Er dette urealistisk å forvente av foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Den rådgiveren som til et barnebarn foreslår å spørre bestefar om å ta opp seniorlån, bør få sparken. Egentlig så tror jeg ikke noe på det, jeg tror det er denne storforlangende, urimelig studenten som har lansert ideen og at «rådgiver» har samtykket i at det er en mulighet.

Anonymkode: 16d1f...ded

Det er jo helt vanlig? Om det er for og hjelpe generasjonene under eller for og reise rundt og ha ekstra penger. 

Anonymkode: 85453...958

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo helt vanlig? Om det er for og hjelpe generasjonene under eller for og reise rundt og ha ekstra penger. 

Anonymkode: 85453...958

Poenget er vel at rådgiveren ikke skal foreslå det til noen som ikke har noe med det 🤔 

[Aureka]

Jeg forstår at du reagerer på det du opplever som forskjellsbehandling. 

Jeg har lest flere av innleggene, men ikke alle. 

Du ønsker å kjøpe leilighet, men har begrenset inntekt fordi du er student og jobber deltid. Du sier ikke noe om hvor langt studieløp du har og når du kan forvente å være i heltidsstilling. 

Du ønsker å kjøpe i Oslo.

U t i fra det du skriver så virker det som at du ikke har spart opp noe egenkapital, men at du klarer å betale markedspris på husleie i Oslo

Mor har tidligere hjulpet andre søsken som kausjonist og kjøpt sekundærbolig. Du sier at dette er flere år siden samtidig sier du at ett søsken nylig har blitt tilbudt hjelp fra bestefar da vedkommende var i en boligprosess.

Banken foreslår at dere kan spørre bestefar om seniorlån. Mor vil ikke involvere bestefar og du synes at det er dumt og lurer på om du er kravstor. 

Til det du spør om. Ja, jeg synes det er kravstort at du forventer at bestefar skal bli involvert. Selv ville jeg hverken ønsket at noen skulle tatt opp seniorlån for meg eller mine, ei heller vurdert det. Ikke i det hele tatt! At han tilbød seg å se på muligheter for et annet barnebarn, betyr ikke at de takket ja til det. Og hva bestod tilbudet av? Var det et lån som barnebarnet skulle betale renter og avdrag på, hvor stort var det, var det som kausjonist eller medlånetager? Og hvordan er betalingsevnen til barnebarnet?

Du sier heller ikke noe om hvor gammel bestefar er, men et sted skriver du noe om at han fremdeles jobber. Et seniorlån betyr at det hverken betales renter eller avdrag, men at dette legges til lånet. Totalt er dette dyrere enn alle andre lån. Et seniorlån innfris når boligen selges og dersom lånet med renter og avdrag har rullet og gått i  feks 20 år, så kan det bli store summer. Summen trekkes da i fra salget på boligen og innskrenker da selvfølgelig verdien/arven for alle. I tillegg så kan man ikke ta noen andre lån enn dette lånet. Det er altså noen bindinger og konsekvenser med dette lånet som er begrunnelsen for at jeg aldri villet ønsket det for noen av mine. Å ta opp et seniorlån for eget forbruk er noe helt annet, men å gi det til andre? Nei.

Du sier at du føler deg dårligere behandlet enn andre søsken og det er ingen god følelse. Så må du spørre deg om det er sant? Har jeg misforstått når det virker som at mor også vil stille opp for deg ? At hun har tilbudt seg å være kausjonist, være medlånetaker osv? Men at hun setter foten ned for at bestefar skal ta opp seniorlån? Hvis det er det siste som gjør at du føler deg urettferdig behandlet, så gir jeg deg ikke medhold på det altså. 

Du spør ikke om andre råd og forslag, men jeg gir deg noen likevel, så ser du bare bort i fra dem dersom det ikke passer. 

Hvor langt ut fra Oslo sentrum er du villig til/mulig for deg å bo? Er du litt handy og kan pusse opp noe selv? En litt sliten leilighet på feks Linderudsletta er overraskende ikke så galt. Kan du og din mor klare et lån på litt over 3 mill, så kan det være muligheter, det samme ved Østmarka. Eller hva med Vestby eller Holmlia? Gode og raske togforbindelser gjør reiseveien kortere enn hva det var tidligere. Jeg ville tenkt mindre på beliggenhet, men mer på fokus ofr å sikre bolig for deg og hunden og samtidig komme inn på boligmarkedet. Det er mindre gunstig med sekundær bolig nå enn hva det var tidligere, det har blitt vesentlig dyrere med hensyn til skattefradrag osv. Det er noe av grunnen til at boligmarkedet i Oslo området har blitt så vanskelig. Det er færre leieboliger på markedet enn tidligere fordi flere har solgt sine da det ble for dyrt å eie sekundærbolig. Det kan være noe av grunnen til at din mor ikke klarer en sekundærbolig nå, men kan dere sammen med banken se på noen løsninger slik at du på et vis står som eier av selve boligen? Videre gjelder det å være litt kreativ. Hvis dere kan få tak i en tre-roms leilighet så kan du også leie ut et rom. Er du villig til det? Hvis du har en leietaker på papiret som sier at vedkommende skal flytte inn hos deg og betale leie før dere kjøper boligen, så blir kravet fra banken mindre.  Har du noen venner som trenger et sted å bo og som potensielt vil leie hos deg, så benytt dette. Når salget er i havn så kan du faktisk finne en annen leietaker.  Et annet alternativ er å kjøpe sammen med en venn. Med gode kontrakter er dette også en mulig. Du kommer da inn på boligmarkedet og selv om dere skulle selge etter et par år, så har du sannsynligvis en egenkapital som gjør det lettere å kjøpe ny bolig. 

Masse lykke til og håper virkelig at du finner noen gode løsninger for deg og hunden din. Må legge til at jeg ikke er det minste bekymret for hunden og forstår ikke at andre her på forumet kan skrive noe sånt. 

 

 

[AnonymBruker]

Det er også en mulighet at du kan få en stor EK via bestefars bolig/seniorlån, men at du betaler rentene på det. Det vil være helt utenom alt som går inn i utregnet budsjett for deg, så det vil ikke spille noen rolle for banken. Den eneste rollen det vil spille er at bestefar og moren din har tillit til at du betaler unna rentene. 
Det er logisk at mor avslår seniorlån fordi det er en ordning laget av banken for å skvise penger ut av pensjonistene og boligene deres. 

For øvrig bør dere i familien gjør et stor og overordnet utregning på hvor mye søsken har fått. Da ikke hjelp, men penger fått. Dekket søsken selv alle utgifter på sekundærboligen hen fikk leie? Eller solgte til slutt moren din for en sum som var lavere? Altså sånn at hun tok litt av lånet/gav bort penger. 

Anonymkode: 78cc5...60d

[itiswhatitis]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei, Jeg skriver anonymt om en familie jeg kjenner, fordi jeg ønsker et utenfra-blikk. 

Person A i slutten av 30-årene, må snart flytte ut fra leiligheten hen leier i Oslo. Hen har hund, singel, har hund og studerer ved siden av deltidsjobb. Boligmarkedet i Oslo gjør det nesten umulig for A å komme inn på egenhånd. Leiemarkedet er også tøft: mange om benet og dyre leiepriser, i tillegg at mange ikke godtar hund.

Mor til A eier en gjeldsfri leilighet verdt mange millioner, bestefar eier også en gjeldsfri bolig verdt langt mer, og begge har en trygg økonomi og god pensjon. Søskenene til A har tidligere fått hjelp av mor i form av kausjon, egenkapital og mor har tidligere kjøpt sekundærbolig det ene søskenet leide. A har aldri fått tilsvarende hjelp. A spurte om moren kunne undersøke muligheten for at hun kjøpe sekundærbolig som A kunne leie til markedspris. A har ikke mulighet til å stå som medlåner da banken ikke godtar situasjonen hen står i med studier og deltidsjobb. Banken ga et låneanslag som ikke er nok til å dekke kjøpesummen, men rådgiveren foreslo at bestefaren kunne ta opp et mindre seniorlån. Dvs. noe som ikke gir bestefaren løpende kostnader, han trenger ikke å nedbetale noe, det trekkes fra arv senere.  Frigjøringen av forskudd på arv kunne de da bruke som egenkapital og da få nok til å kjøpe en sekundærbolig. Mor ønsker ikke å involvere bestefar, selv om han har for kort tid siden tilbød seg å være kausjonist for et barnebarn da hen skulle kjøpe.

A ble veldig lei seg fordi hen føler alle andre i familien har fått hjelp, de eier boliger nå, og hen er nå den eneste i familien som står uten boligmuligheter. Hen har og vanskeligheter med å finne seg leiebolig selv pga. hund og presset og dyrt leiemarked. Moren mener hun har gjort det hun for å hjelpe. 

Hva tenker dere? Er det urealistiske forventninger fra A? Er det forståelig at moren ikke vil involvere bestefar? Hva ville dere ha tenksom dere stod uten reel mulighet til å kjøpe, mens alle andre i familien er etablert med bolig og tidligere fått hjelp til å komme inn på markedet? 

Anonymkode: 65f7b...c5d

Nei ærlig talt. Seniorlån? Slutt. 

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fint at du leste det på nytt. Likevel ser vi at du fortsatt svarer og nevner en del ting som ikke stemmer med beskrivelsen vi har beskrevet. Du spurte i stad: Kanskje A har fått mye økonomisk hjelp tidligere? Vi kan svare kort og konkret: nei, det er ingen andre elementer her som ikke blir nevnt. Det er ingen informasjon vi holder tilbake.  A har ikke fått noen økonomisk hjelp tidligere, A er en veldig pålitelig leietager, men A har ikke muligheten til å komme inn på markedet alene. Dette er første gang A har bedt om noe som kan minne om økonomisk hjelp. A har funn innsikt, fordi de var i en prosess med banken om å få et boliglån for sekundærbolig. Familien har absolutt råd til det.  Bestefaren tilbød seg å hjelpe broren, men det endte med at han ikke trengte. Arv, økonomisk uansvarlighet eller forventninger om å bli "kjøpt ut", er ikke temaer vi har introdusert. Situasjonen handler om opplevelsen av ulik behandling og kommunikasjon. Det er mulig vi har så ulikt utgangspunkt på hva som faktisk står her, og da opplever vi bare tråden ulik. 

Anonymkode: 65f7b...c5d

Igjen, jeg spør egentlig ikke om noe som helst, det at jeg nevner tidligere økonomisk hjelp, uansvarlighet, m.m. er kun forslag til grunner til at familien ikke ønsker å hjelpe, som det kanskje kunne være verdt å reflektere over. Siden du hardnakket påstår at "A" ikke er deg, men en venn av deg, er det vel vanskelig for deg å vite 100% sikkert at A aldri har fått noe særlig hjelp før, eller at A er så ansvarlig som hen påstår. Men nok om det, jeg har ikke full innsikt i situasjonen, og det har kanskje ikke du heller, venn av A, så da er det ikke mer å diskutere.

Så bestefar tilbød seg altså å hjelpe broren. Kan det tenkes at broren har barn, og at det kan være grunnen til at bestefaren syntes det var viktig å hjelpe? Eller kanskje broren har et bedre forhold til bestefar enn det A har? Det kan jo være verdt å reflektere litt over om det kan være grunner til at familien hadde mer lyst til å hjelpe broren, i stedet for å bare bestemme dere for at familien er urettferdig, og dett er dett. Eller - hva om bestefaren eller moren har sett litt nærmere på dette med seniorlån, kommet fram til at det var en elendig idé, er sjeleglade for at de ikke endte opp med den løsningen for broren, og har overhodet ikke lyst til å tilby en sånn løsning igjen.

Her er en kjempeidé: Kan ikke A bare spørre moren sin rett ut hvorfor hun ikke vil involvere bestefar? Så får dere jo vite om de har en god grunn til det.

Eller kanskje denne: Om A er så sikker på at bestefar kan og vil hjelpe, hvorfor kan hen ikke spørre bestefar selv? Eller er det en sånn mystisk bestefar som bare moren til A har kontakt med?

Jeg vil jo si det er meget spesielt å være nesten 40 år gammel, og for det første henge i skjørtet til mamma og forvente at hun løser økonomiske problemer, og så i tillegg ikke engang evne å selv ta en prat med en av personene dere ønsker hjelp fra.

Av temaer du mener jeg har tatt opp som du ikke selv har introdusert: Arv tok du faktisk opp selv, siden seniorlånet vil gå ut over arven - dere ønsker å benytte dere av bestefars økonomiske kapasitet/"arv" i god tid før bestefar er i jorden. Tankene om mulig økonomisk uansvarlighet tok jeg opp av ganske åpenbare grunner, så ja, that one's on me. Forventninger om å bli kjøpt ut har jeg ikke tatt opp overhodet, så hvor du fisket den opp fra aner jeg ikke.

Hvis situasjonen virkelig handler om opplevelsen av ulik behandling og kommunikasjon, kan den løses ved å *simsalabim* faktisk kommunisere med de som er involvert. Kanskje vil A til og med føle seg mer rettferdig behandlet dersom hen tar en ordentlig prat med moren og får en ordentlig begrunnelse. Såpass bør en 40-åring klare.

Endret 4. desember av kommodevaran

[Knirke]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for bekymringen om hunden og at du tenker på han. Men ikke uroe deg, hunden har det beste hundelivet han kan ha. Med gode lange turer hver dag, sjelden lenge alene og en eier som elsker han over alt på jord. Både moren min og bestefaren er og single og har jobb og forpliktelser, men moren har hund hun også, så kan dele bekymringen videre med henne om hennes hund.

 Det er forøvrig fascinerende hvordan du klarer å gjøre deg så komfortabel med å dømme en totalt fremmed basert på noen linjer du har misforstått. Du vet ingenting om livet til A, valgene A har tatt , eller hunden. Men likevel sitter du her slenger ut antagelser som om det var fakta. Jeg synes ikke synd på hunden, men jeg synes synd på deg som må tråkke på andre for å føle deg bedre. Det er ikke vi som avslører noe om livet vårt her, det er du som avslører mye om ditt. Hunden har det helt perfekt. Godt at livet mitt ikke er ditt prosjekt. 

Anonymkode: 65f7b...c5d

Du er ikke akkurat bedre selv til å slenge ut antagelser og dømme andre. Det var du som spurte, og du likte ikke svarene du fikk, så da fikk du piggene ut med en gang. 

Tenk at jeg brukte flere minutter av livet mitt på å gidde å svare en sånn ufyselig person. Takk for meg.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 time siden):

Du er ikke akkurat bedre selv til å slenge ut antagelser og dømme andre. Det var du som spurte, og du likte ikke svarene du fikk, så da fikk du piggene ut med en gang. 

Tenk at jeg brukte flere minutter av livet mitt på å gidde å svare en sånn ufyselig person. Takk for meg.

Du trodde du hjalp med å antyde at hunden ikke har det bra og at det er synd på den? Ok, takk for at du brukte minuttene på å svare det. Trodde et svar fulgte en problemstilling eller et spørsmål, og klarer ikke helt å se hvor du får spørsmålet/problemstillingen om det er synd på hunden fra. Takk for deg ja. 

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (6 timer siden):

Igjen, jeg spør egentlig ikke om noe som helst, det at jeg nevner tidligere økonomisk hjelp, uansvarlighet, m.m. er kun forslag til grunner til at familien ikke ønsker å hjelpe, som det kanskje kunne være verdt å reflektere over. Siden du hardnakket påstår at "A" ikke er deg, men en venn av deg, er det vel vanskelig for deg å vite 100% sikkert at A aldri har fått noe særlig hjelp før, eller at A er så ansvarlig som hen påstår. Men nok om det, jeg har ikke full innsikt i situasjonen, og det har kanskje ikke du heller, venn av A, så da er det ikke mer å diskutere.

Så bestefar tilbød seg altså å hjelpe broren. Kan det tenkes at broren har barn, og at det kan være grunnen til at bestefaren syntes det var viktig å hjelpe? Eller kanskje broren har et bedre forhold til bestefar enn det A har? Det kan jo være verdt å reflektere litt over om det kan være grunner til at familien hadde mer lyst til å hjelpe broren, i stedet for å bare bestemme dere for at familien er urettferdig, og dett er dett. Eller - hva om bestefaren eller moren har sett litt nærmere på dette med seniorlån, kommet fram til at det var en elendig idé, er sjeleglade for at de ikke endte opp med den løsningen for broren, og har overhodet ikke lyst til å tilby en sånn løsning igjen.

Her er en kjempeidé: Kan ikke A bare spørre moren sin rett ut hvorfor hun ikke vil involvere bestefar? Så får dere jo vite om de har en god grunn til det.

Eller kanskje denne: Om A er så sikker på at bestefar kan og vil hjelpe, hvorfor kan hen ikke spørre bestefar selv? Eller er det en sånn mystisk bestefar som bare moren til A har kontakt med?

Jeg vil jo si det er meget spesielt å være nesten 40 år gammel, og for det første henge i skjørtet til mamma og forvente at hun løser økonomiske problemer, og så i tillegg ikke engang evne å selv ta en prat med en av personene dere ønsker hjelp fra.

Av temaer du mener jeg har tatt opp som du ikke selv har introdusert: Arv tok du faktisk opp selv, siden seniorlånet vil gå ut over arven - dere ønsker å benytte dere av bestefars økonomiske kapasitet/"arv" i god tid før bestefar er i jorden. Tankene om mulig økonomisk uansvarlighet tok jeg opp av ganske åpenbare grunner, så ja, that one's on me. Forventninger om å bli kjøpt ut har jeg ikke tatt opp overhodet, så hvor du fisket den opp fra aner jeg ikke.

Hvis situasjonen virkelig handler om opplevelsen av ulik behandling og kommunikasjon, kan den løses ved å *simsalabim* faktisk kommunisere med de som er involvert. Kanskje vil A til og med føle seg mer rettferdig behandlet dersom hen tar en ordentlig prat med moren og får en ordentlig begrunnelse. Såpass bør en 40-åring klare.

Gjentar: det er ingen elementer som er utelatt. Ingen søsken med barn. Det er ikke meningen å fornærme deg på noe vis. Det er bare at vi lurer ikke på om vi skal spørre bestefar selv. Kort: antagelser, overdrivelser og spydigheter som "såpass bør en 40-åring klare", "mystisk bestefar," "meske seg i arv", "god tid før bestefar er i jorde", "simsalabim". Og det er nok engang flere ting du misforstår og ikke har fått med deg. Det er sånn at familien har ønsket å hjelpe et søsken og ikke et annet. Det blir veldig vanskelig å debattere med som bruker retoriske virkemidler i forsøk på vinne en diskusjon og kommer med antagelser som ikke stemmer. Om du ønsker å debattere det som faktisk står av elementer, så ønsker vi gjerne å høre, om ikke så kan ikke vi forholde oss til noe du konstruerer i ditt eget hode. 

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

Aureka skrev (9 timer siden):

Jeg forstår at du reagerer på det du opplever som forskjellsbehandling. 

Jeg har lest flere av innleggene, men ikke alle. 

Du ønsker å kjøpe leilighet, men har begrenset inntekt fordi du er student og jobber deltid. Du sier ikke noe om hvor langt studieløp du har og når du kan forvente å være i heltidsstilling. 

Du ønsker å kjøpe i Oslo.

U t i fra det du skriver så virker det som at du ikke har spart opp noe egenkapital, men at du klarer å betale markedspris på husleie i Oslo

Mor har tidligere hjulpet andre søsken som kausjonist og kjøpt sekundærbolig. Du sier at dette er flere år siden samtidig sier du at ett søsken nylig har blitt tilbudt hjelp fra bestefar da vedkommende var i en boligprosess.

Banken foreslår at dere kan spørre bestefar om seniorlån. Mor vil ikke involvere bestefar og du synes at det er dumt og lurer på om du er kravstor. 

Til det du spør om. Ja, jeg synes det er kravstort at du forventer at bestefar skal bli involvert. Selv ville jeg hverken ønsket at noen skulle tatt opp seniorlån for meg eller mine, ei heller vurdert det. Ikke i det hele tatt! At han tilbød seg å se på muligheter for et annet barnebarn, betyr ikke at de takket ja til det. Og hva bestod tilbudet av? Var det et lån som barnebarnet skulle betale renter og avdrag på, hvor stort var det, var det som kausjonist eller medlånetager? Og hvordan er betalingsevnen til barnebarnet?

Du sier heller ikke noe om hvor gammel bestefar er, men et sted skriver du noe om at han fremdeles jobber. Et seniorlån betyr at det hverken betales renter eller avdrag, men at dette legges til lånet. Totalt er dette dyrere enn alle andre lån. Et seniorlån innfris når boligen selges og dersom lånet med renter og avdrag har rullet og gått i  feks 20 år, så kan det bli store summer. Summen trekkes da i fra salget på boligen og innskrenker da selvfølgelig verdien/arven for alle. I tillegg så kan man ikke ta noen andre lån enn dette lånet. Det er altså noen bindinger og konsekvenser med dette lånet som er begrunnelsen for at jeg aldri villet ønsket det for noen av mine. Å ta opp et seniorlån for eget forbruk er noe helt annet, men å gi det til andre? Nei.

Du sier at du føler deg dårligere behandlet enn andre søsken og det er ingen god følelse. Så må du spørre deg om det er sant? Har jeg misforstått når det virker som at mor også vil stille opp for deg ? At hun har tilbudt seg å være kausjonist, være medlånetaker osv? Men at hun setter foten ned for at bestefar skal ta opp seniorlån? Hvis det er det siste som gjør at du føler deg urettferdig behandlet, så gir jeg deg ikke medhold på det altså. 

Du spør ikke om andre råd og forslag, men jeg gir deg noen likevel, så ser du bare bort i fra dem dersom det ikke passer. 

Hvor langt ut fra Oslo sentrum er du villig til/mulig for deg å bo? Er du litt handy og kan pusse opp noe selv? En litt sliten leilighet på feks Linderudsletta er overraskende ikke så galt. Kan du og din mor klare et lån på litt over 3 mill, så kan det være muligheter, det samme ved Østmarka. Eller hva med Vestby eller Holmlia? Gode og raske togforbindelser gjør reiseveien kortere enn hva det var tidligere. Jeg ville tenkt mindre på beliggenhet, men mer på fokus ofr å sikre bolig for deg og hunden og samtidig komme inn på boligmarkedet. Det er mindre gunstig med sekundær bolig nå enn hva det var tidligere, det har blitt vesentlig dyrere med hensyn til skattefradrag osv. Det er noe av grunnen til at boligmarkedet i Oslo området har blitt så vanskelig. Det er færre leieboliger på markedet enn tidligere fordi flere har solgt sine da det ble for dyrt å eie sekundærbolig. Det kan være noe av grunnen til at din mor ikke klarer en sekundærbolig nå, men kan dere sammen med banken se på noen løsninger slik at du på et vis står som eier av selve boligen? Videre gjelder det å være litt kreativ. Hvis dere kan få tak i en tre-roms leilighet så kan du også leie ut et rom. Er du villig til det? Hvis du har en leietaker på papiret som sier at vedkommende skal flytte inn hos deg og betale leie før dere kjøper boligen, så blir kravet fra banken mindre.  Har du noen venner som trenger et sted å bo og som potensielt vil leie hos deg, så benytt dette. Når salget er i havn så kan du faktisk finne en annen leietaker.  Et annet alternativ er å kjøpe sammen med en venn. Med gode kontrakter er dette også en mulig. Du kommer da inn på boligmarkedet og selv om dere skulle selge etter et par år, så har du sannsynligvis en egenkapital som gjør det lettere å kjøpe ny bolig. 

Masse lykke til og håper virkelig at du finner noen gode løsninger for deg og hunden din. Må legge til at jeg ikke er det minste bekymret for hunden og forstår ikke at andre her på forumet kan skrive noe sånt. 

 

 

Tusen takk for et godt og reflektert svar! Om det står at bestefar jobber, så har vi skrevet feil og beklager det. Han er pensjonist og 90 år. Banken nevnte seniorlån som en mulighet for å gi noe arv på forskudd, og mente "mange gjorde det". Men vi har ingen forutsetninger for å si om banken overdrev eller noe slikt. Åpenhet for utenfor Oslo (også bykjernen), slike ting er vi absolutt åpne for. Det med å leie ut et rom har vi ikke tenkt på, men et veldig godt forslag, takk! Tusen takk for gode tanker og ikke minst for at du klarer å se at hunden har det veldig godt og ikke er en del av problemet her ...  

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

Person A er snart 40 år og har hund. Hvorfor har A hund? Det er et pengesluk uten like samt gjør en uatraktiv på leiemarkedet. 

Jeg tenker at bestrfar uansett må holdes utenfor dette.

Anonymkode: d1a44...5e6

[SynneD]

Det er ikke samme marked som for noen år siden, det er både mye dyrere og skattleggingen av sekundærboliger og utleie er høyere (det er jo en grunn til at det er solgt ekstremt mange utleieboliger de siste årene, det er blirr mye mindre gunstig å leie ut). Så det er ikke så lett å sammenligne en sekundørbolig tildligere og nå. Det virker jo også som om denne sekundøæboligen er solgt siden det ikke er aktuelt å leie den, antar det er en grunn til det valget? 

Siden det virker som om du tror seniorlån er gratis så la oss begynne der - det er det overhodet ikke. Renten er alltid høyere enn vanlig boliglån, KLP feks har 6,6% rente på sitt seniorlån. Så er det jo et spørsmål om hva mor har av egenkapital eller oppsparte midler - vet du det?  Ser at hun får et for lavt låneanslag til å kunne kjøpe det som er aktuelt, så sansynligvis er det snakk om at hun må ha mye lån for å kjøpe sekundærbolig.

Ser du ser for deg å leie for markedspris. Jeg tenker at du må se på om det er realistisk for deg å dekke inn deres løpende utgifter på boliglån og seniorlån, iitilegg til løpende utgifter på boligen? Sannsynligvis så kommer utgiftene mor og bestefar har på boligen til å være høyere enn vanlig markedspris, i tillegg til at de må betale skatt på sekundærbolig (som beregnes på 100% av markedsverdi) og 22% skatt på evt overskudd av leie.

Jeg tenker jo det er viktig at du tar et reelt blikk på hva som er mulig for deg å betale av utgifter. For en toroms kan det jo fort være snakk om 15 - 25 000 i lånekostnader, 3000 - 6000kr i fellesutgifter, kanskje 500-1500kr i strøm, itilegg til forsikring. Jeg tenker jo fort at det reelle her er at du må vente med å kjøpe til du er ferdig å studere - og da har vel slik jeg skjønner det din mor tilbudt å være kausjonist som hun har med de andre?  

[AnonymBruker]

SynneD skrev (4 minutter siden):

Det er ikke samme marked som for noen år siden, det er både mye dyrere og skattleggingen av sekundærboliger og utleie er høyere (det er jo en grunn til at det er solgt ekstremt mange utleieboliger de siste årene, det er blirr mye mindre gunstig å leie ut). Så det er ikke så lett å sammenligne en sekundørbolig tildligere og nå. Det virker jo også som om denne sekundøæboligen er solgt siden det ikke er aktuelt å leie den, antar det er en grunn til det valget? 

Siden det virker som om du tror seniorlån er gratis så la oss begynne der - det er det overhodet ikke. Renten er alltid høyere enn vanlig boliglån, KLP feks har 6,6% rente på sitt seniorlån. Så er det jo et spørsmål om hva mor har av egenkapital eller oppsparte midler - vet du det?  Ser at hun får et for lavt låneanslag til å kunne kjøpe det som er aktuelt, så sansynligvis er det snakk om at hun må ha mye lån for å kjøpe sekundærbolig.

Ser du ser for deg å leie for markedspris. Jeg tenker at du må se på om det er realistisk for deg å dekke inn deres løpende utgifter på boliglån og seniorlån, iitilegg til løpende utgifter på boligen? Sannsynligvis så kommer utgiftene mor og bestefar har på boligen til å være høyere enn vanlig markedspris, i tillegg til at de må betale skatt på sekundærbolig (som beregnes på 100% av markedsverdi) og 22% skatt på evt overskudd av leie.

Jeg tenker jo det er viktig at du tar et reelt blikk på hva som er mulig for deg å betale av utgifter. For en toroms kan det jo fort være snakk om 15 - 25 000 i lånekostnader, 3000 - 6000kr i fellesutgifter, kanskje 500-1500kr i strøm, itilegg til forsikring. Jeg tenker jo fort at det reelle her er at du må vente med å kjøpe til du er ferdig å studere - og da har vel slik jeg skjønner det din mor tilbudt å være kausjonist som hun har med de andre?  

Hei, mye av det du skriver om bygger på antagelser og regler som ikke gjelder i denne konkrete situasjonen (kan du ha skumlest litt, både her og på reglene?).  Først: det handler ikke om å sammenligne marked "før og nå" det handler om ulik praksis internt i familien. Det er ingen som lurer ikke på noe om prisstigning. - Hvor får du oppfatningen av at "du tror seniorlån er gratis" fra? Mener vi hele tiden har sagt og gjort det klart på et seniorlån i dette faktiske scenarioet innebærer, og at det var et forslag fra banken. Mener vi og har vært tydelige på at det kanskje ikke er den beste løsningen. Uansett seniorlånet var et forslag fra banken om å løsrive forskudd på nærstående arv. Altså: ingen løpende utgifter, men forskudd på nærstående arv. Men igjen: det er heller ikke det vi spør om.

Mor har allerede fått innvilget en lånetilbud, det betyr at banken da har vurdert både egenkapitalen og betalingsevnen hennes (som alltid ved et boliglån), så hva mener du egentlig her med av oppsparte midler osv. Det er jo allerede bakt inn i hva banken tilbyr? Det ligger inne i vurderingen ved et tilbud. 

Du nevner skatt, og overskudd av leie. Det er riktig at man skatter av overskuddet, etter alle fradrag ja,  dvs. strøm, vedlikehold, renter trekkes, kommunale avgifter, felleskostnader trekkes fra. Så i et reel scenario la oss si moren måtte ha skattet 22% av et overskudd på kanskje rundt 30 tusen, så har man også verdistigning på boligen (sekundærbolig har aldri gitt negativ avkastning på langt over 10 år i Oslo), skattefradrag man får av å ha lån. Å fokusere kun på 22% uten å ta med helheten, gir noe skjevt bilde uten å ta med resten av regelverket og økonomen rundt. Videre er skattereglene for utleie til nærstående annerledes, men det vet du sikkert om, du kunne jo så mye om seniorlån som vi ikke visste om. Dermed vil sannsynlig beskatningen bli nokså liten, da løpende kostnader ved sekundærboliger sannsynligvis vil spise opp et evt. overskudd. Og igjen: bestefar kommer ikke til å ha noen løpende utgifter ved et evt. lån. 

 Du nevner et reelt blikk, vi tror vi kanskje vi bare må oppfordre deg til det samme. Ikke legg inn antagelser som ikke stemmer, ikke kom med enkeltregler og fakta,  uten å samtidig komme med det helhetlige bildet. Det blir veldig misvisende. Nesten som å si: det regner, du blir klissvåt! Uten å ta hensyn til den faktiske situasjonen: jeg står både under tak og og har med paraply. Regn gjør deg absolutt våt, men tar man med den faktiske situasjonen så blir kanskje situasjonen annerledes. Konklusjonen din blir feil. 

Og nei: ingen tilbud om kausjonist, og er heller ikke bare kausjonist som tidligere familie har fått hjelp med. 

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

HEN i dette tilfellet definerer seg som non binær, asiatisk mann som trives best utkledd som en katt men i passet så er det en 30 år gammel hvit mann

Anonymkode: d1618...5ef

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men ut i fra det jeg har lest stemmer det ikke at «person A» ikke har fått tilbud om hjelp, i og med at vedkommendes mor har kontaktet banken for å forsøke å få lån til ny sekundærbolig, men ikke fått innvilget høy nok lånesum. At A selv ikke får lån er jo fordi vedkommende er student med deltidsjobb, i en alder av snart 40 år. 

Her har altså mor forsøkt å hjelpe A, men A er faktisk skyld i egen situasjon selv. Å be bestefaren ta opp et lån er hinsides all fornuft. Her må A ta ansvar for situasjonen selv. I og med at A er student får h*n vente til h*n er ferdig med studiene, har fått seg fast fulltidslån, og er i stand til å få boliglån selv. Da vil moren kanskje være i stand til å hjelpe A, ved å ta opp et mindre lån A kan benytte til egenkapital.

Fram til A er i stand til å få og betjene et boliglån, må h*n innse at h*n har satt seg i denne situasjonen selv, og slutte å tro at familien er ansvarlige for bosituasjonen til en middelaldrende student uten sparepenger. 

Anonymkode: acd7e...ea0

[AnonymBruker]

«A» (som vi alle skjønner er deg, TS) virker rett og slett entitled og ikke så rent lite aggressiv. Du fikk lite sympati og medhold i denne tråden, noe du sikkert hadde regnet med. Vel, sånn er det. Bli ferdig med studiene, få deg en jobb, spar egenkapital, kjøp bolig. Med andre ord - samme rekkefølge som de aller, aller fleste av oss (selv de som får hjelp av familie). Du må selv ta ansvar for at du nærmer deg 40, har ansvar for hund, er student OG skal bo i den dyreste byen i Norge.

Anonymkode: fe8b4...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kan du utdype og begrunne svaret ditt?

Anonymkode: 65f7b...c5d

Jeg er overrasket over at det i det hele tatt skulle være nødvendig, men joda, selvsagt. 

Å tilby økonomisk hjelp til bolig er en enorm(!) økonomisk risiko man løper, som vil kunne påvirke ens liv både økonomisk og med tanke på helse, som ved stress, bekymringer og potensielt anstrengte forhold til familiemedlemmer etc. 

Dersom man vurderer å tilby slik hjelp, så vil man naturligvis ta en risikovurdering av vedkommende som skal hjelpes.
- Hvordan håndterer vedkommende sin personlige økonomi?
- Tar vedkommende fornuftige livsvalg?
- Har vedkommende vist tegn til impulsivitet uten konsekvenstenkning?
- Er vedkommende fornuftig når det gjelder forbruk?
- Er vedkommende flink til å kommunisere åpent, ærlig og konfliktløsende? 

Kanskje du kan svare på disse spørsmålene TS for å belyse akkurat din situasjon litt bedre? Jeg merker jo at jeg blir litt skeptisk all den tid du flere ganger i tråden ser ut til å ha ignorert spørsmål om hvorvidt du er økonomisk fornuftig etc.

Anonymkode: 27422...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er overrasket over at det i det hele tatt skulle være nødvendig, men joda, selvsagt. 

Å tilby økonomisk hjelp til bolig er en enorm(!) økonomisk risiko man løper, som vil kunne påvirke ens liv både økonomisk og med tanke på helse, som ved stress, bekymringer og potensielt anstrengte forhold til familiemedlemmer etc. 

Dersom man vurderer å tilby slik hjelp, så vil man naturligvis ta en risikovurdering av vedkommende som skal hjelpes.
- Hvordan håndterer vedkommende sin personlige økonomi?
- Tar vedkommende fornuftige livsvalg?
- Har vedkommende vist tegn til impulsivitet uten konsekvenstenkning?
- Er vedkommende fornuftig når det gjelder forbruk?
- Er vedkommende flink til å kommunisere åpent, ærlig og konfliktløsende? 

Kanskje du kan svare på disse spørsmålene TS for å belyse akkurat din situasjon litt bedre? Jeg merker jo at jeg blir litt skeptisk all den tid du flere ganger i tråden ser ut til å ha ignorert spørsmål om hvorvidt du er økonomisk fornuftig etc.

Anonymkode: 27422...fb8

Ut fra spørsmålene dine: du ser for deg at personen dette gjelder er en eller annen impulsiv, ufør, rusmisbrukende problemfigur som bor under en bro og bruker alle pengene sine på spilleautomater (dog på bruker alle pengene mine på hund da derimot, det skal noen av dere ha). For det er hvert fall ikke det som står i trådstarter. Hvorfor: 1. Fordi spørsmålene dine er ikke relevant. 2. Det er ikke det vi spør om. Alt i situasjonen som er relevant er beskrevet. Det er ingenting mer som kan belyse situasjonen. Alle elementer står i beskrivelsen, og som du selv sier: du sier at det er ignorert flere ganger ganger i tråden at man ikke svarer det, det for det første for at det er irrelevant.  Og om du har lagt merke til det: så har du vel og lagt merke til at vi har skrevet gjentatte ganger at det er ingen andre faktorer, elementer som ikke har blitt gjort rede for som er relevante for saken.

Men bare for å rydde opp: ingen rus - ingen vold - ingen økonomisk uansvarlighet - ingen forbruksgjeld - ingen "impulsiv" livsstil - Ingen lukusforbruk (med unntak av hunden selvsagt).  Bare en helt normal, vanlig, oppegående voksen som må flytte ut av sin leiebolig. 

Det er fascinerende at du går rett til worst case-scenarioer som om dette var en sak for NAV, krisesenteret og gjeldsrådgivning, når det som faktisk står i tråden handler om helt vanlig person som må flytte ut av leieboligen sin.

Grunnen til ignorering av spørsmål og ville antagelser som: Spørsmål: "er hen økonomisk ansvarlig?" Ved et ja:  "Åja, økonomisk ansvarlig? Da burde jo hen ha gitt bort hunden sin for lengst og vært på boligmarkedet!" eller "hvis hen er så ansvarlig hvorfor eier ikke hen da?" Er svaret nei "Ja, da skjønner jeg hvorfor familien ikke vil hjelpe!" 

Årsaken til at vi rent konkret ikke ønsker å svare verken ja eller nei på eksempelvis "fornuftige livsvalg" er fordi da kommer dere og vrir og vender på det også. Og tvister videre i hodet deres om antagelser og teorier. Vi spør ikke om en vurdering av karakter eller om økonomisk håndtering? Vi lurer ikke på andre faktorer. Med andre ord: uansett hva man sier her så åpner det døren for mer spekulasjon og det blir vridd om til noe negativt basert på ting som ikke står i saken og/ eller representerer realiteten. Det handler ikke om en karakterbrist, impulskontroll eller livsstil. Det handler om opplevelsen av ulik behandling i en familie og vanskeligheter på et boligmarked, som nokså allment kjent, der helt "vanlige", "oppegående" mennesker i fulltidsstillinger og med masterutdannelse, og selv med egenkapital ikke kommer seg på markedet alene, uavhengig av hvor uansvarlig du evt. mener dem er. At du hopper til psykologiske diagnoser og økonomisk inkompetanse sier mer om din tolkning enn om realiteten. Du later som at å eie bolig = god moral, mens virkeligheten i 2025 er at: enorme mengder, ansvarlige, arbeidende voksne mennesker ikke kommer inn på boligmarkedet, nettopp fordi markedet er slik det er. 

Ønsker du å diskutere reelle fakta, velkommen!  Skal du og andre fortsette å stille spørsmål som passer bedre i en avrusningsjournal enn i helt vanlig familiesituasjon, så ja da blir nok spørsmålene og "svarene" deres videre ignorert. 

 

 

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

«A» (som vi alle skjønner er deg, TS) virker rett og slett entitled og ikke så rent lite aggressiv. Du fikk lite sympati og medhold i denne tråden, noe du sikkert hadde regnet med. Vel, sånn er det. Bli ferdig med studiene, få deg en jobb, spar egenkapital, kjøp bolig. Med andre ord - samme rekkefølge som de aller, aller fleste av oss (selv de som får hjelp av familie). Du må selv ta ansvar for at du nærmer deg 40, har ansvar for hund, er student OG skal bo i den dyreste byen i Norge.

Anonymkode: fe8b4...9e0

Den klassiske "du er entitled fordi du ikke spontant tryllet frem tre millioner i egenkapital og kjøpte bolig alene i Oslo"-analysen. Og du kaller en beskrivelse av situasjon for aggressivt er og interessant. Å svare konkret ville vi ha kalt det. Men takk for tipset om "bli ferdig med studier, få jobb og spar" skal absolutt dele det med andre som og finner boligmarkedet hardt. Spesielt til dem som har valgt Oslo som et moralsk feilvalg, og ikke et praktisk valg basert eksempelvis på studier, jobb, familie og slike ting, 

Anonymkode: 65f7b...c5d

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor «person A» har nevnt bestefar og bestefars økonomiske situasjon for banken i det hele tatt. Rådgivere har vel ikke som vane å komme på slike forslag uten at kunden selv har informert om at h*n har bestefar i live som er gjeldfri?

Anonymkode: cafd2...899