Sjenert

[Eplesmil]

Hei.

Jeg er mor til en snill og god gutt på snart 12 år.

Han er så snill og rolig, til tider alt for rolig og det er dette som bekymrer meg til tider.

Ønsker tips, hjelp fra andre.

Han har mange kamerater, men de han har er også rolige, og de leker mye det er lego og småbiler han liker å holde på med. Han vil ikke prøve seg på slalom, eller være med på noen andre aktiviteter som fotball el, lignende.

Jeg ønsker at han kan være med på noe, slik at han blir mere utadvent og får bedre selvtillitt.

Hva kan jeg gjøre, har ikke lyst til å tvinge han med på noe heller men....

Hilsen Eplesmil

[Gjest Gjest1]

Jeg synes du skal la han være stille og rolig dersom det ikke fører til problemer for han. Barn er som alle andre, forskjellige.

[Gjest Bjørnsdatter]

Enig med Violetta. Folk er forskjellige, små gutter også.

Er vel ingen grunn til å tvinge ham med på fotball, bare for å oppdage at han er skikkelig dårlig på det og risikerer å bli mobbet pga det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør skaffe ham en støttekontakt

Er selv støttekontakt for en gutt lik din sønn

Sosialkontoret kan hjelpe deg

[Gjest Gjest1]

Jeg synes du bør skaffe ham en støttekontakt

Er selv støttekontakt for en gutt lik din sønn 

Sosialkontoret kan hjelpe deg

←

Fordi han er sjenert?

[Gjest Gjest]

Støtt ham i det han ønsker å prøve. Vil han ikke prøve, så la vær. Det viktigste er at han trives og utvikler gode vennskap, og det virker det jo som han gjør, ikke sant? Alle er vi unike og verdifulle akkurat slik vi er, og det tror jeg du klarer å formidle. Elsk ham som han er og la ham bli trygg på seg selv på sine egne premisser. Selvtillit har ingenting med å være først i slalombakken å gjøre. Vi ser ofte opp til raske, kvikke unger som stikker seg fram og tør, men vi må ikke glemme at snillhet og høflighet er minst like gode kvaliteter.

[Gjest Gjest]

Fordi han er sjenert?

←

Det å få støttekontakt trenger ikke bety at foreldre er dårlige foreldre

Noen ganger trenger man støttekontakt nettopp for å gi barnet bedre selvtillit, lære å takle samfunnet, få barnet aktiviseret......

Det skader ikke å prøve

[Gjest Bjørnsdatter]

Det å få støttekontakt trenger ikke bety at foreldre er dårlige foreldre

Noen ganger trenger man støttekontakt nettopp for å gi barnet bedre selvtillit, lære å takle samfunnet, få barnet aktiviseret......

Det skader ikke å prøve

←

Tror ikke du skjønner hvordan unger ser på støttekontakter...

Da er det noe skikkelig i veien med deg, hvis du trenger støttekontakt, tenker ungene.

[Gjest Gjest1]

Det å få støttekontakt trenger ikke bety at foreldre er dårlige foreldre

Noen ganger trenger man støttekontakt nettopp for å gi barnet bedre selvtillit, lære å takle samfunnet, få barnet aktiviseret......

Det skader ikke å prøve

←

Men det virker da som denne gutten takler samfunnet, han har jo venner ettersom trådstarter forteller!

Skal virkelig unger læres til å oppføre seg likt?

Og hadde dette i det hele tatt vært et spørsmål om det var en jente det gjaldt?

Gutter også må få lov til å være seg selv.

[Gjest Gjest]

Men det virker da som denne gutten takler samfunnet, han har jo venner ettersom trådstarter forteller!

Skal virkelig unger læres til å oppføre seg likt?

Og hadde dette i det hele tatt vært et spørsmål om det var en jente det gjaldt?

Gutter også må få lov til å være seg selv.

←

Du har rett

Sorry

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe i veien med barn bare fordi de er stille og rolige. Var selv en av de elevene som ikke snakket i grupper, på skolen, i barnehagen o.l. situasjoner. Har blitt mast på av foreldre, barnehagetanter og lærere så lenge jeg kan huske, og det gjør ikke saken noe bedre. La ham få være rolig, men følg med og vær klar over det. Ikke mas i vei, slik at det blir et større problem enn det er. Kan jo ødelegge mer for selvtilliten hans å bli tvunget til å gjøre ting han ikke vil, og kanskje ikke er flink til.

[Gjest Gjest]

Det at din sønn er rolig, mener du at det betyr at han har dårlig selvtillit?

Det høres ut som om du mener det..

Hvis din sønn har god selvtillit i forhold til alderen, hva er problemet da? Virker det som om han trives med å være slik han er? Hvorfor skal du i såfall ødelegge det fordi du ser for deg en annen type sønn som er mer aktiv og maskulin?

Er det ditt image og ønske som styrer her, eller er det bekymring for en gutt med antatt lav selvtillit? Hvis din sønn hadde likt mer fart og spenning hadde han kanskje søkt seg litt mot det eller spurt om det?

Kanskje han er fornøyd? Og hvis han er det, er vel det viktigst?

[Gjest Gjest]

Ingen av oss kan noe for personligheten vi er født med, og det blir feil å forsøke å forandre på den. Gutten høres litt ut som min lillebror, som alltid har vært rolig og forsiktig av seg.

Samtidig kan det være litt uheldig å aldri være med "fotballgutta". Jeg skal ikke male fanden på veggen, men nå som broder`n er i ferd med å bli voksen er det nettopp fotballgutta og deres likesinnede som er festgjengen på dette lille stedet vi bor på, og jeg ser at de som falt utenfor mens de var barn også blir ekskludert nå. Ikke slik at de blir mobbet, men de sitter hjemme helg etter helt foran pc. Jeg "mistet"mye av ungdomstiden min selv, og derfor blør av og til hjertet mitt for lillebror. Det er ikke til å stikke under en stol at han går glipp av mye.

Det er vel i alle tilfeller lurt å styrke selvtilliten til gutten ved å rose han for det han er flink til, og kanskje fortelle han at du er veldig glad i han for akkurat den han er. Det går jo an å smøre på litt, si at du er glad han ikke er en voldsom bråkmaker osv, slik at hans personlighet blir vinklet positivt

[Gjest King James II]

Og prøvde og forandre noen fordi man er sjenert er den største feilen man kan gjøre. Jeg er litt sjenert og lærerene prøvde og gjøre sånn at jeg ikke var det lenger. Og da lukket jeg meg bare helt og det samme kan ungen din gjøre vist du prøver og forandre han. Unger må få lov og vere den de er..At han er sjenert er ikke noe og bekymre seg for og han har venner. Så som jeg ser det har han ikke noe problemer.

Det beste er og la han vere som han er...

[Gjest Gjest1]

Ingen av oss kan noe for personligheten vi er født med, og det blir feil å forsøke å forandre på den. Gutten høres litt ut som min lillebror, som alltid har vært rolig og forsiktig av seg.

Samtidig kan det være litt uheldig å aldri være med "fotballgutta". Jeg skal ikke male fanden på veggen, men nå som broder`n er i ferd med å bli voksen er det nettopp fotballgutta og deres likesinnede som er festgjengen på dette lille stedet vi bor på, og jeg ser at de som falt utenfor mens de var barn også blir ekskludert nå. Ikke slik at de blir mobbet, men de sitter hjemme helg etter helt foran pc. Jeg "mistet"mye av ungdomstiden min selv, og derfor blør av og til hjertet mitt for lillebror. Det er ikke til å stikke under en stol at han går glipp av mye.

Det er vel i alle tilfeller lurt å styrke selvtilliten til gutten ved å rose han for det han er flink til, og kanskje fortelle han at du er veldig glad i han for akkurat den han er. Det går jo an å smøre på litt, si at du er glad han ikke er en voldsom bråkmaker osv, slik at hans personlighet blir vinklet positivt

←

Men det kan jo hende din bror trives med sitt liv som det er?

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt på 9 år som har er av den snille og stille typen. Jeg tenkte også det samme som deg, og gjorde faktisk noe med det. Vi nærmest tvang han opp i slalombakken første gang i tillegg til at vi åpnet interessen for fotball ved å "tilfeldigvis" se på kamper på fjernsyn, tok ham med på fotballkamper med kjente lag osv.

Vi har fått en helt ny gutt! Han sprudler av selvtillit. Elsker slalom og fotball og har funnet enda flere kamerater pga dette. Han har selvfølgelig tatt godt vare på de "gamle" kameratene også, men nyter å ha noe til felles med de fleste i flere situasjoner. Han kommer lettere i kontakt med nye folk med en fotball under armen osv. Må innrømme at det føltes fælt å tvinge han opp i slalombakken første gang, men når jeg ser på han nå føles det alldeles riktig. Han takler de fleste situasjoner på en helt annen måte, har masse kamerater og sprudler av selvtillit.

Så jeg forstår tanken din veldig godt og foreslår at du legger litt forsiktig til rette for han flere muligheter uten at det trenger dreie seg om tvang. Dette er selvfølgelig snakk om å utvide interessene hans, ikke bytte ut....

[Gjest Gjest]

Men det kan jo hende din bror trives med sitt liv som det er?

←

Hadda han gjort det hadde det ikke vært noe problem

Jeg er ingen festtype selv, skjønner godt det. Det jeg mente er at det er nesten umulig å komme inn i et miljø da du er 18 år, blant folk som har hengt sammen hele livet, spesielt hvis man er sjenert. På et lite sted som her blir jo mange fester arrangert hjemme hos folk, og det er de samme som kommer hver gang. Å bare komme, alene og sjenert, er nesten umulig.

For utadvendte og populære mennesker høres det sikkert snålt ut, men jeg regner med at noen her inne kan kjenne seg igjen i dette.

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt på 9 år som har er av den snille og stille typen. Jeg tenkte også det samme som deg, og gjorde faktisk noe med det. Vi nærmest tvang han opp i slalombakken første gang i tillegg til at vi åpnet interessen for fotball ved å "tilfeldigvis" se på kamper på fjernsyn, tok ham med på fotballkamper med kjente lag osv.

Vi har fått en helt ny gutt! Han sprudler av selvtillit. Elsker slalom og fotball og har funnet enda flere kamerater pga dette. Han har selvfølgelig tatt godt vare på de "gamle" kameratene også, men nyter å ha noe til felles med de fleste i flere situasjoner. Han kommer lettere i kontakt med nye folk med en fotball under armen osv. Må innrømme at det føltes fælt å tvinge han opp i slalombakken første gang, men når jeg ser på han nå føles det alldeles riktig. Han takler de fleste situasjoner på en helt annen måte, har masse kamerater og sprudler av selvtillit.

Så jeg forstår tanken din veldig godt og foreslår at du legger litt forsiktig til rette for han flere muligheter uten at det trenger dreie seg om tvang. Dette er selvfølgelig snakk om å utvide interessene hans, ikke bytte ut....

←

Dette tror jeg er en god ide. Det er jo besvist at barn får bedre selvtillit ved å beherske en idrett.

Å ta en gammeldags lærerteknikk, derimot, har jeg lite tro på. Jeg husker utmerket godt hvor forferelig det er å bli tvingt til å ha foredrag etc. Man får ikke bedre selvtillitt av det, men føler seg heller som en liten lort.

[Gjest Gjest]

Når jeg sa vi tvang han opp i slalombakken mente jeg selvfølgelig ikke at vi bar han hylende opp i trekket altså! Men han er typen som sier nei til alt nytt fordi han er redd han ikke behersker det og han har ikke tro på at han greier det. Når vi da har fått overtalt han til å prøve bare en gang så er det gjort. Vi sier jo tydelig fra at han ikke trenger gjøre det flere ganger hvis han ikke liker det!

Da ser han at han klarer det likevel. Det er veldig viktig at vi er med ham på disse aktivitetene (altså at vi renner slalom sammen med han osv.)

Selvfølgelig er jeg også helt imot gammeldagse læreteknikker, jeg mente det ikke så bokstavlig som jeg skrev det.

[Gjest Gjest]

Når jeg sa vi tvang han opp i slalombakken mente jeg selvfølgelig ikke at vi bar han hylende opp i trekket altså!   Men han er typen som sier nei til alt nytt fordi han er redd han ikke behersker det og han har ikke tro på at han greier det. Når vi da har fått overtalt han til å prøve bare en gang så er det gjort. Vi sier jo tydelig fra at han ikke trenger gjøre det flere ganger hvis han ikke liker det!

Da ser han at han klarer det likevel. Det er veldig viktig at vi er med ham på disse aktivitetene (altså at vi renner slalom sammen med han osv.)

Selvfølgelig er jeg også helt imot gammeldagse læreteknikker, jeg mente det ikke så bokstavlig som jeg skrev det.

←

Slik er jeg også, enda jeg er en voksen kvinne. Jeg har alltid unngått slalombakker som pesten, siden de fleste andre vennene mine var nokså gode, mens jeg var håpløs. For et par år siden kom jeg i en situasjon hvor jeg måtte prøve, og du verden hvor moro det var Jeg ble faktisk ganske stolt av meg selv etterpå