir og får i forhold, og at når det er så viktig for meg, så strekker han seg for meg. 

Tror også vi tildels har ulike meninger om hvordan å gifte seg, men jeg har sagt at jeg er villig til å vekk fra mine tanker om det, og heller gjøre som han vil, fordi man må gi og ta i et forhold. 

Det gjør vondt å høre at hvis jeg skal få et ønske innfridd så må jeg begynne på nytt. Jeg mener også tildels at det ikke er godt nok grunnlag for å gå fra hverandre. 

Dessverre ser jeg det litt slik at på sikt vil jeg bli delvis ulykkelig i denne relasjonen, men vet ikke hvilke utfall det vil få. 

Det er ikke så viktig for meg å få viljen min, men det er viktig for meg å bli sett, hørt og forstått, men det føler jeg ikke at jeg blir i dette ønske. Han føler sikkert det samme andre veien. 

 

Hvordan kommer man seg videre herfra? 

Hva er vitsen i å gifte seg med noen som ikke vil gifte seg med deg? 

Jeg er gift, vi var sammen i over 15 år før vi gifta oss. Han syntes ikke at det var så viktig. Så fikk vi barn og han fridde av en eller annen grunn... Jeg svarte jo ja for jeg ønsket det jo. Men nå har vi vært gift i ti år og det betyr egentlig ingenting. Jeg tenker det beste hadde vært å bare latt være. Ekteskapet har rett og slett ingen betydning. Det er mer en klamp om foten. For verdien av et ekteskap for ham er ikke det samme som det er for meg. 

Jeg tror at han har bare gjort det som andre gjør, eller tenkt taktisk. Det er vanskeligere å gå i fra han som gift enn bare som samboer. 

Så igjen, om han gifter seg med deg. Vil han da gjøre det av samme grunn som deg selv? Fordi han ønsker, fordi han elsker deg og vil leve livet sitt med deg. Eller vil han da gjøre det for å bare gi deg det du vil? Eller for å være lik andre? For å sikre seg verdier?

Ville han giftet seg så hadde han nok fridd for lenge siden, eller?

 

Anonymkode: 6f4fb...0ce

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Men hvis man ikke er en snylter, så vil man neppe ha problemer med å ha en ektepakt heller.

Anonymkode: b177c...5dc

Men ektepakt. Trenger man det all den tid de verdier man hadde før man gifta seg også blir ditt ved skillsmisse? Man deler kun de verdier man anskaffet seg imens man var gift.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er vitsen i å gifte seg med noen som ikke vil gifte seg med deg? 

Jeg er gift, vi var sammen i over 15 år før vi gifta oss. Han syntes ikke at det var så viktig. Så fikk vi barn og han fridde av en eller annen grunn... Jeg svarte jo ja for jeg ønsket det jo. Men nå har vi vært gift i ti år og det betyr egentlig ingenting. Jeg tenker det beste hadde vært å bare latt være. Ekteskapet har rett og slett ingen betydning. Det er mer en klamp om foten. For verdien av et ekteskap for ham er ikke det samme som det er for meg. 

Jeg tror at han har bare gjort det som andre gjør, eller tenkt taktisk. Det er vanskeligere å gå i fra han som gift enn bare som samboer. 

Så igjen, om han gifter seg med deg. Vil han da gjøre det av samme grunn som deg selv? Fordi han ønsker, fordi han elsker deg og vil leve livet sitt med deg. Eller vil han da gjøre det for å bare gi deg det du vil? Eller for å være lik andre? For å sikre seg verdier?

Ville han giftet seg så hadde han nok fridd for lenge siden, eller?

 

Anonymkode: 6f4fb...0ce

Er jo ikke lett å gå fra om man har barn da

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (53 minutter siden):

Men ektepakt. Trenger man det all den tid de verdier man hadde før man gifta seg også blir ditt ved skillsmisse? Man deler kun de verdier man anskaffet seg imens man var gift.

Ja, dersom man ikke vil bruke tid på å krangle når man ikke er så gode venner mer. Å be om skjevdeling er noe, men blir gjerne krangling om den dagen det er over, hva man har bidratt med er av og til verdimessig sett mer emosjonelt enn reelt. Alle oppfører ikke rasjonelt når de blir forlatt eller forlater noen. 
 
Dersom jeg hjalp til å male kjøkken, stue og to soverom hos min eks for ti år siden, har det neppe bidratt noe betydelig til verdiøkningen for det boligen er verdt i dag.

Anonymkode: b177c...5dc

[AnonymBruker]

ruskejento skrev (På 29.12.2025 den 0.10):

Vi har vært sammen i mange år. Ingen barn sammen, noe vi er enig om. Eier bolig

Frieri og giftemål er viktig for meg, men ikke for han. 

Det er vanskelig å få noe begrunnelse for hvorfor han ikke ønsker, og jeg sliter med å akseptere det. 

Når vi snakket om det så sier han "hvis det er så viktig for deg, så er det bedre at du går fra meg, siden jeg ikke kan love noe om når". Kan skjønne at en masete kjerring ikke fører noen vei, men jeg tenker at man gir og får i forhold, og at når det er så viktig for meg, så strekker han seg for meg. 

Tror også vi tildels har ulike meninger om hvordan å gifte seg, men jeg har sagt at jeg er villig til å vekk fra mine tanker om det, og heller gjøre som han vil, fordi man må gi og ta i et forhold. 

Det gjør vondt å høre at hvis jeg skal få et ønske innfridd så må jeg begynne på nytt. Jeg mener også tildels at det ikke er godt nok grunnlag for å gå fra hverandre. 

Dessverre ser jeg det litt slik at på sikt vil jeg bli delvis ulykkelig i denne relasjonen, men vet ikke hvilke utfall det vil få. 

Det er ikke så viktig for meg å få viljen min, men det er viktig for meg å bli sett, hørt og forstått, men det føler jeg ikke at jeg blir i dette ønske. Han føler sikkert det samme andre veien. 

 

Hvordan kommer man seg videre herfra? 

Han elsker deg ikke. Han bare har deg til noe bedre dukker opp

Anonymkode: 46735...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ekteskapet har rett og slett ingen betydning. Det er mer en klamp om foten. For verdien av et ekteskap for ham er ikke det samme som det er for meg. 

Enig, derfor gikk det til helvete da vi giftet oss etter å ha vært sammen i over 20 år. Flyttet ut bare uker etter giftemålet og skilt litt over 1 år etter bryllupsdagen. 

 

Anonymkode: 504bf...d99

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 timer siden):

Men ektepakt. Trenger man det all den tid de verdier man hadde før man gifta seg også blir ditt ved skillsmisse? Man deler kun de verdier man anskaffet seg imens man var gift.

Jo.. Men hvis han tjener 1,5 mill, hun 500k så blir det som om de har tjent 1 mill hver. Derfor synes jo ofte den som har mest/tjener mest at ekteskap er en dårlig deal. 

Anonymkode: 9ffff...274