Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

I går oppstod en helt ekstraordinær situasjon på vei til jobb. En nabo stoppet meg gråtkvalt idet jeg skulle gå, etter å ha mistet moren sin samme dag. Hun var alene, i tydelig sjokk og ba meg konkret om å bli hos henne til to venninner kunne komme.

I øyeblikket vurderte jeg det som uforsvarlig å forlate henne alene, og jeg valgte derfor å bli værende i omtrent to timer, frem til hun fikk støtte. Jeg varslet arbeidsgiver omgående om at jeg kom senere på jobb.

Jeg har forståelse for at dette formelt håndteres som avspasering, og aksepterer det. Samtidig opplever jeg det som krevende når en situasjon som handler om akutt menneskelig omsorg kun vurderes ut fra timer og registrering, uten rom for kontekst eller skjønn.

For meg var dette et valg basert på medmenneskelighet, ansvar og samvittighet.

Måtte bare få det ut, tenkt mye på dette.

Anonymkode: d5175...e0a

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fravær er fraværende og må registreres på en eller annen måte.

Mente du at du skulle fått betalt for timer du velger å ta fri?

Anonymkode: e13ba...66d

  • Liker 14
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg forstår ikke hva du mener er smålig her. Fravær er fravær. 

Anonymkode: dc911...732

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Skrevet

Du må godta at dette er snakk om timeregistrering for din sjef, selv om det var medmenneskelig fra din side.

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva som er smålig. Du fikk i det minste ikke advarsel for skulk eller noe i den retning? Du får bare ikke betalt for timer du ikke har vært på jobb. 

Anonymkode: 33675...260

  • Liker 12
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ser ingen problemer her.

Du var et medmenneske. Din leder aksepterte ditt fravær uten å skape problemer. 

  • Liker 19
  • Nyttig 5
Skrevet

Du synes sjefen gjorde feil når de timene ble registrert som avspasering, er det det som gjør sjefen smålig?

Anonymkode: b2f8a...29b

  • Liker 3
Skrevet

Har opplevd lignende på min jobb. Den ansatte ble ikke trukket i lønn, hun fikk ros for å ha gjort noe viktig. 

Anonymkode: 3b5fa...b0b

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Tja,, var naboen i slekt med deg? Personalhåndboka i bedriften gir svar på hva som er godkjent fravær med og uten lønn, så her er nok den første plassen å starte.

For noen år siden kom jeg oppi en trafikkulykke som gjorde jeg kom for sent på jobb, nedsølt av blod fra en av de i ulykken. Lønnssystemet trekte meg i timene da jeg ikke hadde stemplet inn, men ledelsen så galskapen i å trekke meg i lønn, så jeg fikk igjen timene på mertid uten overtidstillegget.

 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg opplever at flere misforstår poenget mitt, så jeg vil presisere:

Jeg har ikke forventet å få betalt for timer jeg ikke har vært på jobb, og har heller ikke reagert på at fraværet ble registrert. Det aksepterer jeg fullt ut.

Det jeg stiller spørsmål ved, er ikke regelverket men hvordan situasjonen ble møtt. Når en helt ekstraordinær hendelse, som akutt omsorg for et menneske i dyp sorg, utelukkende reduseres til timeregistrering uten noen form for forståelse eller anerkjennelse, sier det etter mitt syn noe om lederstil.

Fravær er fravær, ja. Men ledelse handler også om skjønn, kontekst og menneskelighet. Ikke bare system og regler. Det er dette jeg reflekterer rundt, ikke lønn eller avspasering.

Ser at overskriften min har trigget en del, så jeg vil presisere:

Jeg har ingen forventning om betaling for timer jeg ikke har vært på jobb.

Refleksjonen min handler om lederstil og manglende rom for skjønn i ekstraordinære situasjoner. Ikke om lønn eller regelverk.

Anonymkode: d5175...e0a

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Hvis det ikke handler om lønn, eller regelverk, men hvordan du blir møtt av din leder, så ville det vært lettere å vurdere lederstilen om du hadde skrevet noen ord om hvordan leder møtte deg... Du skriver bare at du varslet leder om forsinkelser, ikke noe om reaksjonen. Du skriver heller ikke noe om hvordan du ønsker bli møtt av lederen din når du har fravær fordi en nabo er i sorg...? 

Men for å si det kort og enkelt, du skulle bare vist hvor mange "ekstraordinære akuttsituasjoner" en leder kan måtte vurdere om h'n har personalansvar for 10-20 stk... 

Anonymkode: 89e44...eec

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 10
Skrevet

Men hva handler det om da ? Annerkjennelse ? En blomst for at du var hos en nabo i sorg ? Skjønner ikke hva du mener er smålig om det ikke handler om at du ble registret med minus-tid..som jo er helt rett 

  • Liker 8
Skrevet

Jeg skjønner helt ærlig ikke hva du er ute etter, vil du lederen din skal gi deg klem og rosende ord i fellesskap og si du var flink, eller hva er det du vil? Det faktum at du sa fra, fikk avspasering og det var det, er da veldig god ledelse. Du fikk ikke kjeft for å utebli, du har ikke krav på fri og dette ble heller ikke kommentert. Leder har gjort helt rett. 

Anonymkode: 53c97...58c

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg opplever at flere misforstår poenget mitt, så jeg vil presisere:

Jeg har ikke forventet å få betalt for timer jeg ikke har vært på jobb, og har heller ikke reagert på at fraværet ble registrert. Det aksepterer jeg fullt ut.

Det jeg stiller spørsmål ved, er ikke regelverket men hvordan situasjonen ble møtt. Når en helt ekstraordinær hendelse, som akutt omsorg for et menneske i dyp sorg, utelukkende reduseres til timeregistrering uten noen form for forståelse eller anerkjennelse, sier det etter mitt syn noe om lederstil.

Fravær er fravær, ja. Men ledelse handler også om skjønn, kontekst og menneskelighet. Ikke bare system og regler. Det er dette jeg reflekterer rundt, ikke lønn eller avspasering.

Ser at overskriften min har trigget en del, så jeg vil presisere:

Jeg har ingen forventning om betaling for timer jeg ikke har vært på jobb.

Refleksjonen min handler om lederstil og manglende rom for skjønn i ekstraordinære situasjoner. Ikke om lønn eller regelverk.

Anonymkode: d5175...e0a

Men hva i all verden handler det om da? Du får registrert gyldig fravær, du forventer uansett ikke lønn for de timene du ikke er på jobb - så hva er det du tenker at din leder skulle ha gjort? Sendt blomster til den som hadde mistet noen?

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Stadig vekk forstår jeg hvor krevende det er å være leder når jeg leser her inne. Det er altså ikke mulig å gjøre noe riktig - selv når en situasjon ble håndtert korrekt. Ikke rart mange ledere blir kritisert og får dårlig score når forventningene er helt ute å kjøre ...

Hva forventet du, TS? Omsorg og en imponert sjef over hvor uselvisk du er? Og hva slags skjønn er du ute etter om det ikke er at leder burde ha brukt skjønnet sitt til å gi deg betalt likevel?

Anonymkode: 357b9...4c1

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke et kvekk her😂😂😂.

Anonymkode: f4cf3...18c

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I går oppstod en helt ekstraordinær situasjon på vei til jobb. En nabo stoppet meg gråtkvalt idet jeg skulle gå, etter å ha mistet moren sin samme dag. Hun var alene, i tydelig sjokk og ba meg konkret om å bli hos henne til to venninner kunne komme.

I øyeblikket vurderte jeg det som uforsvarlig å forlate henne alene, og jeg valgte derfor å bli værende i omtrent to timer, frem til hun fikk støtte. Jeg varslet arbeidsgiver omgående om at jeg kom senere på jobb.

Jeg har forståelse for at dette formelt håndteres som avspasering, og aksepterer det. Samtidig opplever jeg det som krevende når en situasjon som handler om akutt menneskelig omsorg kun vurderes ut fra timer og registrering, uten rom for kontekst eller skjønn.

For meg var dette et valg basert på medmenneskelighet, ansvar og samvittighet.

Måtte bare få det ut, tenkt mye på dette.

Anonymkode: d5175...e0a

Det skal jo ikke gå utover jobb.Er man borte fra jobb så må man avspasere eller bytte vakt sånn er er det jo bare

 

Anonymkode: eb7ae...abd

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg opplever at flere misforstår poenget mitt, så jeg vil presisere:

Jeg har ikke forventet å få betalt for timer jeg ikke har vært på jobb, og har heller ikke reagert på at fraværet ble registrert. Det aksepterer jeg fullt ut.

Det jeg stiller spørsmål ved, er ikke regelverket men hvordan situasjonen ble møtt. Når en helt ekstraordinær hendelse, som akutt omsorg for et menneske i dyp sorg, utelukkende reduseres til timeregistrering uten noen form for forståelse eller anerkjennelse, sier det etter mitt syn noe om lederstil.

Fravær er fravær, ja. Men ledelse handler også om skjønn, kontekst og menneskelighet. Ikke bare system og regler. Det er dette jeg reflekterer rundt, ikke lønn eller avspasering.

Ser at overskriften min har trigget en del, så jeg vil presisere:

Jeg har ingen forventning om betaling for timer jeg ikke har vært på jobb.

Refleksjonen min handler om lederstil og manglende rom for skjønn i ekstraordinære situasjoner. Ikke om lønn eller regelverk.

Anonymkode: d5175...e0a

Fikk du ikke en klapp på skulderen? Er det det som er problemet?

Anonymkode: 92c13...c59

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Fikk du ikke en klapp på skulderen? Er det det som er problemet?

Anonymkode: 92c13...c59

Tydeligvis 😅

Anonymkode: 0f1e3...189

  • Liker 1
Skrevet

Damer ass……..

Anonymkode: c1823...086

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...