Konflikt med barnehagen

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette som mamma etter en lang og krevende prosess knyttet til barnehagetilbudet til vårt barn. Mye fordi jeg sitter igjen med spørsmål om hvordan slike saker håndteres i praksis, og hvilke konsekvenser det får for barnet.

Over tid, samlet sett over flere år, har barnehagen dokumentert utfordringer knyttet til barnets trivsel, regulering og samspill. Dette fremgår av referater fra utviklingssamtaler, interne beskrivelser og senere en aktivitetsplan knyttet til aktivitetsplikten. Dokumentasjonen gir inntrykk av vedvarende vansker og gjentakende mønstre hos barnet.

Samtidig er det viktig å presisere at vi som foreldre i denne perioden i liten grad har mottatt løpende informasjon om barnets hverdag. Utover utviklingssamtaler har det i praksis ikke blitt formidlet bekymring, konkrete hendelser eller endringer i fungering. I perioder fikk vi også beskjed om at negative hendelser ikke lenger skulle formidles ved henting, for å unngå negativt fokus. Det ble eksplisitt uttalt at «hører dere ikke noe, er alt bra».

I lys av dette fremstår det som særlig problematisk at barnehagen i ettertid legger frem et omfattende og langvarig bekymringsbilde. Når foreldre aktivt er blitt lært opp til å tolke taushet som tegn på at alt er fint, svekkes både foreldrenes reelle innsikt og muligheten for medvirkning i en pågående bekymringssituasjon.

Vi fikk først i ettertid forståelse for at barnet over tid hadde vært tema i interne møter, uten at dette ble delt parallelt med oss som foreldre. Dette skapte et tydelig brudd mellom dokumentasjonen barnehagen satt på, og den informasjonen vi hadde tilgang til.

Et sentralt forhold i saken er det store spriket i vurderingene av barnet. Innenfor samme barnehage og over samme tidsperiode fremstår barnet i noen sammenhenger som et helt normalt barn, mens det i andre beskrivelser fremstilles som et betydelig uromoment i barnegruppen. Dette spennet, fra normal fungering til alvorlig problemfremstilling, er aldri redegjort for eller analysert i dokumentasjonen. For oss som foreldre bidro dette til ytterligere usikkerhet, og reiser spørsmål om vurderingene er tilstrekkelig konsistente, kontekstualiserte og helhetlige.

Til tross for at barnehagen i dokumentasjonen viser til utfordringer over en periode på rundt to år, fremstår tiltakene som begrensede og i stor grad uendrede. Tiltak som omtales som «det eneste tiltaket», men som i realiteten er en ordinær pedagogisk tilnærming, går igjen over tid uten tydelig dokumentasjon på reell evaluering eller justering. Samtidig beskrives det at voksne må være tett på barnet store deler av dagen for å forhindre eskalering, uten at dette fremstår som et planlagt, målrettet eller evaluert tiltak.

Det er heller ikke dokumentert at det er tatt initiativ til ekstern involvering, til tross for at barnehagen selv beskriver vedvarende og alvorlige utfordringer. Dette står i kontrast til alvorlighetsgraden som samtidig formidles i dokumentasjonen.

Språket som benyttes i dokumentene er gjennomgående individrettet og atferdsfokusert. Barnets handlinger beskrives detaljert og gjentakende, ofte løsrevet fra situasjon, kontekst og voksenrolle. Reaksjoner fra andre barn omtales som konsekvenser av barnets atferd, noe som bidrar til å etablere et tolkningspremiss der barnet fremstår som hovedårsak til uønskede situasjoner, fremfor at samspill, struktur og voksenansvar vurderes helhetlig.

For oss som foreldre har dette vært særlig krevende, fordi vi ikke kjenner igjen barnet slik det beskrives. Verken hjemme, i mindre grupper eller i andre trygge sammenhenger samsvarer dette bildet. Dette burde etter vårt syn vært et tydelig signal om behov for nyansering og bredere vurdering, ikke ytterligere bekreftelse av samme forståelse.

Det avgjørende vendepunktet kom i et møte som formelt skulle handle om barnets psykososiale miljø og aktivitetsplikten. I stedet ble betydelig tid brukt på foreldres kommunikasjon og de ansattes arbeidsmiljø. Det ble da tydelig for oss at forståelsen av barnet i stor grad allerede var fastlagt, og at det ikke fantes et reelt handlingsrom for å drøfte alternative forklaringer, miljøfaktorer eller endret praksis.

Etterspillet for barnet har vært tydelig. Over tid har barnet vist vektnedgang, søvnforstyrrelser og mareritt, regresjon i form av sengevæting, perioder med mageplager, løs mage og magesmerter, samt sterke emosjonelle reaksjoner hjemme, inkludert sorg knyttet til opplevelse av manglende vennskap. Helsesykepleier har vurdert barnet og kunne ikke utelukke sammenheng mellom disse reaksjonene og belastning i barnehagemiljøet.

Vi har i ettertid også snakket med andre foreldre med erfaring fra samme barnehage. I ett tilfelle ble ekstern instans involvert etter krav fra foreldrene. Barnet ble vurdert som normalt fungerende, og barnehagen fikk i stedet konkrete punkter de måtte arbeide videre med. Også her kjente foreldrene seg ikke igjen i beskrivelsene som var gitt.

Til slutt ble det gjort endringer i vårt barns barnehagetilbud. Dette var ikke et valg tatt lett, men et resultat av at tillit og samarbeid over tid brøt sammen, uten at det opplevdes mulig å komme videre innenfor eksisterende rammer.

Jeg deler dette fordi jeg lurer på om flere foreldre sitter med lignende erfaringer, men tviler på egen vurdering når dokumentasjon og system fremstår svært sikre i sin forståelse. Skriftlige vurderinger er ikke nødvendigvis helhetlige bare fordi de er nedfelt på papir. Når flere barn strever i samme miljø, må det også være legitimt å stille spørsmål ved rammene rundt barna, ikke bare barna selv.

Denne prosessen har ikke bare hatt konsekvenser for barnet, men også for meg som forelder. Over tid har den satt tvil ved egen vurderingsevne, foreldrerolle og forståelse av barnet mitt. Når dokumentasjon og autoritetsstemmer over tid formidler et bilde man ikke kjenner igjen, påvirker det både trygghet og selvtillit som forelder. Det har også hatt innvirkning på familiedynamikken, med økt belastning, bekymring og behov for konstant vurdering av om man selv har oversett noe. I tillegg har prosessen svekket tilliten til barnehagen som institusjon og til profesjonelle vurderinger generelt. Dette er en belastning som ofte blir usynlig i slike saker, men som like fullt er en reell del av konsekvensbildet.

Det er sendt inn en formell klage på barnehagens praksis.

Jeg er nysgjerrig på andres erfaringer i lignende situasjoner, og hva som eventuelt ble utfallet. Samtidig sitter jeg igjen med en skuffelse og et spørsmål om hvorvidt en barnehage i praksis kan drive på denne måten uten at det får konsekvenser. 

Det får åpenbart konsekvenser for barna. Spørsmålet er hvem andre som faktisk står til ansvar.

Anonymkode: 6a7c1...385

[AnonymBruker]

Er dette skrevet av AI? Det er ingen som verken orker å lese, eller svare, på så lange generiske tekster. 

Anonymkode: 65945...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er dette skrevet av AI? Det er ingen som verken orker å lese, eller svare, på så lange generiske tekster. 

Anonymkode: 65945...512

Nei. Det er skrevet av meg. Jeg har hatt god tid til å tenke og formulere meg etter en lang prosess. Teksten er et forsøk på å korte ned omfattende egne notater uten å miste essensen.

Anonymkode: 6a7c1...385

[AnonymBruker]

Jeg synes du forklarte alt på en opplysende måte. Har heldigvis ingen lignende erfaring.

Tipper du får få drar nå da det er julaften og folk er opptatt med sitt framover. Løft opp tråden din på torsdag eller fredag. 

Anonymkode: 1910b...2ca

[fru Alving]

Teksten er for lang.

Er du misfornøyd med barnehagen så bytt. Har barnet ditt problemer så må dere ta imot hjelp.

[AnonymBruker]

Ja jeg har opplevd lignende. Sa jeg også ønsket en uavhengig vurdering da barnet ikke er sånn hjemme, og skrev en lang klage. Skjedde en god del uønskede hendelser grunnet personalmangel i barnehagen også. Tror barnet følte seg utrygg på avdelingen.  

Anonymkode: 13a2c...75b

[SPOCA]

Jeg har ingen lignende erfaring, annet enn at jeg jobber som kontaktlærer, og det i visse tilfeller kan være krevende å ha god dialog med enkelte foresatte. Heldigvis er ikke det et stort problem for min del, når det er sagt.

Allikevel, jeg må innrømme at jeg skulle likt å høre barnehagens versjon her. Du/dere fremstår ikke som spesielt mottakelige for tilbakemeldinger. Jeg sier ikke at det er slik, men det er inntrykket som gis.

Det virker som dere gir barnehagen all skyld for dårlig samarbeid. Og klart har de et stort ansvar, men du nevner utviklingssamtaler; har ikke atferd eller andre vansker blitt tatt opp der? Har dere vært villige til å lytte til barnehagen? Hva har dere gjort når ting har blitt tatt opp? Jeg sier ikke at dette er riktig, men hvis dere virker lite imøtekommende kan jeg forstå at det er vanskelig å gi dere tilbakemeldinger.

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Det er skrevet av meg. Jeg har hatt god tid til å tenke og formulere meg etter en lang prosess. Teksten er et forsøk på å korte ned omfattende egne notater uten å miste essensen.

Anonymkode: 6a7c1...385

Et tips er å ikke skrive som en jurist. Særlig i saker som omhandler barn er det litt forstyrrende med et så kaldt og klinisk språk. 
 

Det høres krevende ut å være i konflikt på denne måten, men hva ønsker dere å oppnå? Hvis barnet allerede er over i annen barnehage, er det vel bedre å følge opp der og sørge for at utfordringene dempes?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Det er skrevet av meg. Jeg har hatt god tid til å tenke og formulere meg etter en lang prosess. Teksten er et forsøk på å korte ned omfattende egne notater uten å miste essensen.

Anonymkode: 6a7c1...385

Du kunne nok ha kortet ned teksten og likevel fått fram essensen. Teksten er alt for lang for de fleste, når det er sagt så er jeg enig i hva Spoca skriver i sitt svar.

Anonymkode: 12563...65e

[AnonymBruker]

Jeg var ditt barn, og ville byttet barnehage.

Slik du beskriver, så har de ansatte i barnehagen bestemt seg for hvem ditt barn er. De velger å se noe unormalt ved barnet uansett adferd.

At barnet ditt blir preget av å få skyld i all konflikt, er ikke så rart. Barnet ditt må jo føle seg veldig utenfor og missforstått i barnehagen. At barnet får magevondt og søvnforstyrrelser tyder på sterk mistrivsel. 

Håper dere har mulighet til å ha barnet hjemme, til dere får plass i en ny barnehage. 

 

Anonymkode: ccc80...083

[AnonymBruker]

Læringsverkstedet?

Anonymkode: 3ac69...e8f

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet barnehage og sørge for å ha en god dialog med den nye om at det har vært en del utfordringer tidligere og at dere ønsker at de skal være obs på trygghet. Ikke lat som at alt ikke har skjedd, og ikke kast den gamle barnehagen under bussen, men si at det utviklet seg til å bli et miljø som ikke ble trygt for ham, og at dere ønsker et godt samarbeid for at det samme ikke skal skje igjen.

Anonymkode: 6e08f...03f

[~umulia~]

Jeg syns du er lite konkret når du beskriver hva barnehagen opplever som problematisk adferd. Siden det er stort sprik mellom det dere opplever og hva barnehagen har dokumentert ville jeg ha ønsket å få inn ppt. De kan observere barnets adferd og sette i gang utredning dersom de mener det er nødvendig. Da får du en ufarget faglig begrunnet uttalelse. Dette ville jeg gjort selv om barnet nå har byttet barnehage, spikke problemene følger barnet videre.

[AnonymBruker]

Leste hovedinnlegget, synes språket i teksten var som at dette var noe du heller skulle sendt til barnehagen eller offentlig instans, ikke et forum. Jeg syns det var vanskelig å få essensen i problemet med slik «overfladisk» tekst. 
 

Uansett, nei, har ikke lignende erfaringer. Syns derimot det er postitivt av barnehagen at negative hendelser ska være det som er fokus i hente situasjoner. Men det virker desverre som at barnehagen mangler en rammeplan for å forhindre utenførskap og forbedring av samspill i barnehrupper når ett enkelt barn mistrives så sterk at både vektnedgang og mareritt preger hverdagen.  Det er barnehagens ansvar å jobbe for trivsel og mot utenforskap. Ekstra tiltak skal settes inn om det er potensielle diagnoser inne i bildet.
Hva er barnhagens «antimobbetiltak»? Har barnet dårlig lekekompetanse og trenger veiledning for å komme inn i lek? Det oppfyller også krav til ekstra oppfølging. Marte Meo pedagogisk tilnærming filmer barna for å konkretisere utløsende hendelser slm er vanskelig å få fatt i for personalet. Kan det være noe for å finne ut hva det er som skaper situasjoner i barnehagen? 
 

Anonymkode: 99fc4...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Leste hovedinnlegget, synes språket i teksten var som at dette var noe du heller skulle sendt til barnehagen eller offentlig instans, ikke et forum. Jeg syns det var vanskelig å få essensen i problemet med slik «overfladisk» tekst. 
 

Uansett, nei, har ikke lignende erfaringer. Syns derimot det er postitivt av barnehagen at negative hendelser ikke skal være det som er fokus i hente situasjoner. Men det virker desverre som at barnehagen mangler en rammeplan for å forhindre utenførskap og forbedring av samspill i barnehrupper når ett enkelt barn mistrives så sterk at både vektnedgang og mareritt preger hverdagen.  Det er barnehagens ansvar å jobbe for trivsel og mot utenforskap. Ekstra tiltak skal settes inn om det er potensielle diagnoser inne i bildet.
Hva er barnhagens «antimobbetiltak»? Har barnet dårlig lekekompetanse og trenger veiledning for å komme inn i lek? Det oppfyller også krav til ekstra oppfølging. Marte Meo pedagogisk tilnærming filmer barna for å konkretisere utløsende hendelser slm er vanskelig å få fatt i for personalet. Kan det være noe for å finne ut hva det er som skaper situasjoner i barnehagen? 
 

Anonymkode: 99fc4...f99

Endret en skrivefeil

Anonymkode: 99fc4...f99

[AnonymBruker]

Hva ønsker barnehagen rundt barnet? Er det foreslått at bup eller ppt skal kobles inn?

Hadde det vært mitt barn, så ville jeg bedt barnehagen om å koble på ppt for vurdering. Hvis ikke barnehagen går med på dette, så ville jeg selv koblet på ppt.

Det kommer ikke frem hva barnehagen mener er problemet. Men jeg syns det er rart at dere som foreldre virker å motsette dere barnehagens vurderinger, i stedet for å møte bekymringene deres med undring og løsningsvilje.

Vi har et barn med sterk adhd, han er en oppegående gutt, med høy fungering. Det er stor forskjell på hvordan vi opplever han i trygge rammer, kontra hvordan skole/trenere/barnehage opplever og opplevde han. Ikke fordi noen har gjort noe galt, men fordi vi som foreldre naturlig har vært tettere på han fra start, og naturlig har tilpasset oss etter hvert som vi har blitt kjent med han. Når han som 9 åring fikk diagnosen, så var det ikke behov for noen store endringer hjemme, fordi vi over år hadde etablert et samspill som fungerer på hans og våre premisser.

Anonymkode: 2e855...682

[AnonymBruker]

Jeg syns også teksten var lang og forteller lite om hva som skjer med barnet helt konkret. Men jeg skjønner at du kan ha skrevet det slik med vilje, både for å være korrekt og for å være anonym. 

I hvert fall så høres det ut som en tøff situasjon. Og min første tanke er at dere må få hjelp av noen utenfra barnehagen til å vurdere situasjonen. For slik du beskriver det, er barnehagen låst i en oppfatning av et barn som strever. Og evt. også av et barn som er "vanskelig" og foreldre som er "vanskelige" å samarbeide med. Det er ikke greit, og det må være veldig vondt å stå i.

Slik jeg skjønner deg, tenker du også at det handler ikke bare om barnet, det handler om barnet i gruppa og i samspill med miljøet rundt? Og det har du helt rett i. Hvis det virkelig er slik at barnehagen ikke vil snakke om, eller se, sin egen rolle, så er det er faresignal. Jeg jobber i barnehage. Har vi en utfordring, så er det essensielt å se på gruppa, på oss, på dynamikken. Det handler faktisk aldri om ett barn alene. 

Det kan jo også hende, som andre er inne på, at dere som foreldre forsøker å skylde på barnehagen/omstendigheter rundt/hvordan de møter barnet deres, og ikke ser utfordringer hos dere selv og barnet. Men jeg tror egentlig det fremstår slik på grunn av måten startinnlegget er skrevet på. Når jeg leser det en gang til, ser det ut for meg som at dere opplever et barn som fungerer hjemme. Og at når barnehagen nå sier at utfordringene er store, kommer det som en overraskelse på dere? At barnehagen insisterer på dette uten å lytte, og på en måte som gjør at dere begynner å tvile på egen dømmekraft og oppfatning av barnet? Det er i så fall ordentlig vondt å stå i for alle foreldre, tenker jeg. 

Så få hjelp til å se på dette utenfra. For barnets skyld og for deres skyld. Og kanskje også for barnehagens og resten av barna der sin skyld, om det er sånn at de har et miljø som ikke fungerer godt for barn uten å se det selv. 

Anonymkode: ecc58...9c9

[AnonymBruker]

Det var en lang tekst hvor det ikke kom frem veldig mye konkret. Mange fine ord uten forståelig innhold. Byråkratspråk.

Barnehagen må jo få jobbe og diskutere internt uten at dere er involvert hver gang? Virker som at dere opplever en mangel på kommunikasjon, eller dobbeltkommunikasjon hvor det går lange perioder uten at dere hører noe, for så mye (negativt) på en gang?

Anonymkode: dde87...b03

[AnonymBruker]

Fryktelig lang tekst med masse ord som åpenbart skal virke som reflektert og velformulert, men blir det helt motsatte. Hvis dere er uenig med bhg så be de koble på ppt, vil ikke bhg det så bytter dere bhg om dere mener måten de oppfører seg på går ut over barnets trivsel. Ellers er det normalt å følge opp med spørsmål, ikke bare forvente at bhg skal stå for all dialog

Anonymkode: 3e81c...375

[AnonymBruker]

Teksten er forståelig. Jeg tror det har skjedd noe i barnehagen og ville tatt barnet ut derifra.  Det er vel ikke verdt å ødelegge et barns fremtid bare for å beholde en barnehageplass? Alvorlige ting skjer med barn i barnehager. Du ser det ikke før du tror det. 

Anonymkode: cfeb2...c5f