How to friendship

[AnonymBruker]

Hei alle sammen 

Jeg skriver her fordi jeg har tenkt en del på vennskap i det siste. Hvor vanskelig og samtidig hvor viktig det kan være å ta vare på de relasjonene vi har – og kanskje også å skape nye. Livet går i faser, folk flytter, får nye rutiner, og plutselig er det ikke like lett å holde kontakten som før.

Jeg savner noen ganger den enkle følelsen av å kunne sende en melding uten å tenke, eller bare møtes uten at det må planlegges langt i forveien. Samtidig vet jeg at mange sitter med de samme tankene, selv om vi ikke alltid sier det høyt.

Så jeg lurer litt på:
Hvordan jobber dere med vennskap i hverdagen?
Har dere tips til å ta kontakt igjen med gamle venner – eller til å bli kjent med nye som voksen?

Hadde vært fint å høre andres erfaringer

Anonymkode: 4a9df...901

[Blue Balloon]

Jeg for min del har bare akseptert at vennskap kommer og går. Og det går helt fint, slik er det bare. Som du sier, livet skjer, og man får andre prioriteringer osv. Når folk får barn, blir de ofte for opptatte med familielivet til å henge med venner.

Tror det er viktig å tenke over at selv om et vennskap liksom dør litt ut eller man mister kontakten, så betyr ikke det at man er uvenner. Jeg føler det er litt viktig å ikke ta alle sine vennskap for gitt. Men ha i bakhodet at en dag dukker det opp noe som gjør at kontakten dabber av osv. Og at man må være forberedt på å stifte nye bekjentskaper i blant. Tviholder du på et døende vennskap, så vil du bli sprø. Om du føler du legger inn masse innsats, og får minimalt tilbake, så er det desverre ikke verdt det, er min erfaring. Men det betyr ikke nødvendigvis at du skal bli sur på denne vennen. Det kan jo ofte være helt andre ting som skjer i livet til denne personen, som gjør at den ikke har kapasitet til å legge energi i vennskapa sine. Andre igjen er rett og slett bare dårlige venner som man ikke trenger i livet sitt.

Jeg føler ikke at jeg jobber spesielt med vennskap i hverdagen. Det går egt bare naturlig.

For å ta kontakt med gamle venner, så hender det at jeg bare sender ei melding, og sier at nå var det lenge sia sist, hva driver du med for tida, er du veldig opptatt, eller har du tid å finne på ditt og datt en dag osv osv.

Nye venner treffer jeg gjennom mine fritidsinteresser. Dukker jo stadig opp noen nye som har starta med dette, eller som har flytta hit osv.

 

[Rødvinsfilosofen]

Jeg er så heldig at jeg har mange venner.
Noen nærere enn andre, selvsagt.

Liker å tenke på de som en form for familie jeg har valgt selv.
Investerer mye i de, og deres liv.

Jeg tenker ikke på det som jobb, men det er jo en prioritering. 

Stiller opp på dugnader,
kjøper lodd og kakebokser,
drar på turnoppvisninger,
konserter med et kor,
avslutning i barnehager (hvis det passer), osv.

Under graviditeter sender jeg meldinger og spør om hvordan det går,
og om det er noe jeg kan hjelpe til med,
om jeg kan passe barn, osv. 

Jeg ringer til venner som har mistet sine foreldre, og kan invitere de ut på kaffe og kake, eller dukke opp med en liten blomsterbukett og en flaske vin.

Går noen sykemeldt så prøver jeg å få de med ut for å gå tur, eller finne på noe hyggelig.

Jeg sørger for å holde løpende kontakt med de som bor langt unna. 

Sender meldinger. 
Ringer. 
Etterspør bilder/videoer. 
Er oppriktig engasjert i deres liv og barna deres.

 

♥️For å bli kjent med nye mennesker så er det lurt å løfte blikket. 
Ikke se ned i telefonen. 

♥️Bedriv enkel small talk i settinger det kan passe.

♥️Vær åpen og inkluderende hvis du er ute med venner.

♥️Man kan også spørre om (enkel) hjelp (innen for rimelighetens grenser).

Folk flest er vennlige og vil hjelpe til.

Man må bare tørre, og tåle å få et nei. 🙂

[AnonymBruker]

Er umulig å få venner som godt voksen. Er tomt og trist. Men overlever 

Anonymkode: 6b754...fc8