Hva er kontrollerende oppførsel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser poenget ditt, men man kan også kontrollere med trusler om å gå dersom den andre ikke gjør som man ønsker. Man kan kontrollere bare med å bli litt stille, med å sutre, med å gi den andre litt dårlig samvittighet, med å trekke tilbake kjærlighet... det trenger ikke være helt konkrete regler og forbud. 

Det å spørre "hvem var den meldingen fra" (som jeg leser det som at TS har gjort), kan på samme måte både være helt hverdagslig, eller det kan være sykt kontrollerende. Det kommer an på så mangt. Først og fremst historikk og sjalusi. Legger du deg opp i alle meldinger, er du mistenksom, osv.

Jeg hadde nok syntes det var kontrollerende altså. Men kjenner jo ikke hele historien eller konteksten eller deg TS eller hvordan det ble spurt osv. Hun kan jo for all del bare angripe deg for å avlede fra at hun gjør noe hun vet er galt også.

Anonymkode: 9ba79...d7f

Det er her jeg mister det litt. Hvordan kan det være sykt kontrollerende å spørre om? Gitt at det ikke skjer annenhver time…

 

Hvis en ser noe og lurer på noe, hvorfor skal en ikke kunne spørre? 

Anonymkode: e6ae6...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er her jeg mister det litt. Hvordan kan det være sykt kontrollerende å spørre om? Gitt at det ikke skjer annenhver time…

 

Hvis en ser noe og lurer på noe, hvorfor skal en ikke kunne spørre? 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Har du funnet ut hvilken tilknytningstil du har. Jeg vil ikke diagnostisere deg men jeg mistenker du har engstelig tilknytning. Hvis det er tilfellet, da må du prøve å bearbeide og forstå hvorfor du tenker slik du gjør. 
 

 

Anonymkode: 9a537...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2025 den 20.54):

Prøvde å være vag litt med vilje 😃 Jeg søker etter hva folk mener er kontrollerende oppførsel fra en partner. Hva er forskjellen på å ha regler som en er enige om og hva som er kontrollerende ovenfor den andre parten. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Forskjellen er om begge er enige, eller om en partner prøver å kontrollere den andre.

Anonymkode: f3564...539

[AnonymBruker]

Jeg har et eksempel på hva som er kontrollerende oppførsel. Det er ikke i form av partnerskap, men noe min datters tidligere avlaster (frivillig ordning i familien) mente var kontrollerende adferd.

Situasjon:

Min datter strever med sitt og det som skulle være avlastning ble en belastning for meg da jeg var den som ble sittende å regulere og håndtere kriser på tekstmeldinger med min datter hele oppholdet. En dag, og da snakker jeg EN gang så var krisen hennes så alvorlig at jeg valgte å sende avgårde en kort melding til avlaster på min datters ønske.

"Jeg ville bare gi deg et hint om at NN strever veldig akkurat nå, og vil jeg skal hente. Jeg kan gjerne hente, men jeg ville først at du skulle være oppmerksom på det slik at du kan komme henne i møte og vi kanskje kan redde oppholdet."

Dette utløste et helsikkes spetakkel i form av at jeg var kontrollerende, burde holde meg langt unna o.s.v...

Jeg innledet med at dette var et eksempel på kontrollerende oppførsel, men for å være helt korrekt så vil jeg si at det er det absolutt ikke 😅

Anonymkode: 95d76...f6f

[AnonymBruker]

For å svare på HI sitt spørsmål. Kontrollerende oppførsel i et partnerskap kan etter mitt syn oppsummeres som et mønster der én part systematisk forsøker å styre den andres handlinger, valg eller relasjoner, ikke gjennom åpen dialog og gjensidig respekt, men gjennom press, frykt eller begrensninger.

Anonymkode: 95d76...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er her jeg mister det litt. Hvordan kan det være sykt kontrollerende å spørre om? Gitt at det ikke skjer annenhver time…

 

Hvis en ser noe og lurer på noe, hvorfor skal en ikke kunne spørre? 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Det er her konteksten kommer inn. 

La meg gi deg et ekstremt eksempel: Den sjalu partneren som overvåker, beskylder, stalker, snoker, tror du har pult noen om du bruker to minutter lengre på butikken enn vanlig, ikke lar deg være med vennene dine, har fått deg til å kutte ut familien din osv. Når denne spør "hvem var det" hver gang det piper i telefonen, så er det ikke bare en fyr som "bare lurer"... Han kan jo også skrive et innlegg på KG forøvrig, og spørre om det ikke er ok å spørre om liksom.

Et mindre ekstremt eksempel, og mer vanlig - han/hun som er veldig usikker og sjalu og har lyst til å kontrollere partner LITT, men han vet jo partner ikke går med på det. Så denne personen spør bare hele tiden, heeeeelt tilfeldig, hvem var det da, hvor har du vært, hvem var på den turen eller festen osv. Helt normale spørsmål i et normalt forhold. Men med en veldig sjalu person så kan det bli kontrollerende, fordi det kan få partner til å føle seg overvåket eller mistrodd, og til å føle de må endre adferd for å ikke gjøre partner usikker eller lei seg. Jeg har kysset noen frosker i mitt liv, og jeg merker veldig godt når spørsmål av den typen er del av vanlig samtale og når det spørres fordi de frykter det er en annen mann.

Og hvorfor skal man spørre "hvem var den meldingen fra" uansett, det lurer jeg på.. jeg har sittet med partner som har fått en melding en million ganger i mitt liv, og det har aldri falt meg inn å spørre hvem det var fra. Dersom du er så nysgjerrig, pleier du å spørre venner som får meldinger om hvem det var fra?

Anonymkode: 9ba79...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Og hvorfor skal man spørre "hvem var den meldingen fra" uansett, det lurer jeg på.. jeg har sittet med partner som har fått en melding en million ganger i mitt liv, og det har aldri falt meg inn å spørre hvem det var fra. Dersom du er så nysgjerrig, pleier du å spørre venner som får meldinger om hvem det var fra?

Anonymkode: 9ba79...d7f

Men…. Må det være onde hensikter bare fordi en spør da? Er det ikke lov å være nysgjerrig?  Det er da veldig forskjell fra venner og partner mener nå jeg. Hvis en sitter i en bil og partner forsvinner inn i en samtale på telefon, er det ikke greit å spørre hva som skjer?
 

Akkurat i dette tilfellet som jeg nevnte så var det spesifikt en melding fra en person som vi har snakket om tidligere som vi var enige om var feil type kommunikasjon. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Akkurat i dette tilfellet som jeg nevnte så var det spesifikt en melding fra en person som vi har snakket om tidligere som vi var enige om var feil type kommunikasjon. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Hvis dere er enige, blir det ikke konflikt. 

Anonymkode: f3564...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvis dere er enige, blir det ikke konflikt. 

Anonymkode: f3564...539

Det var jo derfor det ble konflikt, fordi det var brudd på det vi var enige om.

Anonymkode: e6ae6...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men…. Må det være onde hensikter bare fordi en spør da? Er det ikke lov å være nysgjerrig?  Det er da veldig forskjell fra venner og partner mener nå jeg. Hvis en sitter i en bil og partner forsvinner inn i en samtale på telefon, er det ikke greit å spørre hva som skjer?
 

Akkurat i dette tilfellet som jeg nevnte så var det spesifikt en melding fra en person som vi har snakket om tidligere som vi var enige om var feil type kommunikasjon. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Jeg tenker at det må være lov å være nysgjerrig. Det er jo å vise interesse.

Får jeg en melding eller ser en reel og begynner å le, så spør mannen min hva jeg ler av. Helt naturlig å spørre om. Eller mannen får en melding og banner høyt. Da er det naturlig å spørre om hva som skjer. 

Hadde ikke vi vist hverandre interesse eller nysgjerrighet for det vi holder på med, uansett hva det måtte være, så hadde det vært noe galt i vår relasjon. Jeg hadde blitt direkte såret viss ikke mannen brydde seg om hva jeg holdt på med. Det hadde skapt avstand. 

Men, viss nysgjerrigheten hadde blitt mottatt av irritasjon eller "det har du ikke noe med", så hadde mistenksomheten fått grobunn og tilliten svekket. For hvorfor skal man ikke kunne snakke eller spørre om ting som før var helt naturlig og plutselig nå hemmelig ? 

Anonymkode: b9515...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det må være lov å være nysgjerrig. Det er jo å vise interesse.

Får jeg en melding eller ser en reel og begynner å le, så spør mannen min hva jeg ler av. Helt naturlig å spørre om. Eller mannen får en melding og banner høyt. Da er det naturlig å spørre om hva som skjer. 

Hadde ikke vi vist hverandre interesse eller nysgjerrighet for det vi holder på med, uansett hva det måtte være, så hadde det vært noe galt i vår relasjon. Jeg hadde blitt direkte såret viss ikke mannen brydde seg om hva jeg holdt på med. Det hadde skapt avstand. 

Men, viss nysgjerrigheten hadde blitt mottatt av irritasjon eller "det har du ikke noe med", så hadde mistenksomheten fått grobunn og tilliten svekket. For hvorfor skal man ikke kunne snakke eller spørre om ting som før var helt naturlig og plutselig nå hemmelig ? 

Anonymkode: b9515...d5e

Takk! Hvis nysgjerrighet møtes med sinne og beskyldninger om at en kontrollerer da er det noe galt tenker jeg. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk! Hvis nysgjerrighet møtes med sinne og beskyldninger om at en kontrollerer da er det noe galt tenker jeg. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Det er som regel ikke nysgjerrighet, men mistenksomhet.

Anonymkode: 8b1bf...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det var jo derfor det ble konflikt, fordi det var brudd på det vi var enige om.

Anonymkode: e6ae6...4d5

Ja, men dere må jo framover bli enige eller uenige om regler. 

Anonymkode: f3564...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er som regel ikke nysgjerrighet, men mistenksomhet.

Anonymkode: 8b1bf...392

Ville heller tenkt hvorfor mottaker av nysgjerrigheten tolker det som mistenksomhet. Har vedkommende noe å skjule ? 

Jeg ville sagt: "jeg håpet at vi kunne ha et åpent og ærlig forhold der vi kan snakke om det meste. Om du googler om hvordan bli kvitt en vorte eller chatter med venner om private ting og tang, så trenger jeg ikke å vite det, men når du kaller min nysgjerrighet for å være kontrollerende, så blir jeg såret. Jeg ønsker å være inkludert og er interessert i vite hva som foregår i livet ditt og visa versa. Vi har komt i dårlig spiral der vi mistolker hverandre. Jeg mener ikke å være mistenksom og du har komt dithen at at alt jeg spør eller snakker om er kontrollerende oppførsel. Det må vi komme bort fra og begynne på scratch igjen. Jeg er glad i deg og ønsker å være sammen med deg. Men når det er sagt, så sårer det at du har skjult noe for meg og det har ødelagt tilliten mellom oss. Så vi må sammen finne en balansegang mellom hva du føler er grenseoverskridende og hva jeg føler er grenseoverskridende."

Anonymkode: b9515...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men…. Må det være onde hensikter bare fordi en spør da? Er det ikke lov å være nysgjerrig?  Det er da veldig forskjell fra venner og partner mener nå jeg. Hvis en sitter i en bil og partner forsvinner inn i en samtale på telefon, er det ikke greit å spørre hva som skjer?
 

Akkurat i dette tilfellet som jeg nevnte så var det spesifikt en melding fra en person som vi har snakket om tidligere som vi var enige om var feil type kommunikasjon. 

Anonymkode: e6ae6...4d5

Leste du resten av innlegget mitt?

Jeg gjentar: KONTEKST. Det handler om kontekst. 

Det er klart de kan være "lov", jeg har vært i fullstendig sjalusifrie, åpne forhold hvor alt er lov å spørre om. Jeg lopper sikkert partner for like mye informasjon om for eksempel seksuelle fantasier, pornobruk, tidligere erfaring som en ekstremt sjalu partner kan gjøre 😅 Men jeg kommer fra et helt annet sted, jeg finnes ikke sjalu, men er seksuelt åpen. Skjønner du hvordan nøyaktig samme ordrette spørsmål kan virke helt forskjellig i to forskjellige settinger, i to forskjlelige forhold, i to forskjellige kontekster, i to forskjellige toner?

Det er dessverre vanskelig (for ikke å si umulig) for oss på KG å helt hundre prosent skjønne konteksten her, vite hele historien, se det fra hennes perspektiv, se alt rundt. Det er jo fint å lufte ting litt her for all del, men dette må nesten bli en samtale mellom deg og din kjære - hvor du ikke kan komme med "KG har vedtatt at jeg har rett og du har feil" liksom.

Men må vel nesten ta utgangspunkt i at begges følelser er valide, eller at de i det minste kommer fra et eller annet sted, og så må man komme til bunns i hvorfor du føler deg usikker og hvorfor hun føler du kontrollerer.

Anonymkode: 9ba79...d7f

[AnonymBruker]

Det er kontroll om en ikke selv naturlig deler en drøssevis detaljer om sine dager men skal vite alt den andre gjør, når, med hvem etc.

Jeg stoppet slike tendenser hos mannen min ved å gjøre akkurat det samme tilbake; spørre "nysgjerrig" om hvert sekund på dagen hans. Viste seg at han ikke likte at jeg skulle spørre etter samme nivå av detaljer som han spurte meg, gitt. Han tok poenget. Og nei, jeg gjør ikke noe spennende greier, bare er på jobb, trener, hobby og iblant med venner hvorav de fleste er damer. Men jeg er mer sosial enn ham og han skjønte ikke ordentlig at det gikk an. 

Anonymkode: f3564...539