AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #21 Skrevet 20. desember 2025 Jeg ville ha valgt et liv der du velger deg selv og dine behov. Lever ekte. Uavhengig om du finner en mann eller ei. Anonymkode: e8bf5...055 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #22 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Mannen vet det ikke, men jeg har ingen seksuell tiltrekning til han og han er kjedelig. Men, han er trygg og vi samarbeider bra. Tror ingen merker noe spesielt. Bare jeg som drømmer om å ha en mann jeg kan tiltrekkes av og finne på litt mer med. Barna er ungdommer, så jeg trenger egentlig ikke holde sammen for de, men orker ikke skuffe de. Flere her inne som føler noe likt? Anonymkode: 72d7d...326 Kanskje det er du som er kjedelig og forutsigbar i sengen? Anonymkode: 718ae...0c7
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #23 Skrevet 20. desember 2025 Jeg har det helt likt. Er med mannen pga barna. Men det siste året har jeg funnet meg en elsker og vi har sinnsyk sex og jeg får så mye kjærlighet Anonymkode: 3cc63...72b
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #24 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Nei, vi har ikke det. Har ikke helt tro på at det hjelper . Vi snakker godt sammen om at jeg kjeder meg, at jeg føler han tar lite initiativ til å finne på noe osv. Han sier han prøver, men at personligheten hans er sånn. Det vi ikke har snakket om er at jeg ikke er fysisk tiltrukket av han, og det hjelper det vel lite å snakke. ts Anonymkode: 72d7d...326 Dere høres uinspirerte ut begge to. Her må begge ta ansvar! Bryt opp gamle mønstre og prøv noe nytt. Kan det være at dere finner tilbake til fellesskapet og «glemte» positive sider og egenskaper hvis dere gjør noe sammen? Kan feks være svingkurs, matlagingskurs, PT-timer sammen, begynne på Crossfit sammen eller løp sammen. Hva med skyting og jakt? Kor, Ju Jitsu, crawlekurs? Ett eller annet nytt og spennende. Tenk utenfor boksen og velg en aktivitet som dere begge har forutsetninger for å kubbe mestre. Ikke vits med kor hvis den ene er tonedøv… Nå er det jul og dere får forhåpentligvis noen fine dager hvor dere kan snakke sammen. Tema kan jo være hva dere ønsker fremover for dere to felles. Ikke snakk om hva du ønsker at han skal endre, eller at du synes han er kjedelig, men om hva du ønsker at dere to gjør sammen for at begge kan få litt ny inspirasjon og ha det gøy og fint sammen. Ikke forvent at han skal ha alle svar på stående fot. Gi ham tid til å tenke. Sammen kan dere ha «prosjekt 2026» med mål om mer gøy og morro for dere to sammen. Hvis han blånekter og ikke bidrar selv etter å ha fått litt tid til å tenke seg om, så blir det vanskelig da… Men hvis han er med på «prosjekt 2026», så ville jeg forsøkt noe sånt. Hvis dere begge to er særdeles aktive og har fullt opp med egne fritidsaktiviteter, så blir det kanskje vanskelig å starte noe nytt sammen. Men oppfatter det slik at iallefall han sitter mye i sofaen? Anonymkode: 45b11...03c 2 2
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #25 Skrevet 20. desember 2025 Jeg gikk fra det trygge til å leve alene med barn annenhver uke og økonomi som såvidt strekker til , jeg ville nok ikke gjort det samme en gang til . Jeg tente heller ikke på mannen på noen som helst måte lenger , men jeg har mistet en partner , hans familie og all trygghet . Anonymkode: 15c92...efc 3
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #26 Skrevet 20. desember 2025 Du har ett liv. Hvordan vil du se tilbake på hvordan du levde det livet? Jeg skilte meg. Giftet meg for ung og visste ikke hva jeg egentlig så for meg eller trengte i en partner. Det gikk greit inntil vi fikk barn og han viste seg å være udugelig som partner og far. Jeg mistet alle følelsene for han og tilslutt måtte vi jo bare innse at vi gjorde hverandre ulykkelig. Da han flyttet ut så var det som å kjenne sola i ansiktet igjen for første gang på år. Samme gjaldt barnet. Han blomstret når det bare ble oss to. Jeg fikk en helt ny livsgnist. Og 7 mnd senere møtte jeg verdens fineste mann. Nå har vi kjøpt hus sammen og gifter oss til neste år 🥰🥂 Anonymkode: 339ed...c6f 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #27 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Nei, vi har ikke det. Har ikke helt tro på at det hjelper . Vi snakker godt sammen om at jeg kjeder meg, at jeg føler han tar lite initiativ til å finne på noe osv. Han sier han prøver, men at personligheten hans er sånn. Det vi ikke har snakket om er at jeg ikke er fysisk tiltrukket av han, og det hjelper det vel lite å snakke. ts Anonymkode: 72d7d...326 Hvis man vil gi det et forsøk, så kan man det. Terapi handler ikke bare om å snakke. Det handler om å forstå hva som ligger bak ordene - og lytte , ikke bare høre. Men, det kan også være fysiske aktiviteter. Samarbeide om problemløsning for å kjenne på team-følelsen. Reise avsted og gjøre romantiske, fysiske ting og se om gnisten kan tennes igjen osv. Mrn ja, man må faktisk ønske dette da… Hvis ikke så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke bare går hver til sitt, og gir hverandre muligheten til å oppleve enten ny kjærlighet/nærhet, eller freden man har i sitt eget selskap. Jeg tror ikke et øyeblikk på at dette kan handle om økonomi, du er et voksent menneske - du kan forsørge deg selv dersom du går inn for det. Anonymkode: 47fe6...311 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #28 Skrevet 20. desember 2025 Jeg har tenkt på ungene i 20 år, og gjort alt for de, jeg har forsøkt å snakke med mannen, det er jeg som tar initiativ og foreslår ting , spør hva han ønsker, men han bare «vet ikke». Han jobber mye, sitter i sofaen og ser fotball og han blir med og går tur hvis jeg spør. MEN, han tar aldri noe som helst initiativ , han er av personlighet en som lever i nuet og er fornøyd med lite. Jeg er annerledes, jeg trenger mer stimuli, noe nytt og gjøre spennende ting. Han vet det, men klarer ikke å endre seg selv, ikke jeg heller. Så føler det er litt kjørt 😔 ts Anonymkode: 72d7d...326 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #29 Skrevet 20. desember 2025 Tenker du det er etisk greit, ts? Tenker du at du kan stå for avgjørelsen om at dine ønsker og behov er viktigere enn et annet menneske sin rett til å tilbringe livet med en partner som faktisk liker han, om den blir allment kjent blant slekt og venner? Anonymkode: 68985...b54
Amy71 Skrevet 20. desember 2025 #30 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg har tenkt på ungene i 20 år, og gjort alt for de, jeg har forsøkt å snakke med mannen, det er jeg som tar initiativ og foreslår ting , spør hva han ønsker, men han bare «vet ikke». Han jobber mye, sitter i sofaen og ser fotball og han blir med og går tur hvis jeg spør. MEN, han tar aldri noe som helst initiativ , han er av personlighet en som lever i nuet og er fornøyd med lite. Jeg er annerledes, jeg trenger mer stimuli, noe nytt og gjøre spennende ting. Han vet det, men klarer ikke å endre seg selv, ikke jeg heller. Så føler det er litt kjørt 😔 ts Anonymkode: 72d7d...326 Jeg valgte å heller leve alene enn å føle meg alene i forholdet. Eneste jeg angret på var at jeg ikke gikk ut av forholdet tidligere.
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #31 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Du har ett liv. Hvordan vil du se tilbake på hvordan du levde det livet? Jeg skilte meg. Giftet meg for ung og visste ikke hva jeg egentlig så for meg eller trengte i en partner. Det gikk greit inntil vi fikk barn og han viste seg å være udugelig som partner og far. Jeg mistet alle følelsene for han og tilslutt måtte vi jo bare innse at vi gjorde hverandre ulykkelig. Da han flyttet ut så var det som å kjenne sola i ansiktet igjen for første gang på år. Samme gjaldt barnet. Han blomstret når det bare ble oss to. Jeg fikk en helt ny livsgnist. Og 7 mnd senere møtte jeg verdens fineste mann. Nå har vi kjøpt hus sammen og gifter oss til neste år 🥰🥂 Anonymkode: 339ed...c6f Men det er noe helt annet. Her er det ikke snakk om udugelig far og mann. Anonymkode: 3aa01...c01
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #32 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Jeg har tenkt på ungene i 20 år, og gjort alt for de, jeg har forsøkt å snakke med mannen, det er jeg som tar initiativ og foreslår ting , spør hva han ønsker, men han bare «vet ikke». Han jobber mye, sitter i sofaen og ser fotball og han blir med og går tur hvis jeg spør. MEN, han tar aldri noe som helst initiativ , han er av personlighet en som lever i nuet og er fornøyd med lite. Jeg er annerledes, jeg trenger mer stimuli, noe nytt og gjøre spennende ting. Han vet det, men klarer ikke å endre seg selv, ikke jeg heller. Så føler det er litt kjørt 😔 ts Anonymkode: 72d7d...326 Men dersom barna også er store nå, så forstår jeg ikke helt hva som holder deg igjen? Dere behøver jo ikke bli uvenner, mange brudd som dette i voksen alder er tilnærmet dramafrie. Ingen utroskap, vold, økonomiske problemer etc som ligger til grunn, bare erkjennelsen av at man defacto ikke er et par lenger. Anonymkode: 47fe6...311
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #33 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Har det sånn selv, men barna mine er yngre. Har faktisk vært separert fra mannen pga utroskap fra han, men hatet å være ha barna bare annenhver uke. Og det gikk dårlig økonomisk. Gikk tilbake da han hadde levd livet for ungene sine skyld, men tenner ikke på han. Han har så mange dårlige sider, men er en trygghet, selv om han har vært utro. Anonymkode: b644d...07e Tradwife drømmen 🤩 Anonymkode: 55960...4de
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #34 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har tenkt på ungene i 20 år, og gjort alt for de, jeg har forsøkt å snakke med mannen, det er jeg som tar initiativ og foreslår ting , spør hva han ønsker, men han bare «vet ikke». Han jobber mye, sitter i sofaen og ser fotball og han blir med og går tur hvis jeg spør. MEN, han tar aldri noe som helst initiativ , han er av personlighet en som lever i nuet og er fornøyd med lite. Jeg er annerledes, jeg trenger mer stimuli, noe nytt og gjøre spennende ting. Han vet det, men klarer ikke å endre seg selv, ikke jeg heller. Så føler det er litt kjørt 😔 ts Anonymkode: 72d7d...326 Nå som barna er store og mindre avhengig av dere, kan du vel få dekket noe av dette selv? Hvor mye er du med venninner eller pleier egne hobbyer? Man skal selvsagt gjøre ting sammen som par, men det er alltid forskjeller mellom to mennesker, og de må man leve med. Mannen min har et større behov enn meg for å være ute og blir lettere rastløs. Så han drar iblant på golftur alene. Anonymkode: d5fb8...1a9 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #35 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (På 19.12.2025 den 18.50): Mannen vet det ikke, men jeg har ingen seksuell tiltrekning til han og han er kjedelig. Men, han er trygg og vi samarbeider bra. Tror ingen merker noe spesielt. Bare jeg som drømmer om å ha en mann jeg kan tiltrekkes av og finne på litt mer med. Barna er ungdommer, så jeg trenger egentlig ikke holde sammen for de, men orker ikke skuffe de. Flere her inne som føler noe likt? Anonymkode: 72d7d...326 Som barn av foreldre som holdt sammen for barna, så kan jeg si at det er ikke noe enklere for barna at foreldrene skilles når barna er fylt 18 år f.eks. Mine foreldre holdt sammen til yngste var 19, og flyttet ut. De burde heller gått fra hverandre 10-15 år tidligere syns vi barna. De hadde hatt det bedre hver for seg i sine egne liv. Anonymkode: 0fe08...5dc 2
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 #36 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Men det er noe helt annet. Her er det ikke snakk om udugelig far og mann. Anonymkode: 3aa01...c01 Gjør han seg lykkelig? Er du lykkelig med han? Ett liv. Anonymkode: 339ed...c6f 1
Rødvinsfilosofen Skrevet 21. desember 2025 #37 Skrevet 21. desember 2025 AnonymBruker skrev (På 19.12.2025 den 18.58): Hva om du ikke finner den mannen og så har du Brutt opp en familie for så lite Anonymkode: 4324d...f84 AnonymBruker skrev (På 20.12.2025 den 10.20): Når mødre tenker mer på kuk enn ungene… Anonymkode: b063b...325 Hadde heller sett at mannen dumpet meg fremfor å tvinge seg til pliktsex resten av livet… Fullt mulig at TS er overbevisende nok til å få mannen sin til å tro at hun er seksuelt tiltrukket av ham, men kanskje han har merket det for lengst, men «tar det han får». Sex er ikke alt, men å være i 40-50-årene og skulle «gi opp sex» er et veldig stort offer. Både for TS og for mannen.
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2025 #38 Skrevet 21. desember 2025 Gjør som mange andre. Finn deg en på si når du trenger å piffe ting litt opp. Gjør det stadig vekk selv med menn som har kone/samboer. Anonymkode: 63392...3ed
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2025 #39 Skrevet 21. desember 2025 AnonymBruker skrev (På 20.12.2025 den 20.30): Som barn av foreldre som holdt sammen for barna, så kan jeg si at det er ikke noe enklere for barna at foreldrene skilles når barna er fylt 18 år f.eks. Mine foreldre holdt sammen til yngste var 19, og flyttet ut. De burde heller gått fra hverandre 10-15 år tidligere syns vi barna. De hadde hatt det bedre hver for seg i sine egne liv. Anonymkode: 0fe08...5dc Signerer denne etter samme opplevelse. Anonymkode: ab332...5ef
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå